a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

6.1 Innledning

Leve HELE LIVET

Stavanger kommune må innrette tjenestene for å møte veksten i antall eldre og det økte behovet for helse- og omsorgstjenester som vi allerede nå ser konturene av. Omstillingsprogrammet Leve HELE LIVET videreføres i planperioden, og utvides gradvis til flere brukergrupper, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Gjennom aktivisering, hverdagsrehabilitering, opplæring og veiledning og velferdsteknologiske hjelpemidler, skal brukerne få støtte til å mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem. Målet er å gi bedre og billigere tjenester, og på den måten redusere behovet for heldøgns omsorg. Rådmannen vil i planperioden knytte forskning til evaluering av Leve HELE LIVET-satsingen for å få innsikt i hvilke effekter satsingen har på individ- og gruppenivå.

Leve HELE LIVET representerer nye måter å arbeide på for de ansatte i helse- og velferdstjenesten. Motivasjon og videreutvikling av de ansattes kompetanse er avgjørende for å lykkes. God samhandling mellom helse- og sosialkontorene, som koordinerer og forvalter de lovpålagte tjenestene, og helsepersonellet som utfører selve tjenesten, er også en forutsetning. Virksomhetslederne har et særskilt ansvar for å sikre at arbeidet innrettes slik at tiltak for å styrke egenmestring får nødvendig prioritet og oppmerksomhet.

Omstilling av hjemmetjenestene

Omstillingsprosjektet innen de hjemmebaserte tjenestene som ble iverksatt i 2018 videreføres. Innsatsområdene er organisering og arbeidsdeling, nye arbeidsformer, kompetanse og ledelse i hjemmebaserte tjenester. Planlagt varighet på omstillingsprogrammet er to år. Enkelte delprosjekter iverksettes fortløpende i programperioden. Sykepleieklinikken, som tilbyr sykepleie til brukere som ikke er avhengig av å få tjenesten utført i eget hjem, blir fra 2019 desentralisert til to av de hjemmebaserte tjenestene. Dette gjøres for å øke tilgjengeligheten for brukerne, og legge til rette for at flere sykepleietjenester kan gis på klinikken.

Fra årsskiftet 2018/2019 samlokaliseres Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og hjemmebaserte tjenester i Byfjordparken. Samtidig iverksettes det treårige prøveprosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati, som er politisk initiert. Målsettingen er å legge til rette for tettere samhandling mellom forvaltere og utførere av helsehjelp, forenkling av rutiner og prosedyrer og større rom for faglige vurderinger. Ny finansieringsmodell for de hjemmebaserte tjenestene, basert på prinsipper for rammefinansiering, vil bli utviklet i løpet av 2019 og skal tas i bruk fra 2020. En pilot skal prøves ut i prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati i løpet av 2019.

Velferdsteknologi, innovasjonspartnerskap og digitalisering

Velferdsteknologi har nå blitt en integrert del av kommunens tjenestetilbud. I kommunens nye Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022 er målet at velferdsteknologiske løsninger skal gi økt selvstendighet og egenmestring, og bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester. Implementering av velferdsteknologi vil kreve økte ressurser i forbindelse med oppstart, men vil på sikt kunne gi økonomiske innsparinger og frigjøre helsepersonell til andre viktige oppgaver. Realisering av gevinster krever rett kompetanse og god samhandling på tvers av ulike tjenesteområder og faggrupper, samt kompetanseutvikling i både stab og virksomheter.

Innovasjonspartnerskapet mellom Stavanger kommune, Innovasjon Norge, Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) og Leverandørutviklingsprogrammet er Norges første knyttet til helseområdet. Innovasjonspartnerskapet har tatt utgangspunkt i Leve HELE LIVET-tilnærmingen. De to produktene som er valgt for utvikling, smartrullator og aktiviseringsrobot, skal bidra til å øke aktivisering og egenmestring for brukere på korttidsopphold i sykehjem. Utviklingen ferdigstilles i 2019.

Digitalisering er i tillegg til velferdsteknologi et viktig virkemiddel for å frigi kapasitet og møte fremtidens utfordringer innenfor helse- og velferdstjenestene. Stavanger kommune deltar i to digitaliseringsprosjekter sammen med de største kommunene. DigiHelse som skal tilrettelegge for sikker digital dialog mellom brukere/pårørende og de hjemmebaserte tjenestene, og DigiSos som skal utvikle digital søknad om sosialhjelp og sikker digital dialog mellom brukere og sosialtjenesten i Nav. Løsningene implementeres i 2018/2019.

Demenslandsby og demensvennlig samfunn

En økende andel av den eldre befolkningen har en demenssykdom, og mange får etter hvert behov for langtidsplass i sykehjem. Bystyret har vedtatt at Ramsvigtunet sykehjem og omsorgsboliger skal omdannes til et senter for demens etter inspirasjon fra demenslandsbyen i Nederland. Senteret vil få inntil 90 langtidsplasser. Byggearbeidene starter opp i 2019 og senteret forventes ferdigstilt i 2023. Stavanger har inngått en avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse om å bli demensvennlig samfunn. Opplæring av representanter for det lokale næringslivet, servicebedrifter og offentlig ansatte slik at de bedre kan møte personer med demens, inngår i arbeidet for å bli sertifisert som demensvennlig samfunn. Arbeidet vil pågå i planperioden.

Akuttmedisinske tjenester, legetjenester og helsevern

I planperioden er det et mål å stabilisere driften ved Stavanger legevakt. Etter en betydelig bemanningsøkning de senere år er lokalene på legevakten blitt for små. Det arbeides med å få på plass en midlertidig utvidelse av lokalene så snart som mulig. Samtidig er arbeidet med en mulighetsstudie for ny legevakt iverksatt. Mulighetsstudiens perspektiv skal være «Fremtidens akuttmedisinske tjenester».

Det er vedtatt nye krav til spesialisering i allmennmedisin for leger i kommunehelsetjenesten. Kommunen vil få et omfattende ansvar når det gjelder tilrettelegging, og rådmannen har startet arbeidet med å planlegge for dette.

Tjenesteutvikling for mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP)

Stavanger kommune har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet på brukere med ROP-lidelser, og da spesielt brukere som motsetter seg hjelp. I forbindelse med årsoppgjøret for 2017 ble det avsatt 10 mill. til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til mennesker med ROP-lidelser. Målsettingen vil være å utvikle nye måter å gi tjenester til disse brukerne på, og identifisere juridiske og organisatoriske hindringer for å gi nødvendig og tilstrekkelig hjelp. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med et forskningsmiljø, og forventes å strekke seg over 2-3 år fra oppstart i 2019.

Utviklingshemmede og brukere med behov for ressurskrevende tjenester

Kommunen har en jevn tilvekst hvert år av brukere med en utviklingshemming. Ventelisten til bofellesskap for denne gruppen er omfattende. I planperioden skal to brukereide bofellesskap ferdigstilles, og et eksisterende bofellesskap skal bygges om og tilpasses denne gruppen. For å frigjøre plass i bofellesskap må det også tilrettelegges for at brukere som er i stand til det, kan flytte ut av bofellesskap og etablere seg i egen bolig.

Arbeids- og aktivitetstilbud har avgjørende betydning for livskvaliteten til mennesker med utviklingshemming. Målet er at alle som er i stand til det skal ha tilbud om et arbeids- eller aktivitetstilbud utenfor hjemmet. Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF) og dagsentrene i kommunen er, i tillegg til arbeidsmarkedsbedriftene, sentrale tilbud. I 2019 skal det i tillegg prøves ut en pilot med ni kommunale VTA-plasser som er delfinansiert av staten.

Antall brukere med behov for ressurskrevende tjenester øker for hvert år. Disse brukerne har behov for mye personell med høy faglig kompetanse rundt seg, og krever spesielt tilrettelagte tjenestetilbud. Staten refunderer deler av kostnadene til denne gruppen, men andelen reduseres gradvis og kommunens utgifter vil dermed øke.

Sysselsetting og sosialhjelp

Det siste året er arbeidsledigheten i Stavanger betydelig redusert. Utbetalingene til sosialhjelp og antall mottakere har flatet ut, og antall nyregistrerte og mottakere under 25 år er redusert. Når arbeidsmarkedet nå er i bedring, er det avgjørende at Nav-kontorene bidrar til å hjelpe langtidsledige inn i arbeidslivet igjen. Dersom ledigheten fortsetter å falle, vil dette kunne føre til reduserte sosialhjelpsutgifter i 2019. Langvarig ledighet og svak økonomi øker faren for utenforskap både for de voksne og barna. Barnas situasjon og behov skal gis spesiell oppmerksomhet i de familiene som mottar hjelp fra Nav-kontorene. Den økte satsingen knyttet til unge sosialhjelpsmottakere som ble iverksatt i 2017 videreføres.

Flyktninger og introduksjonsprogram

Antall deltakere i introduksjonsprogrammet er fortsatt høyt som følge av mottak av et stort antall flyktninger de senere årene. Målet er at 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet går til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Nav-kontorene har fått økte ressurser til egne flyktningveiledere for å kunne gi tettere oppfølging til deltakere i introduksjonsprogrammet, med sikte på overgang til arbeid. I 2019 gjennomføres en omorganisering av Flyktningseksjonen og introduksjonsavdelingen på Johannes læringssenter, for å styrke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet og utnytte de samlede ressursene på en bedre måte. Rådmannen følger utviklingen nøye, med mål om at utdanning og arbeid gradvis skal gi flyktningene inntekter som fjerner behovet for kommunal bistand.