a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

5 Oppvekst og utdanning

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Stavanger kommune arbeider aktivt for å skape gode helsefremmende tiltak for barn og unge. Arbeidet med Rett hjelp tidlig videreføres gjennom opprettelse av tverrfaglige barnehageteam. Revidert plan for psykisk helsearbeid gjelder fra 2019 og vil inneholde ulike satsinger for å styrke barn og unges psykiske helse. Tidligere styrking av skolehelsetjenesten videreføres for å følge opp den nasjonale satsingen på skolehelsetjenesten.

Les mer

Satsing på digitale verktøy i skolen

Fra og med 2018 disponerer alle elever fra 2.-10. trinn sin egen digitale enhet. På nyåret 2019 inkluderes også første 1. trinn, og Stavanger vil da nå målet om at alle elever og lærere i skolen skal disponere sin egen digitale enhet til bruk i læringsarbeidet. Det er viktig å utnytte de nye mulighetene verktøyene gir til å involvere og aktivisere elevene mer i undervisningen, og til å variere og tilpasse opplæringen. Digitalisering skal også bidra til økt involvering av foresatte som en ressurs i utdanningsløpet.

Les mer

God fordeling av barnehageplassene mellom bydelene

Stavanger kommune har et mål om at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i bydelen der de bor. Kommunen har et tilstrekkelig antall barnehageplasser i byen totalt sett, men det er fortsatt ujevn fordeling mellom bydelene. Særlig de sentrumsnære områdene Storhaug og Våland bydel har underskudd på plasser.

Les mer

Rådmannens forslag

5 Oppvekst og utdanning

Gjennom god kvalitet i barnehager, skoler og øvrige tjenestetilbud, skal kommunen bidra til å ruste barn og unge til å bli aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Stavanger satser på rekruttering og kompetanseutvikling for å sikre nok kvalifiserte ansatte. Arbeidet for inkludering og mot sosialt utenforskap blir høyt prioritert.

5.1 Innledning

Sammenheng i og samordning av tjenester til barn og unge

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon skal prege det daglige arbeidet for barn og unge i Stavanger. Dette betyr blant annet at kommunen skal samarbeide med barn og unge i saker som angår dem. Stavanger kommune ønsker å bli bedre til å involvere barn og unge i utviklingen av tjenestene.

Det skal utarbeides en felles kvalitetsplan for oppvekst og utdanning i Stavanger kommune, som skal synliggjøre sammenhengen i kommunens arbeid for å sikre barn og unge en god oppvekst og utdanning, og bidra til å styrke og samordne tjenestene på området. Kommunen prioriterer samarbeidet med frivillige organisasjoner for å styrke tilbudet til barn og unge.

Kvalitetsutvikling i barnevernet

Barnevernstjenesten i Stavanger har for første gang fått sin egen kvalitetsplan. Implementeringen av planen vil bli en viktig oppgave for barnevernet de kommende årene. Blant annet skal det satses på å styrke samarbeidet med barn og foreldre og mellom barnevernet og skolene. Satsingen står nærmere omtalt under avsnittet om barnevernet nedenfor.

Rekruttering og kompetanseutvikling

Ansattes kompetanse er en av nøkkelfaktorene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tjenestetilbudet. Både på barnehageområdet og på skoleområdet er det vedtatt nye nasjonale normer for pedagogtetthet som vil stille kommunen overfor en krevende oppgave med å rekruttere nok kvalifiserte lærere og pedagoger. Barneverntjenesten og helsestasjonstjenesten har tilsvarende oppmerksomhet om utfordringen med å rekruttere nok faglig kvalifisert personell. Kommunen vil fortsette å satse på kompetanseutvikling for å sikre høy kvalitet i tjenestene.

Større grad av inkludering i barnehage og skole

For å sikre økonomisk bærekraft framover, må behovene for individuell tilrettelegging i barnehage og skole i større grad enn tidligere møtes innenfor det ordinære tjenestetilbudet. Rådmannen vil be om ekstern bistand for å vurdere organiseringen av det samlede tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen, med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Et sentralt spørsmål i gjennomgangen vil være om dagens organisering av ressurssenteret og det ordinære barnehagetilbudet legger til rette for at alle barn kan ta del i et inkluderende barnehagemiljø.

I skolen skal det satses på rask og tidsbegrenset intensiv opplæring tidlig i skoleløpet. Elevers læringsutbytte varierer fortsatt for mye mellom skoler og internt på den enkelte skole. Arbeidet for å sikre jevnt høy kvalitet i opplæringen, også i spesialundervisningen, er en oppgave som må prioriteres høyt.

Satsing på digitale verktøy i skolen

Fra og med 2018 disponerer alle elever fra 2.-10. trinn sin egen digitale enhet. På nyåret 2019 inkluderes også første 1. trinn, og Stavanger vil da nå målet om at alle elever og lærere i skolen skal disponere sin egen digitale enhet til bruk i læringsarbeidet. Det er viktig å utnytte de nye mulighetene verktøyene gir til å involvere og aktivisere elevene mer i undervisningen, og til å variere og tilpasse opplæringen. Digitalisering skal også bidra til økt involvering av foresatte som en ressurs i utdanningsløpet.

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Stavanger kommune arbeider aktivt for å skape gode helsefremmende tiltak for barn og unge. Arbeidet med Rett hjelp tidlig videreføres gjennom opprettelse av tverrfaglige barnehageteam. Revidert plan for psykisk helsearbeid gjelder fra 2019 og vil inneholde ulike satsinger for å styrke barn og unges psykiske helse. Tidligere styrking av skolehelsetjenesten videreføres for å følge opp den nasjonale satsingen på skolehelsetjenesten.

Arbeid mot barnefattigdom

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter skal fortsatt prioriteres høyt. Barn som lever i lavinntektsfamilier skal få gode utviklingsmuligheter og gode oppvekstforhold. En ny fireårig plan mot barnefattigdom vil gjelde fra 2019. Planen vil inneholde tiltak og satsinger for å forebygge barnefattigdom og kompensere for konsekvensene av å leve med lav inntekt. Blant annet skal det etableres et prosjekt med to familiekoordinatorstillinger som skal samordne tiltak for familier i lavinntekt, etter modell av prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst i Kristiansand.

Her vil det være helhetlig oppmerksomhet på barn og foreldres utfordringer, med samtidig og koordinert arbeid på tvers av sektorer. Familiekoordinator er én kontaktperson for familien inn mot hjelpeapparatet, følger barn og voksne tett opp gjennom fem år, og samordner innsatsen rundt hver familie og hvert familiemedlem.

Områdesatsing på Storhaug

Stavanger kommune har inngått et langsiktig samarbeid med staten om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Målet med områdesatsingen er å forbedre befolkningens sosiale og miljømessige levekår og å utvikle løsninger og programmer som skaper god helse.

Ett av satsingsområdene på Storhaug er inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten i bydelen vil bli styrket neste år. Storhaug skal få en ny jordmor, en ekstra helsesøster, to ekstra stillinger til skolehelsetjenesten og en prosjektstilling som skal kartlegge ulike foreldreveiledningstilbud. Det arbeides også med å øke antall barnehageplasser i bydelen.

Områdesatsingen på Storhaug finansieres av både staten og Stavanger kommune, budsjettet er på rundt kr 15 mill. hvert år, og til sammen er det snakk om en tiårig satsing til over kr 100 mill.

Nye Stavanger – gjennomgang av styrker og forbedringsområder i tjenestetilbud

Fra 1. januar 2020 blir Finnøy kommune, Rennesøy kommune og Stavanger kommune til en ny kommune – Stavanger. Arbeidet med å gjennomgå styrker og forbedringsområder i tjenestetilbudet er en viktig forberedelse til kommuneutvidelsen og vil pågå for fullt i hele 2019. Tjenestene skal harmoniseres og utvikles, slik at det blir god sammenheng og samordning av tilbudet i den nye kommunen og slik at innbyggerne i størst mulig grad skal oppleve å få et likeverdig tjenestetilbud.

5.2 Barnehage

5.2.1 Barnehage

Tjenestebeskrivelse

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen skal sørge for at alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Rundt 40 prosent av plassene tilbys i private barnehager og 60 prosent i kommunale barnehager. Kommunen driver i tillegg spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) for barn med store funksjonsvansker, innføringsbarnehage for nyankomne flyktningbarn og åpne barnehager.

Prioriterte oppgaver i planperioden

God fordeling av barnehageplassene mellom bydelene
Stavanger kommune har et mål om at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i bydelen der de bor. Kommunen har et tilstrekkelig antall barnehageplasser i byen totalt sett, men det er fortsatt ujevn fordeling mellom bydelene. Særlig de sentrumsnære områdene Storhaug og Våland bydel har underskudd på plasser.

Det skal opprettes omlag 180 nye barnehageplasser i Storhaug bydel i planperioden. Rådmannen foreslår i tillegg å øke investeringsbudsjettet slik at det kan gi rom for 10 avdelinger for å møte det økte behovet på Storhaug. Videre foreslår rådmannen å øke investeringsbudsjettet fra vedtatte 75 plasser/fem avdelinger på Våland til 10 avdelinger. Disse plassene vil i hovedsak erstatte plasser i bygg som bare har midlertidig godkjenning for barnehagedrift, og vil bidra til en økt balanse mellom kapasitet og behov i bydelene. Forslagene er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen.

Foreløpige befolkningsframskrivinger viser at antallet barn i Stavanger mellom 1 og 5 år kan ventes å holde seg stabilt i årene framover. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunen til å gi tilbud til alle barn med rett til barnehageplass. Aldersfordelingen i barnehagene vil imidlertid endre seg: det vil bli flere små barn under tre år og færre større barn over tre år. Ettersom de minste barna krever mer bemanning enn de største, vil driftskostnadene i barnehagene øke. Estimert behov for økt budsjettramme er kr 20 mill. i 2019.

Kompetanse
De ansattes kompetanse er avgjørende for å oppnå høy kvalitet i barnehagetilbudet.

De ansattes kompetanse er avgjørende for å oppnå høy kvalitet i barnehagetilbudet.  Stavanger kommune har utarbeidet en egen plan for kompetanseutvikling i barnehagene. Planen har fire satsingsområder:

  • språkkompetanse
  • relasjonskompetanse
  • interkulturell kompetanse
  • kompetanse om tidlig innsats

Til hvert satsingsområde er det beskrevet kjennetegn på god praksis og hva denne praksisen betyr for barnet. Det overordnete målet er å styrke barnas læring og utvikling.

Kvalitetsutvikling
Det skal utarbeides en revidert kvalitetsplan for stavangerbarnehagen for perioden 2020-2023. Planen vil bygge på eksisterende plan og ny nasjonal rammeplan, og vil konkretisere hvordan stavangerbarnehagen skal utvikles videre som en god læringsarena for alle barn.

Barnehagenes arbeid med å iverksette den nye nasjonale rammeplanen vil fortsatt ha høy prioritet. Kr 1,75 mill. fordeles direkte til barnehagene til innkjøp og kompetanseheving som er nødvendig for å realisere innholdet i den nye planen.

For å sikre at barn får et likeverdig barnehagetilbud, vil rådmannen prioritere arbeidet med å gjennomføre tilsyn etter barnehageloven både i private og kommunale barnehager.

Nye nasjonale normer for pedagogtetthet og bemanningstetthet
Fra 1. august 2018 er det innført en ny bemannings- og pedagognorm for barnehagene. Det kreves nå at barnehager i Norge har minst én voksen per seks barn over tre år og minst én voksen per tre barn under tre år. Det skal også være én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

Voksentettheten i barnehagene i Stavanger er høy nok til at bemanningskravet innfris, men det er for få av de ansatte som har barnehagelærerutdanning til at pedagognormen innfris. Barnehagene vil kunne oppleve en utfordring med overtallighet når assistenter og fagarbeidere skal erstattes med barnehagelærere. Rådmannen vil videreføre tiltak for å rekruttere og beholde pedagogiske ledere, og stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning.

Pilotprosjekt – økt bemanningstetthet
Det er satt i gang et pilotprosjekt med økt bemanningstetthet i Sandvikveien barnehage i Hillevåg bydel og i Kvernevik barnehage i Madla bydel. Prosjektet skal evalueres i 2019.

Tidlig innsats
Kommunalstyret for oppvekst vedtok i mars 2018 Ny organisering av «Rett hjelp tidlig» gjennom samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene. Målet med innføringen av tverrfaglige barnehageteam er å øke barnehagens kompetanse til tidlig å oppdage behov og tilrettelegge barnehagetilbudet for barn som trenger det. Midler avsatt til kompetanse- og organisasjonsutvikling blir fra høsten 2018 omdisponert til etableringen av barnehageteam.

Arbeid for større barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn
Barnehagen er en viktig inkluderingsarena. Stavanger kommune har et mål om at minoritetsspråklige barn skal delta i barnehage i like stor grad som norskspråklige barn. Andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, er lavere i Stavanger enn i landet for øvrig, og i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

Kommunen har fått statlige tilskudd til to prosjekter der målet er å styrke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med minoritetsbakgrunn og blant barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Minoritetsspråklige barn er overrepresentert i den siste gruppen. Stavanger kommune har startet et forsøk med gratis åpen barnehage, og vil videreføre tiltaket i 2019. Erfaringer viser at åpen barnehage er en viktig arena for å rekruttere til ordinær barnehageplass, og da særlig for minoritetsspråklige barn.

Arbeid for et godt psykososialt miljø i barnehagene
Stavanger kommune deltar i prosjektet Inkluderende skole- og barnehagemiljø i regi av Fylkesmannen i Rogaland. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljøet og forebygge mobbing, og som ønsker direkte støtte og veiledning.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2018994 553994 553994 553994 553
 Endringer:    
43Tilskudd til ikke-kommunale barnehager og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering-900-900-900-900
44Pedagogisk materiell ifm. innføring av ny rammeplan, utgår fra 2020 - -1 750-1 750-1 750
45Pilotprosjekt "Utvidet bemanning", avsluttes i løpet av 2019-1 300-3 200-3 200-3 200
46Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt18 60018 60018 60018 600
47Barn i barnehage, økning25 00025 00025 00025 000
48Tilrettelagt barnehagetilbud7 0006 0005 0004 000
49Samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene1 5001 5001 5001 500
50Gratis kjernetid, økt innslagsgrense2 7002 7002 7002 700
51Foreldrebetaling for barns opphold i barnehage, økning -5 000-5 000-5 000-5 000
52 Omdisponere midler fra kompetanse- og organisasjonsutvikling til samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene -1 500-1 500-1 500-1 500
 Korrigert netto budsjettramme 2019-20221 040 6531 036 0031 035 0031 034 003
      
Tabell 5.1 Budsjettramme for barnehage 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.2.2 Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Tjenestebeskrivelse

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir lovfestet spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Aktivitetsnivået ved ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har økt vesentlig de siste årene. Andelen barnehagebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp har gått opp. Samtidig har det gjennomsnittlige antallet timer hjelp per barn gått noe ned. Den økte aktiviteten sammen med rekrutteringsutfordringer ved senteret, har medført at barn med vedtak etter barnehageloven §19 i perioder ikke har fått det tilbudet de har krav på.

Stavanger kommune bruker med dagens rammer mer midler på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Rådmannen vil derfor be om ekstern bistand for å vurdere organiseringen av det samlede tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen, med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Et sentralt spørsmål i gjennomgangen vil være om dagens organisering av ressurssenteret og det ordinære barnehagetilbudet legger til rette for at alle barn kan ta del i et inkluderende barnehagemiljø.

For å sikre finansiering av lovfestet oppfølging og tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte, er barnehagerammen foreslått økt med kr 7 mill. i 2019. Beløpet reduseres noe utover i planperioden. Beløpet tilsvarer forventet meraktivitet ved ressurssenteret i 2018 totalt sett.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2018 82 208 82 208 82 208 82 208
 Endringer:    
53Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 2 000 2 000 2 000 2 000
 Korrigert netto budsjettramme 2019-2022 84 208 84 208 84 208 84 208
Tabell 5.2 Budsjettramme for Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.3 Skole

5.3.1 Skole og SFO

Tjenestebeskrivelse

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring. Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for funksjonshemmede elever opp til 16 år.

 

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nytt læreplanverk – fagfornyelsen
Arbeidet med å fornye læreplanverket pågår, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. Å innarbeide det nye læreplanverket i skolens praksis, vil bli en prioritert oppgave for Stavanger kommune i handlingsplanperioden. Stavanger kommune samarbeider med andre kommuner i fylket, og med universitet og høyskoler, om kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten basert på lokale behov.

Fornyelse av fag
Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer

Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse.

Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og personalet, og legge bedre til rette for arbeid med, og samarbeid om, opplæringen.

Den nye generelle delen, Overordnet del – verdier og prinsipper, er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag og er tuftet på formålsparagrafen i opplæringslova. Den overordnede delen utdyper verdiene i skolen og ligger til grunn for det elevene skal lære, og for deres utvikling og danning. Her beskrives det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Overordnet del skal bidra til en bedre sammenheng mellom formålsparagrafen for opplæringen og læreplaner for fag.

De nye læreplanene for fag skal gi gode skolefag med relevant innhold. Progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres. For å legge bedre til rette for at elevene kan fordype seg og få en god forståelse av det de lærer, skal prioriteringen i fagene bli tydeligere.

Nye kvalitetsplaner
Arbeidet med å utarbeide nye lokale kvalitetsplaner for skole og SFO i Stavanger vil bli prioritert i 2019. De nye planene skal gjelde for fireårsperioden 2020-2024 og vil også omfatte skolene i dagens Finnøy og Rennesøy som vil bli en del av nye Stavanger kommune fra 1. januar 2020.

Ny lærernorm
Stortinget har vedtatt en ny lærernorm i grunnskolen. Fra høsten 2018 skal det være én lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og én lærer per 21 elever i 5.–10. klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være én lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og én lærer per 20 elever i 5.–10. klasse. Stavanger kommune har fått tildelt øremerkete midler til å øke lærertettheten i skolen, og skolene arbeider for å rekruttere flere lærere, slik at normen kan innfris.

Rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere
Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde gode lærere og skoleledere. Stavanger kommune prioriterer videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet og gjennom kompetansehevingstiltak for skolelederne. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Videreutdanning i disse fagene blir derfor prioritert.

Den lokale rektorskolen har vært viktig for å rekruttere kompetente skoleledere i Stavanger, og rådmannen vil starte en ny rektorskole i 2020. Alle skolelederne får nå tilbud om å videreutvikle lederferdighetene gjennom det anerkjente programmet Open-to-learning.

Stavanger kommune har etablert og gjennomfører årlig et program for veiledning av nyutdannede lærere. Kommunen vil fortsatt prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger får praksisopplæring på ulike grunnskoler i Stavanger. Stavanger kommune har i 2018 inngått nye fireårige avtaler med universitetet om praksisopplæring. Kommunen ønsker på denne måten både å bidra i lærerutdanningen og å styrke rekrutteringen til lærerstillinger i Stavanger framover.

Universitetsskolesatsing
Flere norske universitet har en allerede ordning med universitetsskoler, og nå er Universitetet i Stavanger i ferd med å etablere en tilsvarende ordning. Lunde skole skal delta som universitetsskole i et toårig pilotprosjekt innenfor universitetets nye satsing. Gjennom denne satsingen ønsker universitetet og kommunen i samarbeid å styrke praksisopplæringen og den forskningsbaserte utviklingen av læreryrket som profesjon.

Intensiv opplæring
Stortinget har vedtatt endringer i opplæringsloven og friskoleloven som innebærer at skolen har plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning. Formålet med intensiv opplæring er at elever raskt skal få egnet støtte og opplæring når vansker oppstår, slik at disse ikke får utvikle seg videre. Gjennom å satse på intensivopplæring og økt lærertetthet håper Stavanger etter hvert å få redusert behovet for spesialundervisning.

Tildelingsmodell
Fra 2018 er det iverksatt en ny modell for tildeling av budsjettmidler til skolene. Hensikten med modellen er å sikre elevene et mest mulig likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvilken skole de går på. Det er lagt vekt på at modellen skal tildele budsjettmidler etter objektive kriterier, være enkel å bruke og forstå og at den skal være etterprøvbar. Rådmannen vil fortsette å følge den økonomiske virkningen av den nye tildelingsmodellen nøye, og vil evaluere modellen når den har fått virke i fire år.

Stavanger kommune har endret sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler.

Digitale læringsverktøy til alle elever
I 2019 når Stavanger kommune målet om at hver elev og lærer i skolen skal ha sin egen digitale enhet til bruk i læringsarbeidet. Bruk av digitale verktøy gir lærere mulighet for stor grad av variasjon og tilpasning av undervisningen og vil gjøre det lettere for den enkelte lærer å gi nødvendig støtte og faglige utfordringer til enkeltelever. Lærere vil eksempelvis kunne ta i bruk metoder som omvendt undervisning, samskriving og arbeid med multimedialt innhold. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy vil også kunne gjøre det lettere å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse og vil kunne styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Arbeidet med elevenes skolemiljø
Arbeidet med å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø vil fortsatt ha høy prioritet, både på skolene og i støttetjenestene som Lenden skole og ressurssenter og PPT. Etter at det i fjor ble innført nytt regelverk om skolemiljø, har Lenden skole- og ressurssenter fått økt pågang med spørsmål om bistand og veiledning i skolemiljøsaker. Rådmannen ser at det er nødvendig å styrke Lendens budsjett for å kunne bistå skolene i dette viktige arbeidet.

Utvalgte skoler i Stavanger deltar i en toårig nasjonal satsing for å skape et godt og inkluderende skolemiljø. Kommunen samarbeider tett med mobbeombudet og med Kommunalt foreldreutvalg i arbeidet med elevenes læringsmiljø, blant annet gjennom årlige kurs for skoleledere og foreldrerepresentanter.

1+1 prosjektet – smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet
Sammen med ni av landets største kommuner, deltar Stavanger kommune i et forskningsprosjekt som undersøker effekten av økt lærertetthet i matematikk på barnetrinnet. Ni forsøksskoler får tildelt ett ekstra lærerårsverk per skoleår for å gjennomføre smågruppeundervisning i matematikk. Ni andre skoler deltar som kontrollskoler. Prosjektet vil pågå i fire år.

Forskning om fysisk aktiv læring i skolen
Stavanger kommune gjennomfører i perioden 2014-2019 forskningsprosjektet Aktiv skole der ni skoler har deltatt. I prosjektet undersøkes det hvordan fysisk aktivitet kan brukes som metode i formidlingen av tradisjonelle teorifag, og hvorvidt daglig fysisk aktivitet vil gi utslag i elevenes faglige prestasjoner. Kommunen har fått støtte til prosjektet fra Norges forskningsråd gjennom ordningen med forskerutdanning i offentlig sektor og samarbeider med Universitetet i Stavanger om arbeidet. Nyttige erfaringer vil bli videreført i skolene etter endt prosjektperiode.

Ferdighetsprøve i svømming på 1.-4. trinn
Fra skoleåret 2017 – 2018 er det blitt obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn. Stavanger kommune har inngått et samarbeid med de lokale svømmeklubbene for å styrke skolenes svømmeopplæring.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring
Forebygging og tidlig innsats står fortsatt sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. To ungdomsskoler i Stavanger kommune prøver ut driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. I Glidelåsen får elever tett oppfølging i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. I tillegg har kommunen i samarbeid med fylkeskommunen, startet opp et fleksibelt opplæringstilbud, kalt kombinasjonsklasser, for flerspråklige elever. Tilbudet er nærmere omtalt under Johannes læringssenter.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO
Stortinget har bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO. Stavanger er én av fire kommuner som deltar i prosjektet. Målet er at flere elever med flerspråklig bakgrunn og/eller elever fra familier med lav inntekt, skal delta i SFO. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering og skal stimulere barnas språkutvikling. Alle elever i SFO-alder på innføringsskolen ved Johannes læringssenter får tilbud om gratis deltidsplass i SFO på sin nærskole. I tillegg får elever i målgruppen ved enkelte andre skoler i Stavanger tilbud om 60 % friplass. Prosjektet varer fram til våren 2020, med forbehold om Stortingets bevilgning.

SFO for funksjonshemmede elever på 5.-10. trinn
Etter opplæringsloven skal kommunen tilby skolefritidsordning før og etter skoletid for barn på 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn. Stavanger gir i tillegg tilbud om utvidet SFO til ungdomsskoleelever med særskilte behov. Skolene merker en økt pågang fra foreldre som ønsker tilbud om SFO for sitt barn etter 4. trinn. Rådmannen vil utrede om det utvidete SFO-tilbudet er hensiktsmessig innrettet, blant annet om inntakskriteriene bør justeres.

Formannskapet har vedtatt at foreldrebetalingen i SFO for funksjonshemmede elever på 5.-10. trinn skal reduseres med 60 prosent av ordinær pris. Midler til å finansiere dette er innarbeidet i handlings- og økonomiplanen. Formannskapet ba samtidig rådmannen vurdere i handlings- og økonomiplanen 2019-2022 om det skal gis fullt fritak for betaling i ordningen. Rådmannen vil komme tilbake med en vurdering av kostnadene og konsekvensene av et eventuelt fritak i forbindelse med gjennomgangen av utvidet SFO-tilbud.

Foreldrebetalingen i SFO justeres opp i takt med prisstigningen
Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen i SFO justeres opp i takt med prisstigningen fra høsten 2019. Ny pris fra neste skoleår vil da bli kr 3 011 for en full plass og kr 2 072 for en 60 % deltidsplass. Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 20181 260 7081 260 7081 260 7081 260 708
 Endringer:    
62Nye krav til kompetanse for lærere500500500500
63Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt24 70024 70024 70024 700
64Chromebooks - vedlikehold-3 0003 0003 000
65Elevtallsvekst grunnskole5 90012 90012 90012 900
66Skolemiljøarbeid - styrking av Lenden skole- og ressurssenter3 0003 0003 0003 000
67Bosetting av flyktninger - nedtrapping av midler til minoritetsspråklige
elever i ordinær skole
---1 500-3 000
68Spesialundervisning på private skoler, endring i tildelingen av ressurser -1 500-4 000-4 000-4 000
69Ny rektorskole fra høsten 2020-5002001 000-500
70Universitetsskolesatsing, pilotprosjekt1 5001 500--
71Foreldrebetaling skolefritidsordning, prisjustering-3 300-5 100-5 100-5 100
72Norsk digital læringsarena, utgår-1 000-1 000-1 000-1 000
 Korrigert netto budsjettramme 2019-20221 290 0081 296 4081 294 2081 291 208
Tabell 5.3 Budsjettramme for skole og SFO 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.2 Kulturskolen

Tjenestebeskrivelse

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.

Skolen er et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helse- og sosialsektoren. I tillegg produserer kulturskolen mange forestillinger som en del av Den kulturelle skolesekken. Skolen leverer dirigenttjenester til byens 21 skolekorps og når gjennom dette tilbudet i overkant av 1 000 barn i grunnskolealder. Kulturskolen driver egen talentutvikling innenfor musikk og dans.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Samarbeid med Rennesøy og Finnøy
I forbindelse med etableringen av nye Stavanger, vil kulturskolen i samarbeid med Rennesøy og Finnøy gå gjennom de tre skolenes tilbud, organisasjon og administrative systemer for å kunne gi et best mulig tilbud til elevene.

Inkludering
Mange barn får av ulike årsaker ikke muligheten til å delta i kulturskolens tilbud, noe som kan skyldes manglende økonomi, manglende kjennskap eller kulturelle betingelser. Kulturskolen vil i kommende periode arbeide med å nå fram til grupper som i dag er underrepresentert i tilbudet.

Oppfølging av Plan for Stavanger kulturskole 2012 – 2022
I Plan for Stavanger kulturskole er det vedtatt å øke elevtallet fram mot 2022. I samme plan er det skissert at 55 prosent av skolens virksomhet skal foregå i bydelene. Skolen vil derfor arbeide for å få flere tilbud i de enkelte bydelene.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201837 78737 78737 78737 787
 Endringer:    
79Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt1 1001 1001 1001 100
 Korrigert netto budsjettramme 2019-202238 88738 88738 88738 887
Tabell 5.4 Budsjettramme for Kulturskolen 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.3 Johannes læringssenter

Tjenestebeskrivelse

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Hovedoppgaven til senteret er å gi opplæring i norsk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Veilederteamene for opplæring av flerspråklige elever i skolen og for flerkulturelt arbeid i barnehagen er også lagt til Johannes læringssenter. Virksomheten er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Kombinasjonstilbud for flerspråklige ungdommer
I juni 2019 fullføres et to-årig prosjekt med nytt, fleksibelt skoletilbud for flerspråklige ungdommer ved Godalen videregående skole. Ungdommer med liten skolebakgrunn fra hjemlandet får styrket sin grunnskolekompetanse samtidig som de starter med opplæring på videregående nivå. Kommunen og fylkeskommunen samarbeider om tilbudet, som i prosjektperioden har fått tilskudd fra IMDi under tilskuddsordningen Jobbsjansen. Erfaringer fra andre fylker viser at et slikt tilbud styrker denne elevgruppens mulighet til å gjennomføre videregående skole. Rådmannen foreslår at tiltaket videreføres etter endt prosjektperiode.

Videreutvikle introduksjonsprogrammet
Etter at kommunen i 2016 og 2017 bosatte flere flyktninger enn vanlig, er antallet introdeltakere i norskopplæring nå nær tredoblet. Deltakertallet forventes å synke langsomt fra 2019. Mange har lite skolegang fra før, og det er et behov for forlengelse av programtiden.

Flyktningseksjonen overtar fra januar 2019 ansvar for den delen av introduksjonsprogrammet som ikke er norskopplæring, det vil si andre kvalifiserende tiltak, inkludert språkpraksis og arbeidspraksis. De voksne deltakerne har svært varierende utdannings- og yrkesbakgrunn, og den enkelte har sine individuelle målsettinger. Relevant arbeidspraksis, arbeids-/bransjerettet norskopplæring og formell kvalifisering er viktige komponenter for å oppnå varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Johannes læringssenter og Flyktningseksjonen vil i planperioden samarbeide om å utvikle et stadig mer differensiert, men samtidig helhetlig innhold i introduksjonsprogrammet.

Forsøk med nye læreplaner i grunnskolen for voksne
Johannes læringssenter er midtveis i et treårig nasjonalt prosjekt med utprøving av nye læreplaner spesielt tilpasset voksne. Målet er at dette skal gi bedre tilpasset opplæring, økt motivasjon, bedre gjennomføring og bedre faglige resultater for deltakerne. Opplæringen forbereder og kvalifiserer deltakerne til videregående skole. Prosjektet er initiert og drevet frem av Kompetanse Norge etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det å ha gjennomført videregående skole styrker i vesentlig grad muligheten for varig deltakelse i arbeidsmarkedet for den enkelte. Forberedende voksenopplæring er et tilbud både til innvandrere uten tidligere fullført grunnskole og for norske voksne med behov for mer grunnskoleopplæring eller styrkede grunnleggende ferdigheter.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2018170 717170 717170 717170 717
 Endringer:    
74Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt3 6003 6003 6003 600
75Bosetting av flyktninger - nedtrapping 0-12 500-24 500-35 500
 Korrigert netto budsjettramme 2019-2022174 317161 817149 817138 817
Tabell 5.5 Budsjettramme for Johannes læringssenter 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

 

5.3.4 PPT (Pedagogosk psykologisk tjeneste)

Tjenestebeskrivelse

I arbeidet med enkeltsaker har PPT ansvar for å veilede, utrede og ta standpunkt til behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig innsats
PPT vil prioritere sitt nye oppdrag i barnehageloven: Å bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Forskning viser at hjelp som settes inn tidlig er god forebygging og en viktig faktor for å hindre frafall i videregående skole. PPT vil fortsatt prioritere innsatsen i barnehage, med overgang til de første skoleårene.

Arbeidet med tidlig innsats koordineres gjennom tverrfaglige barnehageteam i alle bydeler. Teamene skal sammen med barnehagene bidra til å styrke kvaliteten og sikre barns rett til et tilpasset tilbud. Tverrfaglige barnehageteam skal også bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling og tilby bistand til enkeltbarn.

Tilbud om kompetanseheving
Antall henviste saker til PPT har økt, særlig innen området flerspråklige. Arbeidet med utredning og veiledning på dette feltet vil bli prioritert. Som tidligere, vil PPT gi barnehager og skoler tilbud om å delta på kursrekker, konsultasjoner og nettverk hvor etterspurte temaer tas opp. Dette vil i noen grad erstatte veiledning i enkeltsaker.

Elektronisk informasjonssystem
PPT vil omstille til det elektroniske klient- og arkivsystemet Public oppvekst. Dette vil forenkle henvisnings- og arbeidsprosedyrer og vil bidra til at PPT får bedre oversikt over hvordan ressursbruken fordeles mellom individrettet arbeid og systemrettet arbeid.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201844 47144 47144 47144 471
 Endringer:    
76Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt900900900900
77Bosetting av flyktninger - nedtrapping0-500-500-1 000
 Korrigert netto budsjettramme 2019-202245 37145 37145 37145 371
      
Tabell 5.6 Budsjettramme PPT for 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4 Barn og unge

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tjenestebeskrivelse

Tilbudet omfatter svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon for barn 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskoler og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.

Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med hovedvekt på helsefremmende, forebyggende og tidlig innsats. Målet er å bedre forutsetningene for god helse, fremme trivsel og mestring av dagliglivets utfordringer.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Endringer i svangerskapsomsorgen
De nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen er revidert i 2018. Den viktigste endringen er at det anbefales tidlig samtale om levevaner, og at det kartlegges om den gravide har behov for ekstra oppfølging. Den gravide skal kunne velge om hun ønsker oppfølging hos fastlege eller jordmor. Stavanger kommune vil arbeide for på sikt å øke antallet jordmorstillinger slik at denne anbefalingen kan bli møtt. Samarbeidsavtalen mellom jordmortjenesten og fastlegene vil bli gjennomgått og revidert.

Samarbeidsavtale om barselomsorg
Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus skal utarbeide en ny samarbeidsavtale om barselomsorgen. Nybakte mødre sendes nå tidligere hjem fra sykehus etter fødsel, og kommunen må derfor styrke sitt barselstilbud. Mødre som reiser tidlig hjem fra sykehuset vil få tilbud om hjembesøk av jordmor 1-3 dager etter utreise, i tillegg til hjembesøk av helsesøster innen 10 dager etter fødsel. I tillegg kan det bli aktuelt med en form for vaktberedskap lørdager.

Tidlig innsats og lavterskeltilbud
Pilotprosjektet Familie for første gang (Nurse Family Partnership) avsluttes i 2019. Prosjektet har gitt mange positive erfaringer, men har også gitt utfordringer med samarbeid og koordinering. Tilbudet skal evalueres i løpet av året.

Familiesenteret registrerer økt behov for hjelp hos ungdom med lettere psykiske lidelser som angst og depresjon. Kommunen arbeider med å utvikle lavterskeltilbudet innen psykisk helse for å møte dette behovet.

Tverrfaglig skolehelsetjeneste
Stavanger kommune følger opp den nasjonale satsingen på skolehelsetjenesten. Kommunen har fått prosjektmidler til å etablere tverrfaglig skolehelsetjeneste, og vil tilsette flere helsesøstre, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det tverrfaglige tilbudet prøves ut ved fem skoler i 2018/19. Hensikten er å finne gode løsninger som kan komme til nytte på alle skoler.

Inkludering ved tidlig innsats i oppveksttjenestene
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Storhaug bydel styrkes særskilt i forbindelse med den statlige støttede områdesatsingen for å løfte levekårene i bydelen. Kapasiteten og tilgjengeligheten skal økes både i jordmortjenesten, helsestasjonstilbudet til barn mellom 0 og 5 år og i skolehelsetjenesten. Det satses også på økt tverrfaglig samarbeid og nye digitale løsninger som skal gjøre tjenesten mer tilgjengelig.

Utvikle digitale løsninger
Stavanger kommune skal delta i utviklingsprosjektet DigiHelse sammen med Oslo og Bergen kommune, KS og Direktoratet for e-helse. Målet er å etablere sikker digital meldingsutveksling mellom tjenesten og innbyggerne, gi mulighet til å administrere avtaler og gi tilgang på relevant informasjon. Prosjektet har oppstart i 2018 og blir videreført i 2019.

Rekruttering og organisering av tjenestetilbudet
Det er fortsatt mangel på utdannede helsesøstre i regionen. Som rekrutteringstiltak får sykepleiere som er i gang med helsesøsterutdanning tilbud om fast ansettelse, bindingstid og permisjon med lønn ved studie- og praksisuker.

Nasjonale myndigheter har varslet at det vil komme en ny bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Normen vil trolig gi et økt behov for å rekruttere flere helsesøstre.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2018 76 013 76 013 76 013 76 013
 Endringer:    
73Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 1 400 1 400 1 400 1 400
 Korrigert netto budsjettramme 2019-2022 77 413 77 413 77 413 77 413
Tabell 5.7 Budsjettramme Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2019-2022, tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.2 Ungdom og fritid

Tjenestebeskrivelse

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen, UNGBO og Frivilligsentraler. Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud, forebyggende og helsefremmende tilbud og behandlingsstart for unge med rusproblemer. Ungdommene engasjeres i utformingen av fritidstilbudet, og virksomheten legger stor vekt på barns behov og rettigheter.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Samordnede tilbud
Bredden i de ulike tilbudene er en styrke i virksomheten. Tiltakene skal være samordnede og lett tilgjengelige. Kompetansedeling og samhandling mellom avdelinger er prioriterte innsatsområder. Virksomheten vektlegger fleksibilitet, endringskompetanse og enhetlig ledelse.

Tilgjengelighet
Lavterskeltilbud må være tilgjengelige og ha åpningstider tilpasset ungdommens behov. Ungdom og fritid vil prøve ut nye virkemidler for å komme tidlig i kontakt med ungdom, blant annet vil helsestasjon for ungdom utvide sine åpningstider sommeren 2019.

Erfaring viser at det er viktig å være til stede der ungdom er for å forebygge vansker. Økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene øker antall henvendelser fra ungdom med psykiske vansker. Uteseksjonen erfarer også at ungdom tar mest kontakt når de oppsøkes der de er. Tilstedeværelse på skoler vil derfor bli prioritert.

Samarbeid
Tett samarbeid med andre instanser kan bidra til samordnet og bedre hjelp. Ungdom og fritid vil prøve ut nye samarbeidsformer med blant annet konfliktråd, forebyggende politi og psykiatrisk divisjon.

Foreldresamarbeid er avgjørende for å komme tidlig inn når ungdom har utviklet vansker. Det skal være lett for foreldre å ta kontakt med Ungdom og fritid ved behov for oppfølging og støtte. Lavterskeltilbud til barn og unge med psykiske helseutfordringer og deres foreldre vil bli videreutviklet i samarbeid med Stavanger universitetssykehus. Brukermedvirkning vil fortsatt være sentralt i alle tilbud i virksomheten.

Ungdomsundersøkelsen
I 2019 skal ungdomsundersøkelsen Hørpåmeg gjennomføres i alle ungdomskoler og videregående skoler i Stavanger. Uteseksjonen har ansvar for å koordinere arbeidet. Resultatene fra levekårsundersøkelsen brukes til å prioritere innsatsområder og tilpasse tjenester til ungdommenes behov.

Levende bydeler
Bydelshusene skal være en samlende og mangfoldig møteplass for befolkningen og bidra til å skape levende bydeler. Arbeidet med å sette i gang nye aktiviteter og initiativer ved den nyopprettede Frivilligsentralen i Hillevåg vil fortsette. Det er planlagt å etablere en sjette frivilligsentral i 2019. Samarbeidet mellom frivilligsentralene og bydelshusene skal videreutvikles.

Levekårstress og sosial utjevning
Ungdom og fritid har stor oppmerksomhet på det levekårsstresset som barn, unge og deres familier lever under når familieøkonomien er marginal. Bydelsbaserte tilbud med lav eller ingen egenandel er en viktig strategi for å få med barn og unge fra lavinntektsfamilier. Virksomheten vil søke om prosjektmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å skape nye tilbud til målgruppen. Sommeren 2019 planlegges et sommerjobbtilbud til ungdom. Fritid for alle vil fortsatt utvikle ferie- og fritidstilbud som kan fange opp barn og unge fra lavinntektsfamilier.

K46 endrer organisatorisk tilhørighet
K46 vil fra 2019 tilhøre tjenesteområdet Helse og velferd for å bli en del av et mer samordnet og helhetlig tilbud til unge med rusutfordringer.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201871 68071 68071 68071 680
 Endringer:    
80Ungdomsundersøkelsen 2019 og 2022500 - - 500
81Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt1 3001 3001 3001 300
82Nye frivillighetssentraler370740740740
 Korrigert netto budsjettramme 2019-202273 85073 72073 72074 220
Tabell 5.8 Budsjettramme for Ungdom og fritid 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.3 Barneverntjenesten

Tjenestebeskrivelse

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien, og bidra til at barn får en trygg oppvekst.

Virksomheten gir råd og veiledning, undersøker meldinger og iverksetter og evaluerer individuelle tiltak etter Lov om barneverntjenester.

Virksomheten består av administrasjon, mottaksavdeling, familieavdeling, omsorgsavdeling og tiltaksavdeling.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Barnevernet får i 2018 for første gang en egen kvalitetsplan. Satsningsområdene i planen vil være en prioritert oppgave for barneverntjenesten.

Samarbeid med barn og foreldre
Barneverntjenesten i Stavanger ønsker å være en åpen tjeneste der barn og foreldre opplever å bli møtt med respekt og ha innflytelse. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Medvirkning fra barn og unge skal få fram barnets perspektiv og bidra til at avgjørelser er til barnets beste.

Stortinget har vedtatt endringer i barnevernloven med virkning fra 1. juli 2018. Endringene gir barnet rett til tiltak etter barnevernloven, styrker barns rett til medvirkning og tydeliggjør barnevernets plikt til samarbeid med barn og foreldre. Barneverntjenesten vil i kommende periode implementere lovendringer og videreføre god faglig praksis, slik den er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.

En kompetent barneverntjeneste
Ressursene i barneverntjenesten, herunder ansattes kompetanse og tjenestens økonomiske rammer, må organiseres slik at de kommer barna til gode. God utnyttelse av ressurser forutsetter blant annet at barneverntjenesten rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere og ledere.

Målrettet ledelse skal sikre tjenester av høy kvalitet gjennom forsvarlig disponering og organisering av tilgjengelige ressurser. Barn skal sikres en helhetlig og koordinert oppfølging.

Barneverntjenesten vil evaluere intern organisering og styrke eget tiltaksapparat innenfor tilgjengelige rammer. I tråd med satsningene i ny kvalitetsplan, vil barneverntjenesten arbeide for at de ansatte i barnevernet skal ha en forsvarlig arbeidssituasjon.

Et likeverdig barnevern
Barneverntjenesten skal tilby likeverdige tjenester uavhengig av bosted, sosial tilhørighet, etnisk bakgrunn, språk, livssyn, funksjonsevne og seksuell legning. Sentralt i dette arbeidet er å bygge tillit mellom barneverntjenesten og innvandrerbefolkningen, og ivareta barns kulturelle identitet. I planperioden 2019–2022 har barneverntjenesten derfor valgt å styrke informasjonsarbeidet rettet mot spesielle grupper av innvandrere og å styrke oppfølgingen av barn i etniske minoritetsfamilier.

Barneverntjenesten og stavangerskolen
Samarbeid mellom skole, barnevern og omsorgspersoner er viktig for at barn skal få den hjelpen de trenger for å kunne utvikle ferdigheter i tråd med sine evner. Barnets beste er utgangspunkt for alt samarbeid. Godt samarbeid krever felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom skole og barnevern.

I 2019 vil barneverntjenesten arbeide for å inngå en samarbeidsavtale med skolene på systemnivå. Avtalen skal være gjensidig forpliktende og avklare forventninger om tilgjengelighet. Avtalen skal legge bedre til rette for å forhindre omsorgssvikt, men også styrke samarbeidet mellom skolen og barnevernet, slik at flere barn får mulighet til å fullføre skolegangen.

Den nye kvalitetsplanen for barneverntjenesten forventes å legge viktige føringer både for organiseringen av tjenesten, kompetansesatsingen og for samhandlingen med andre virksomheter.

Budsjettramme

  2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2018226 054226 054226 054226 054
 Endringer:    
54IKT-løft, foretatt i 2018-250-250-250-250
55Nytt vaktsystem for barnevernsvaktene, innkjøp foretatt i 2018-400-400-400-400
56Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt3 0003 0003 0003 000
57Barnevernstjenesten, saksbehandlerstillinger 1 3001 3001 3001 300
58Barnevernstjenesten, flere institusjonsplasser6 0006 0006 0006 000
59Bosetting av flyktninger - nedtrapping---4 800-6 600
 Korrigert netto budsjettramme 2019-2022235 704235 704230 904229 104
Tabell 5.9 Budsjettramme for Barnevern 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

5.4.4 EMbo Stavanger

Tjenestebeskrivelse

EMbo Stavanger (botilbud for enslige mindreårige flyktninger) er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten og skal ha et trygt og forutsigbart bo- og omsorgstilbud, med individuelt tilpasset oppfølging. EMbo Stavanger består av avdelinger i barneverninstitusjon og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. EMbo drifter også en egen aktivitetsbase som er tilgjengelig for alle enslige mindreårige flyktninger i kommunen.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Omstilling og nedbemanning
I kommende planperiode er det en prioritert oppgave å tilpasse bemanningen og ressursene til behovet for bosetting av enslige mindreårige. Dersom antall anmodninger fortsetter å være lavt ved overgangen til 2019, vil EMbo måtte nedbemanne ytterligere.

Komplekse utfordringer
Komplekse utfordringer hos mange av beboerne er krevende både for beboerne selv og for arbeidssituasjonen til de ansatte. Fordi det tidligere oppfølgingstiltaket til EMbo er nedlagt, er det viktig å ha en aktivitetsbase som er tilgjengelig for ungdommene etter skoletid og i helgene.

Kvalitetssikring
EMbo har nedbemannet over flere år. Det er en prioritert oppgave å kvalitetssikre det faglige arbeidet og skape forutsigbarhet for de ansatte, samtidig som virksomheten er i stor omstilling.

Budsjettramme

Linjenr 2019202020212022
 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 201886 13986 13986 13986 139
 Endringer:    
60Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt900900900900
61Bosetting av enslige mindreårige flyktninger - nedtrapping -18 000-18 000-20 000-20 000
 Korrigert netto budsjettramme 2019-202269 03969 03967 03967 039
Tabell 5.10 Budsjettramme for EMbo 2019-2022, tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)