a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Investeringer

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd., hvorav kr 4,66 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,44 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov.

Les mer

Økonomiske måltall

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet (for bykassen) er:
Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Les mer

Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Vekstforutsetningene i regionen de neste fire årene er mer positive enn for få år tilbake. Samtidig er veksten mer nøktern og til dels kortvarig. Langsiktige drifts- og investeringsanalyser viser at kommunens utgiftsvekst forventes å være betydelig høyere enn inntektsveksten. Rådmannen foreslår samlede driftsrammer for tjenesteområdene på kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Det samlede forslaget til investeringer i planperioden 2019-2022 for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd.

Les mer

Rådmannens forslag

3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Vekstforutsetningene i regionen de neste fire årene er mer positive enn for få år tilbake. Samtidig er veksten mer nøktern og til dels kortvarig. Langsiktige drifts- og investeringsanalyser viser at kommunens utgiftsvekst forventes å være betydelig høyere enn inntektsveksten. Rådmannen foreslår samlede driftsrammer for tjenesteområdene på kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Det samlede forslaget til investeringer i planperioden 2019-2022 for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd.

3.1 Innledning

Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2019-2022 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, samtidig som driftsnivået er justert for demografiske endringer og politiske vedtak og planer med videre. Det er i tillegg innarbeidet tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innenfor blant annet opptrapping på rusfeltet og habilitering / rehabilitering. Ytterligere satsinger kan komme i forslag til statsbudsjett som fremmes i ettertid av rådmannens framlagte forslag og vil bli håndtert i eget tilleggsnotat.

Konjunkturnedgangen i regionen har påvirket Stavanger kommunes rammebetingelser med lav vekst i skatteinntektene de siste årene. Betydelige omstillinger er gjennomført for å tilpasse driftsnivået til de økonomiske rammene. Likevel viser sammenligninger med andre kommuner at Stavanger fortsatt leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene.

Demografiutviklingen på sikt med en aldrende befolkning og færre yrkesaktive per pensjonist utfordrer både utgifts- og inntektssiden til kommunene i årene framover, jf. den nasjonale perspektivmeldingen 2017. Framover vil vekstimpulsene til alle kommunene bli strammere. Langsiktige drifts- og investeringsanalyser på lokale forhold viser at det er nødvendig for Stavanger kommune å ta grep i dag. Dagens nivå vil ikke være bærekraftig.

I løpet av planperioden stiger samlede brutto driftsrammer for tjenesteområdene fra kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Nærmere omtale av endringene innenfor tjenesteområdene finnes i avsnitt 3.11.

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd., hvorav kr 4,66 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,44 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov. Nærmere omtale av investeringene finnes i avsnitt 3.10.

Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært viktig å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingen. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutviklingen har vist at veksten blir høyere enn anslått. Rådmannen presiserer at kommunens høye investeringsnivå kombinert med lav egenfinansieringsgrad medfører betydelig økning i kommunens lånegjeld og er på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt.

Økonomiske måltall

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til og opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet (for bykassen) er:

  • Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
  • Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
  • Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Dette forutsetter også at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene i planperioden.

De økonomiske målene er krevende å oppnå og ligger under det langsiktige målkravet til kommunen.  En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene medfører at gjeldsgraden er over måltallet i planperioden. Ekstra merinntekter i ett år kan skyldes en midlertidig framskyvning og bør i større grad gå til økte netto driftsresultat og fondsavsetning eller ekstra låneavdrag for å øke framtidig handlekraft. Tilpasning til en ny økonomisk virkelighet må gjenspeiles i kommunens prioriteringer i årene framover.

Høstens vedtak i Fellesnemnda (FN sak 37/18) legger til grunn et netto driftsresultat som er større enn 2 % og minimum 3 % på sikt. Rådmannen foreslår et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 2,0 % i bykassen i snitt for planperioden. Dette er lavere enn kommunens egen målsetting, samtidig som det tilfredsstiller målet om minimum 2 % som er vedtatt av Fellesnemda.

Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Jf. også en kommunesammenslåing som vil påvirke tallene fra 2020.

Økonomiske mål2019202020212022Snitt
2019-2022
Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene2.0 %2.1 %2.0 %2.2 %2.0 %3.0 %
Investeringer, andel egenfinansiering43 %48 %35 %41 %42 %> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene65 %66 %70 %72 %68 %< 60 %
Tabell 3.1 Økonomiske måltall (eksklusiv kommunale foretak)
Last ned tabelldata (Excel)

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.8 og 3.10.

3.2 Makrobildet

Oppgang internasjonalt, høyere oljepris og lave renter har bidratt til å løfte den økonomiske veksten i Norge. Også den ekspansive finanspolitikken har gitt en betydelig stimulans til økonomien. Petroleumsinvesteringene er ventet å øke fremover, etter å ha falt kraftig de siste årene.

Utviklingen i verdensøkonomien fremover er usikker. Dersom tendensen til økt proteksjonisme skulle føre til vesentlig høyere handelshindre, vil dette kunne ha betydelig negativ innvirkning på veksten i norsk økonomi.

Sysselsettingen økte markant gjennom 2017 og inn i 2018, samtidig som arbeidsledigheten har avtatt. Veksten i norsk økonomi har medført at etterspørselen etter arbeidskraft har økt, og beholdningen av ledige stillinger har tatt seg opp særlig innen oljenæringen. God vekst i norsk økonomi vil bidra til at sysselsettingsveksten vokser videre fremover.

Pengepolitikken har som mål å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom en lav og stabil inflasjon. Styringsrenten har vært historisk lav. Norges Bank hevet nylig rentenivået fra 0,5 til 0,75 prosent. Sentralbanken legger opp til en gradvis renteoppgang for å unngå press i økonomien samt legge til rette for en moderat lønns- og prisvekst. Rådmannen har innarbeidet en forventning om høyere renter utover i perioden i det foreliggende budsjettforslaget.

3.3 Langsiktig drifts- og investeringsanalyse 2019 – 2034

I årene fremover forventer Stavanger kommune store demografiske endringer med betydelige konsekvenser for tjenestebehovet. Det finnes imidlertid få studier som har dokumentert hvilke økonomiske konsekvenser slike endringer kan få, og hvordan tjenestetilbudet til kommunene dermed påvirkes.

Rådmannen har i løpet av 2018 utarbeidet en langsiktig drifts- og investeringsanalyse (LDIA) som sammenfatter en analyse av kommunens økonomi i et langsiktig perspektiv. Analysen er tilgjengelig i egen nettside her.

Formålet med analysen er å vise ulike framskrivinger av kommunens økonomi basert på det som i dag er sannsynlige demografiske endringer og nye krav og mål for de ulike tjenestene. I tillegg er framskrivingene basert på mål og strategier som er forankret i kommuneplanen, samt ulike tema- og fagplaner.

Analysene viser en tydelig trend der utgiftsveksten forventes å være høyere enn inntektsveksten i alle simulerte scenarioer. Simuleringene viser at kommunen vil ha betydelig omstillingsbehov i årene som kommer dersom en skal lykkes med å opprettholde de økonomiske måltallene. Demografisk utvikling, økt antall eldre og hjelpetrengende, kommunens egne målsetninger og ambisjoner for de ulike tjenestene og investeringsbehov som følger av utbyggingsplaner antas å være noen av hovedårsakene til utgiftsveksten.

Dersom man legger til grunn tilsvarende dekningsgrader, kvalitet og arbeidsprosesser som i dag og framskriver dette 16 år fram i tid, kan netto driftsresultat på det laveste bli -3,9 %. Nivået er langt fra det langsiktige måltallet på 3 %. Dette scenarioet viser at kommunen kan ha et investeringsbehov opp mot kr 28 mrd. de neste 16 årene. Det vil føre at gjennomsnittlig gjeldsgrad kan øke til 96 %, hvilket er langt over måltallet på 60 %, og vil være forbundet med betydelig økning i kommunens risiko for renteendringer. Scenarioet tilsier, gitt de forutsetningene som er lagt til grunn, at kommunen kan ha et omstillingsbehov opp mot kr 1 mrd. i 2034.

I det mest optimistiske scenarioet, hvor kommunen lykkes med å bremse utgiftsveksten, kan gjennomsnittlig netto driftsresultat bli om lag 1 % i perioden. Nivået er fortsatt lavere enn nåværende måltall. I dette scenarioet antas det at kommunens investeringsbehov de neste 16 årene vil utgjøre kr 17 mrd. I scenarioet er det forutsatt at kommunen lykkes med å endre tjenesteprofilen i en rekke tjenesteområder betraktelig, deriblant innen eldreomsorg.

Dersom kommunen skal lykkes med å opprettholde en bærekraftig økonomi, vil det være nødvendig å revurdere kommunens mål og ambisjoner for investeringer. Omstillingsbehovene som fremkommer i analysene, innebærer at kommunen trolig må effektivisere langt mer enn de statlige signalene om effektivisering på 0,5 % per år, jf. omtale i statsbudsjettene de siste årene. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med effektivisering av kommunen, etterfulgt av tydeligere prioriteringer, vil være avgjørende for å lykkes.

3.4 Lønns-, pris- og renteforutsetninger

Lønnsvekst

Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018. Dette utgjør kr 117 mill. For 2019 er det er signalisert en lønnsvekst på 3,15 %. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve på kr 96 mill. for oppgjørene i 2019 som anses tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA).

Prisvekst

Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er laget i faste 2019-kroner. Det er tatt utgangspunkt i en prisvekst på om lag 2 % som gir en deflator på 2,8 % (samlet pris og lønnseffekt i kommunal sektor). Priskompensasjon er tildelt tjenesteområdene og kommer til uttrykk i konkrete tiltak og ikke som en generell priskompensasjon.

Renteforutsetninger

Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 % den 20. september 2018. Styringsrenten hadde da vært på rekordlave 0,5 % siden mars 2016. Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2018 (3/18) tilsier at styringsrenten økes igjen i første kvartal 2019. Deretter vil den heves gradvis til om lag 2 % ved utgangen av 2021. Pengemarkedsrenten, målt ved tremåneders Nibor, har ligget i overkant av 1 % de siste månedene. Norges Bank venter at pengemarkedspåslaget fremover skal ligge på om lag 0,4 prosentpoeng, slik at pengemarkedsrenten stiger i takt med styringsrenten. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank og Statistisk sentralbyrå legger rådmannen til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 1,5 % i 2019, 1,95 % i 2020, 2,35 % i 2021 og 2,5 % i 2022.

I andre tertial 2018 var om lag 2/3 av all bruttogjeld sikret mot renteendringer i form av fastrente og rentebytteavtaler. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Rådmannen vil i 2019 foreta en løpende vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2019 forventes å være ca. 2,5 %. Det legges videre til grunn at gjennomsnittlig rentenivå vil øke i takt med forventet utvikling i tremåneders pengemarkedsrente. Rådmannen vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til rentenivået i planperioden. Avdragstiden på nye lån er 30 år. Det er beregnet helårseffekt på renter og avdrag i det året som låneopptaket gjennomføres.

3.5 Frie inntekter

Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd grunnet overgangsordning for kommuner som slår seg sammen.

Kommunens frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt).

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt). I Stavanger kommune utgjør de samlet om lag 78 % av kommunens driftsinntekter kommende budsjettår. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 55 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.

Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Også framover vil smådriftsulemper tillegges stadig lavere vekt og i mindre grad kompenseres på kommunenivå. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig. Fra 2019 foreslås det å beregne utgiftsbehovet for kommunene på grunnlag av konserntall. Revidert distrikts indeks fra 2018 videreføres.

3.5.1 Nasjonale forutsetninger og prognoser

Prognosegrunnlag i årets budsjettprosess

Framlegging av forslag til Stavanger kommunes budsjett 2019 og handlings- og økonomiplan for perioden 2019-2022 skjer i år i forkant av regjeringens framlegging av forslag til statsbudsjett 2019. Det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen 2019, som ble behandlet av Stortinget i juni, er følgelig lagt til grunn, sammen med nyere signaler. Regjeringens anslag for det økonomiske opplegget for 2019 i forslag til statsbudsjett 2019 offentliggjøres 8. oktober og vil bli omtalt i senere tilleggsnotat.

Til prognosearbeidet er modeller fra KS1 benyttet til de frie inntektene, jf. prosedyrer tidligere år.

Anslag om årets skatteinngang

Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2018 ble i revidert nasjonalbudsjett 2018 nedjustert til kr 158,2 mrd. (jf. årsvekst på 1,0 %). Per august 2018 er skatteveksten høyere og ligger på 3,3 %. Forskuddstrekk fra arbeidsgivere utgjør hovedtyngden av skatteinntektene. Disse inntektene har i perioden januar-august økt med 4,7 % i kommunene og utgjør en sterk drivkraft i den samlede veksten hittil. Samtidig viser første utlegg av ligningsoppgjør for 2017 at skattytere har både mer til gode og mer restskatt enn året før, og at nettoendringen her vil kunne trekke ned årets samlede skatteinngang. Effektene vil først vise seg endelig i november inngangen. RNB-nivået legges til grunn for 2018.

Vekst i frie inntekter og effektiviseringskrav øker handlingsrommet

I kommuneproposisjonen legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom kr 1 mrd. og kr 2 mrd. Inntektsveksten er beregnet fra nivå i RNB 2018, som inneholder kr 2,4 mrd. i engangstilskudd fra havbruksfondet til kommuner med vekst i oppdrettsnæringen. I statsbudsjettet for 2019 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer.

Regjeringen legger videre opp til en vekst i frie inntekter på mellom kr 2,6 mrd. og kr 3,2 mrd. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 0,7 – 0,9 %. Veksten vil i hovedsak bli tildelt kommunene.

Innenfor veksten i frie inntekter er følgende satsinger begrunnet:

  • kr 200 mill. til opptrappingsplanen for rusfeltet
  • kr 100 mill. til opptrappingsplanen habilitering og rehabilitering

Regjeringen peker på at det er forskjeller i tjenestetilbudet og at kommunene kan øke eget handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Ved å sette et effektiviseringskrav til egen kommune på 0,5 %, tilsvarer dette kr 1,2 mrd. i 2019 for hele kommunesektoren samlet2 . I tillegg kommer tidligere års oppfordring om effektivisering for å styrke tjenestene.

3.5.2 Lokale forutsetninger og prognoser

Lokale vurderinger om nasjonale forhold

Innbyggerveksten har blitt lavere hittil i 2018 enn tidligere prognoser la opp til. I SSB sine prognoser av juni 2018 tilsier MMMM-alternativet en nasjonal befolkningsvekst på 0,7 % de neste årene. En vekst i de frie inntektene på kr 2,5 mrd. i 2019 (0,9 %) er lagt til grunn. I de påfølgende årene er veksten satt lik innbyggerveksten.

Det regnes foreløpig med en kommunal deflator fra 2018 til 2019 på 2,8 % med bakgrunn i 3,15 % lønnsvekst og prisvekst rundt 2 %. Deflatoren vil bli justert i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger.

Kommunalt skattøre på 11,80 % antas videreført i 2019, jf. tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. Etter flere år med høyere vekstrater i eiendomsskatteinntektene forventes det at denne modererer seg noe. Jf. lovendringer og overgangsordning med bortfall av eiendomsskatteinntekter fra produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner (verk og bruk).

På bakgrunn av dette og fortsatt gode sysselsettingsutsikter er det anslått en skattevekst for kommunene på 3,8 % fra RNB-nivå i 2018 til 2019. Eventuell merskattevekst i 2018 videreføres ikke.

Skatteinntekter

Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 5,2 mrd. til Stavanger kommune i 2019. Utgangspunktet er en lokal skattevekst i 2018 på 2,3 % drevet fram av en høyere vekst i forskuddstrekk på løpende ytelser (per august i år) og forventninger om at både sysselsettingsnivået og lønnsveksten vil slå sterkere inn på skatteinngangen de neste årene. Sammen med en innbyggervekst på 0,7 % gir dette en lokal skattevekst på 4 % fra 2018 til 2019.

I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.

Skatteinngang per innbygger utgjør 125,7 % av landsgjennomsnittet i 2018-budsjettet. En marginalt høyere skatt per innbygger videreføres på 126 % i 2019. I 2020 antas sysselsettingseffekten å slå ut enda litt sterkere lokalt enn nasjonalt før den faller tilbake i 2021 igjen. Utviklingen sammen med anslag for kommende år framkommer i figur 3.1.

Figur 3.1 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler.

Rammetilskuddet

Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 84 mill. (3,9 %) fra justert budsjett 2018 til beregnet nivå for 2019 for Stavanger kommune. Økningen i rammetilskudd skyldes primært økning i innbyggertilskudd og noe økt inntektsutjevning av skatteinntektene.

Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 109 mill. (3,8 %) fra justert budsjett 2018 til beregnet nivå for 2019 for Stavanger kommune. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger, justert for innbyggervekst og deflator, samt eventuelle endringer i oppgaver.

Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Stavanger betraktes som en «lett- drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,947 i 2018 som stiger til 0,953 i 2019 (før nye vekter er oppdatert). Stavanger kommune har i løpet av de siste årene nærmet seg gjennomsnittskommunen. Særlig innbyggere over 80-89 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og 6-15 år, samt innbyggere med høy utdanning, slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov.

Dette innebærer en utgiftutjevning i 2019 stipulert til kr 328 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. I planperioden øker utgiftutjevningen noe grunnet lavere opphoping / lavere arbeidsledighet. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold og i tillegg vil det bli betydelige endringer etter hvert som flere kommuner slår seg sammen og midler forflyttes. Det hefter dermed en del usikkerhet rundt framtidig utjevning.

Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd frivilligsentraler. Dette utgjør kr 21,7 mill. per år for Stavanger i planperioden.

Inntektsgarantitilskudd (INGAR) har for 2018 en isolert effekt på kr 9,5 mill. i trekk for Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall.

Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2019 antas å utgjøre kr 49,4 mill.

Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.

For årene 2017-2019 mottar Stavanger kommune tilskudd gjennom overgangsordningen for kommuner som skal slå seg sammen innen 2020, jf. kommunereformen. Beløpet er i størrelsesorden kr 5,9 mill. i 2019 og faller bort fra 2020.

Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2019 er i størrelsesorden kr 687 mill. og øker utover planperioden til kr 714,2 mill.

Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,03 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.

Oppsummert består veksten i frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 284 mill., tilsvarende 3,9 % fra justert budsjett 2018. Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 84 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 200 mill.

Tabell 3.2 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2018 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i Stavanger kommune.

Skatt og rammetilskudd2018
opprinnelig
vedtatt
2018
justert budsjett
per 1. tertial
2019
nominelle tall
2020
2019 priser
2021
2019 priser
2022
2019 priser
Formue- og inntektsskatt -4 998 000-4 998 000-5 198 000-5 267 000-5 297 000-5 347 000
Innbyggertilskudd, overgangsordn.-3 159 069-3 163 575-3 263 470-3 321 188-3 362 729-3 400 978
Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn324 184324 084316 500339 748346 089345 188
Storbytilskudd-47 915-47 915-49 400-49 200-50 200-50 750
       
Inntektsutjevning 659 700662 000687 100714 500707 400714 200
Sum rammetilskudd inkl. inntektsutjevning-2 223 100-2 225 405-2 309 270-2 316 140-2 359 440-2 392 340
Sum frie inntekter-7 221 100-7 223 405-7 507 270-7 583 140-7 656 440-7 739 340
Sum endring i prosent  3.9 %1.0 %1.0 %1.1 %
Tabell 3.2 Sum frie inntekter for Stavanger kommune i perioden 2018-2022. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter per innbygger – sammenligning med ASSS

Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2014 til 2017 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.2 viser at Stavanger i 2017 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger.

Stavanger hadde lavere frie inntekter per innbygger enn snittet av landet for 2017. Frie inntekter per innbygger var på kr 52 827 (+1,6 %) i Stavanger i 2017. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 51 541 mens Oslo lå på kr 62 909 (+4,6 % fra året før). Landsgjennomsnittet var kr 54 785, en vekst på 3,0 % fra 2016.

Figur 3.2 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene og resten av landet

3.6 Andre inntekter

3.6.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Endringer i eiendomsskatten fra 2019

Stortinget vedtok 12. desember 2017 endringer i eigedomsskatteloven hvor hovedgrepene var at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, overgangsregler i den forbindelse og endring i promillesatsene (skattesatsene).

Overgangsregelen
Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4

Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4 lyder:
Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.

Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.

Resultatet av dette er at «Verk og bruk» opphører som eiendomskategori og i stedet blir kategorisert som næringseiendom og følgelig er utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven endret tilsvarende. Bygning og grunn i tidligere verk og bruk må omtakseres som næringseiendom, med unntak av kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Rådmannen har i 2018 gjennomført nødvendig arbeid i denne forbindelse og legger til grunn overgangsregelen med trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019.

Endring i promillesatsene får kun betydning for Stavanger kommune dersom bystyret ønsker å endre skattesatsene i kommende planperiode. Maksimal årlig økning er nå satt til 1 promille (tidligere 2 promille). Øvre intervall på 7 promille er opprettholdt, mens nedre grense nå er 1 promille. Med bakgrunn i overgangsordningen vil det reelt ikke være mulighet for bystyret å endre skattesatsen på næringseiendom (generell sats).

Eiendomsskatt og takseringsprosjekt i nye Stavanger

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Det opprettes et administrativt prosjekt for å gjennomføre harmonisering og felles kommunal taksering basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Kostnadene prioriteres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Takseringsprosjektet er under etablering og målet er å ha arbeidet utført innen 2021. 2022 er absolutt siste frist for å ha felles regler og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt i den nye kommunen.

Siste alminnelige taksering
Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Ny alminnelig taksering var først planlagt til 2016, jf. lovverket som sier at det skal foretas en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år, med en utsettelsesfrist på 3 år.

Ved kommunesammenslåing trer overgang- og harmoniseringsregler i kraft.

Med bakgrunn i ny taksering er inntektene stipulert til å øke med kr 15 mill. fra kr 272,5 mill. i 2020 til kr 287,5 mill. i 2021 i Stavanger kommune. Dette er samme vekst som er lagt til grunn i tidligere økonomiplaner. Takseringsprosjektet og inntektseffektene har blitt utsatt i flere omganger som følge av kommunereformarbeidet og kommende sammenslåing med Finnøy og Rennesøy kommuner. Ytterligere ett års utsettelse av inntektene er balansert inn i årets rullering.

Kontorjustering av takstgrunnlagene og forslag til vedtak

Bystyret gjorde følgende vedtak ved behandling av økonomiplanen for 2017-2020:

Rådmannen bes basere eiendomsskatten i fremtidige budsjetter innenfor en ramme som tilsvarer forventet lønnsvekst og må sees i sammenheng med skatteinntekter (jf. Kristiansandmodellen).

Kontormessig justering av takstgrunnlagene (jf. eigedomsskattelova § 8A-4) ble justert med 10 % for 2016 og tilsvarende anslått lønnsvekst på 2,2 % for 2017, slik at samlet kontormessig justering på 12,2 % lå til grunn for 2018. For 2019 er lønnsveksten satt til 3,15 % og følgelig er tre nye prosentpoeng lagt til og gir en samlet kontormessig justering på 15,2 % for 2019. Alternativet er å redusere bunnfradraget fra kr 400 000 til kr 340 000 for alle boenheter. Rådmannen har lagt bystyrets vedtak for 2018 til grunn også for 2019, jf. uendret bunnfradrag. Ved kontorjustering av takstene må alle eiendommer behandles likt.

Gjeldende skattesatser videreføres i hele planperioden med generell skattesats på 4 promille på faste eiendommer i kommunen og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler inntil videre. Forslag til eiendomsskattevedtak er endret i henhold til nytt lovverk, se kapittel 17. En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

Effekt på bolig og sammenligningsgrunnlag

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.3. For en standard bolig i henhold til KOSTRA vil skatten øke med kr 122 per år (+ 3,6 %). Utgangspunktet er takster fra 2006 oppjustert med 15,2 % for å tilnærme seg dagens omsetningsverdi. I 2017 sto takstene i ro.

Eiendomsskatt per standardbolig
KOSTRA(1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
  
Beregning eiendomsskattDagens nivå (12,2 % kontorjustering)Forslag 2019 (15,2 % i kontorjustering)
Sum takst1 525 9201 566 720
Bunnfradrag-400 000-400 000
Skattetakst1 125 9201 166 720
Eiendomsskatt 3 ‰3 3783 500
Økning i skattekrav 3.6 %
Tabell 3.3 Skisse på hva eiendomsskatten blir per standard bolig (i henhold til KOSTRA) med foreliggende forslag med å øke kontorjusteringene med 3 prosentpoeng til 15,2 %.
Last ned tabelldata (Excel)

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 12 . Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer, med unntak av Oslo. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune. Forslag om endring til 2019 endrer ikke dette bildet.

3.6.2 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 55 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten være på 3,5 % i 2019, 3,95 % i 2020, 4,35 % i 2021 og 4,5 % i 2022. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene budsjetteres og føres i investeringsregnskapet. Rådmannen har i 2018 tatt et initiativ overfor Lyse og de øvrige aksjonærene for å utrede en fortsatt effektiv finansiering av konsernet, herunder etablering av ulike kapital- og låneinstrumenter.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2018 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 500 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 218,4 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år blant annet i «Styrets melding til eierne 2016». I meldingen blir det også redegjort for konsernmål mot 2020, som blant annet omfatter oppnåelse av et årsresultat etter skatt større enn kr 1 mrd. Lyse har tidligere påpekt at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene sammenlignet med 2012-nivået. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 550 mill. i 2019, kr 600 mill. i 2020, kr 625 mill. i 2021 og kr 650 mill. i 2022. Tabell 3.4 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose, overføringer fra LyseStavanger kommunes andel
43,68 %
2019202020212022
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.1 310 280873 520829 844786 168742 492
Avdrag til føring i investering 43 67643 67643 67643 676
Rente til føring i drift 30 60032 80034 20033 400
Utbytte til føring i drift 240 000262 000273 000284 000
Sum 314 276338 476350 876361 076
Tabell 3.4 Overføringer fra Lyse AS. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2018 utdelt et utbytte på kr 8,2 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på kr 2,7 mill.

I perioden 2014-2018 er det utdelt et samlet utbytte på kr 80,1 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte.

Basert på selskapets egenkapitalsituasjon og oppnådde resultater de siste årene foreslås det å justere ned årlig utbytteforventning i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 med kr 0,6 mill. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3,3 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på ca. 10,0 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS.

I 2018 utdeler Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.

3.6.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,5 % i 2019. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.6 i kap 3.10. Kompensasjonsinntekter i 2019 er beregnet til kr 22,6 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kap 3.10.

3.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 25,1 mill. for 2019, jf. linje 19 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.10), stigende til kr 33,5 mill. i 2022.

Fortsatt lave rentenivåer og avkastninger vil de første årene framover kunne medføre økt premienivå og betalingsplikt for kommunen. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik. Utvikling i uttak for AFP 62-64 påvirker også kostnadsbildet.

3.7.1 Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.

Prognosene for 2019 tilsier en betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 372,8 mill. per 31.12.2017 for Stavanger kommune. Nivået er beregnet til om lag kr 617,5 mill. per 31.12.2019 og utgjør 6,2 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Utvikling i premieavvik følger i figur 3.3.

Figur 3.3 Premieavvik 2009-2019 for Stavanger kommune

Akkumulert saldo premieavvik i balansen vises her med negativt fortegn for å indikere hvor store inntekter som historisk er bokført og som skal kostnadsføres i framtiden.

Amortiseringstiden, tiden premieavviket skal tilbakeføres på, er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik.  I 2019 utgjør kostnaden kr 90,2 mill. stigende til kr 127,5 mill. i 2020 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

3.7.2 Ny pensjonsavtale i offentlig sektor og økonomien framover

Arbeids- og sosialdepartementet inngikk 3. mars 2018 en avtale med LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. I løpet av juni i år stilte alle organisasjonene seg bak avtalen.  Departementet vil i løpet av høsten utarbeide et høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer.

Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye foreslåtte ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, i følge arbeids- og sosialministeren. Kostnadsveksten i den nye ordningen vil bli lavere og i tillegg bli mer forutsigbar, hvilket er viktige momenter for kommunene og KS.

Bransjen sier selv at det er mer vanskelig og utfordrende nå enn tidligere å regne seg fram til den økonomiske ytelsen.

3.7.3 Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Historisk har Stavanger kommune hatt relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse.

Rådmannen utredet valgmulighetene og la fram saken til politisk behandling høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere.

Bystyret behandlet sak 167/16 i november 2016 og vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre, bl.a. for å avvente kommunestruktur og Finansdepartementets innføring av Solvens II for rene pensjonskasser.

Stortinget vedtok endringer i kommunestrukturen 8. juni 2017, og selve kommunesammenslåingen av Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommune ble fastsatt i forskrift av KMD 19. desember 2017. Sammenslåings-prosessene pågår nå for fullt mot etableringen 1. januar 2020. Alle tre kommuner har KLP som hoved-leverandør til kommunens pensjonsordning. Medlemsmassene og økonomien må samkjøres, uavhengig av pensjonskasseløsning.

Soliditetskrav
Finansdepartementet fastsatte 8. juni 2018 et nytt soliditetskrav for pensjonskasser, som er en forenklet versjon av Solvens II-kravet.

Finansdepartementet fastsatte 8. juni 2018 et nytt soliditetskrav for pensjonskasser, som er en forenklet versjon av Solvens II-kravet.

Kravet skal fange opp risiko i hele virksomheten, og er basert på markedsverdier, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak. Dette innebærer blant annet at pensjonskassene må ha nok egenkapital til at de med en høy grad av sikkerhet vil kunne dekke potensielle tap fra alle deler av virksomheten. Det nye soliditetskravet, beregnet etter overgangsregelen (gradvis innfasing fram mot 2032), skal oppfylles fra 1. januar 2019.

Bakenforliggende utkast til forslaget fra Finanstilsynet har vært på høring siden 2016, etter at det ble klart at det ikke ville komme nye EU-regler om soliditetskrav for pensjonskasser. Høringsinnspillene er tilsynelatende i liten grad innarbeidet og kravene krever økt soliditet både i private og kommunale pensjonskasser. Dette tilsier ingen lettelser i det finansielle bildet som ble skissert i BYS 167/16. En nyetablering krever at man er like konkurransedyktige som de øvrige kommunale pensjonskassene – allerede fra etableringstidspunktet.

Ny vurdering av pensjonskasseløsning avventes inntil nye Stavanger er vel etablert og inngår følgelig ikke i kommunens handlings- og økonomiplan for 2019-2022.

3.8 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Anbefalinger av mål for netto driftsresultat

Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat. Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1¾ % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes.

Rådmannen viser til sin utledning i sak 142/15 Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode 2016-2019 til formannskapet. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Kommunen trenger buffer for å møte den økonomiske risiko som naturlig følger av en omfattende kommunal virksomhet, både i bykassen og i kommunale foretak. På bakgrunn av dette bør kommunen i den overordnede og langsiktige planleggingen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat.

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene og at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Hensikten er å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt.

Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Tjenesteproduksjonen må være effektiv og bærekraftig slik at mest mulig midler frigjøres til framtidige forpliktelser uten store svingninger på drift og egenfinansiering.

Intensjonsavtalen til nye Stavanger og nyere politiske vedtak

Intensjonsavtalen for nye Stavanger omhandler følgende mål om kommuneøkonomi: Den nye kommunen skal ha en bærekraftig økonomi og tilstrekkelig handlingsrom til å løse nye utfordringer. Når det gjelder netto driftsresultat som et mål for prioritering og økonomistyring, skal dette være minimum 2 %.

I september vedtok Fellesnemnda (i sak 37/18) å legge til grunn et netto driftsresultat som er større enn 2 % og minimum 3 % på sikt. Formannskapet i Stavanger vil at målet fortsatt skal være minimum 3 % på sikt for å kunne øke det økonomiske handlingsrommet (jf. FSK 117/18 og 118/18).

Netto driftsresultat i planperioden

Rådmannen foreslår for 2019 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 2,0 % for bykassen. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,1 % i 2020, 2,0 % i 2021 og 2,2 % i 2022. Dette tilsvarer 2,0 % i snitt i perioden og er lavere enn kommunens målsetting, samtidig som det tilfredsstiller målet om minimum 2 %. Utviklingen framkommer i figur 3.4

Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Lavere andel egenfinansieringsmidler fra drift til investeringer medfører begrensninger på investeringsvolumet over tid for å holde nede gjeldsgraden.

Figur 3.4 Netto driftsresultat

Måltall for konsernet

Konsern

Her er konsern benyttet ad juridisk kommunekonsern (bykasse + kommunale foretak), jf. bystyrets budsjettmyndighet, og er ikke ensbetydende med et kommunekonsern som i KOSTRA-sammenheng rapporterer økonomi og tjenestedata.

Stavanger kommune er organisert i ulike virksomheter, hvorav bykassen utgjør om lag 92 % av konsoliderte driftsinntekter i henhold til sist avlagte konsernregnskap for 2017. Foreløpig foreligger ikke konsoliderte budsjett- eller måltall for konsernet. Bystyret i Stavanger skal vedta det enkelte budsjett som en del av det samlede budsjettvedtaket, jf. bystyrets budsjettmyndighet. Foretakenes budsjetter framkommer i kapittel 10. Bykassens økonomi har hovedoppmerksomhet i kapittel 3.

Netto driftsresultat i ASSS-kommunekonsernene

Netto driftsresultat i 2017 var høyere i sju av ASSS-kommunene enn gjennomsnittet for landet. Stavanger fikk et netto driftsresultat på 5,5 % (konsern) og 4,4 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på 5,1 % av driftsinntektene, i Oslo 4,3 % og gjennomsnittet for landet havnet på 3,8 %.

Figur 3.5 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter i Stavanger og de andre ASSS- kommunene fra 2014 til 2017. For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene, det vil si kommunale foretak og kommunens eierandeler i IKS-er som inngår i konsernregnskapsstatistikken til SSB.

Figur 3.5 Netto driftsresultat ASSS

3.9 Disposisjonsfond

Stavanger kommune har de siste årene bygget opp disposisjonsfond gjennom mindreforbruk ved avlegging av årsregnskapet. Mindreforbruket skyldes i stor grad en merskattevekst for kommunene samlet – de siste tre årene. Dette har vært en nødvendig oppbygging etter tappingen som følge av behovet for en rask omstilling, særlig i 2014. Omstillingen ga en viktig påminnelse av hvor viktig det er å ha midler på fond.

Figur 3.6 Anslag på utvikling i samlede disposisjonsfond i Stavanger kommune. Regnskap 2017 og prognose for årene 2018-2022.

En prognose for utviklingen framover tar hensyn til kjente vedtak og forslag til økonomiske disponeringer i framlagte handlings- og økonomiplan 2019-2022. Det relative nivået er avhengig av de absolutte størrelsene både på driftsinntektene og fondene framover.1 Den årlige saldoen vil i tillegg kunne påvirkes av delegasjonsfullmakten på +- 3 %, samt vedtak i enkeltsaker.

I oversikten inngår også digitaliseringsfond (kr 100 mill.) og fond til FoU-prosjekt om ROP-lidelser (kr 10 mill.). Ingen av disse har konkrete disponeringsvedtak ennå – og følgelig ligger de foreløpig inne med full effekt til 2022.

Øvrig bruk av fond i kommende år gjelder særlig vekstfondet – hvor det er fattet vedtak i enkeltsaker om tilskudd fram i tid. I tillegg kommer disponering av fond til busskort studenter, jf. bystyrets vedtak om å se dette over to studieår, og rådmannens forslag om kr 740 000 til forprosjekt by jubileum neste år.

Ved inngangen til nye Stavanger i 2020 vil disposisjonsfondene ligge på nivå med anmodningen fra Fellesnemnda om at disposisjonsfond skal utgjøre minimum 6 % av kommunens driftsutgifter (jf. FN sak 37/18).

Det er ikke budsjettert med noen årlige avsetninger til disposisjonsfond i planperioden. Dette kan særlig vurderes i budsjettår med høye inntektsføringer av årets premieavvik, slik som i 2019, for å møte de framtidige økte kostnadene uten at driftstjenestene må omstilles tilsvarende.

3.10 Forslag til investeringsbudsjett 2019-2022

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd., hvorav kr 4,66 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,44 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov.

Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært viktig å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingen. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutviklingen har vist at veksten blir høyere enn anslått.

Veksten i de eldste aldersgruppene er forventet å stige på mellomlang og lang sikt. Antall eldre over 80 år vil bli dobbelt så stor frem mot 2034. Investeringer knyttet til denne aldersgruppen vil utfordre det økonomiske handlingsrommet. Rådmannen mener at det høye investeringsnivået som kommunen har er på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt. Investeringsnivået bør ikke øke ut over dette nivået, og det stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.

3.10.1 Hovedprioriteringer investeringer

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet er rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager, omsorgsbygg, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også prioriterte investeringer i denne planperioden.

Investeringene i skolebygg utgjør kr 1,3 mrd. og står for 22 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 6,1 mrd. Rådmannen foreslår å videreføre vedtatte fornyelse av skolene, Vaulen, Madlamark, Tastaveden, Kvernevik samt oppføring av ny barneskole i Lervig. Arbeidet med samtlige nevnte byggeprosjekter starter i løpet av denne planperioden. Som følge av det store investeringsbehovet som kommunen har i planperioden har det vært nødvendig å vurdere ulike tiltak for å redusere investeringsnivået. Rådmannen foreslår i dette budsjettet å bygge gymsaler i istedenfor idrettshaller ved Madlamark skole og ved den nye skolen i Lervig. Rådmannen foreslår videre å bygge gymsal ved Vaulen skole i forbindelse med fornying av skolen. Endring fra idrettshall til gymsal reduserer investeringsnivået med om lag kr 80 mill. Det vil også innebære lavere driftsutgifter. Konsekvensene blir mindre sambruk og fleksibilitet for de forskjellige brukergruppene av anleggene. I dette budsjettforslaget har rådmannen ikke funnet rom til ny skatehall på Storhaug. Skatehallen er estimert til om lag kr 55 mill.

Befolkningsprognoser for barn i barnehagealder kombinert med målsetning om bydelsdekning for barnehageplass tilsier at det må innen 2021/2022 etableres flere barnehageplasser i bydelene Storhaug og Våland. Rådmannen foreslår å avsette totalt kr 295 mill. til 2 nye barnehager på med 10 avdelinger hver for å imøtekomme behovet for barnehageplasser i de to bydelene. I tillegg videreføres bevilgningen til rehabilitering og utvidelse av 4 barnehager på Tasta i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.

Kommunen har stort behov for investering i boliger for personer med utviklingshemming for å nå målsetning om å redusere ventelister. I løpet av planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap i henhold til vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til nye bofelleskap for brukergruppen i denne planperioden, med målsetning om å redusere ventelister. I dette budsjettforslaget foreslås det investeringer i ulike type bofellesskap for om lag kr 430 mill.

Gjennomføring av senter for demens ved Ramsvik (Demenslandsby) som ble vedtatt av bystyret i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021, har en brutto investeringskostnad på kr 410 mill. og vil gi netto 45 nye sykehjemsplasser. Videre foreslår rådmannen å avsette totalt kr 100 mill. i løpet av planperioden til ulike tiltak innenfor velferdsteknologi. Dette vil følges opp av en handlingsplan som vil bli utarbeidet i løpet av 2018/2019.

Andre større investeringer som foreslås i denne planperioden, er rehabilitering av rådhuset (kr 260 mill.). Tilstandsvurderinger viser at rådhuset er et av kommunens dårligste bygg. I tillegg foreslår rådmannen videreføring av vedtatte planer for realisering av brannstasjonene Lervig og Schancheholen til en brutto kostnad på totalt kr 317 mill. Rådmannen foreslår videre å avsette kr 50 mill. til siste byggetrinn av Tou scene.

Figur 3.7 Brutto investeringer2019-2022 per formål. Tall i millioner kr.

Med bakgrunn i det høye investeringsnivået som kommunen har i perioden 2019-2022, og i lys av fremtidige investeringsbehov som følger av forventet demografiske endringer, tilrår ikke rådmannen ytterligere økning av investeringsnivået. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover.

Tabell 3.5 viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. omtale i Driftstiltak – tabell og tiltaksbeskrivelser.

Formål2019202020212022Totalt 2019-2022
Diverse bygg og felles 217 720 195 200 221 500 189 500 823 920
Skole 204 600 296 000 443 400 389 000 1 333 000
Barnehage 130 500 123 800 136 000 53 000 443 300
Helse og velferd 152 500 108 500 114 500 129 500 505 000
Idrett 84 700 12 000 1 500 5 000 103 200
VAR 145 400 145 900 146 500 144 500 582 300
Park og vei 155 450 145 950 149 950 140 950 592 300
Kirke 49 500 91 000 89 000 33 000 262 500
Stavanger utvikling KF 172 000 190 000 190 000 190 000 742 000
Stavanger bolig bygg KF inkl. etablerer boliger 199 600 216 500 89 000 111 000 616 100
Sølvberget KF 6 650 500 500 500 8 150
Byggdrift KF 3 140 2 105 2 170 2 240 9 655
Natur- og idrettservice KF 6 000 7 000 6 000 7 000 26 000
Stavanger parkeringsselskap KF 26 500 2 000 2 000 2 000 32 500
Sum brutto investeringer 1 554 260 1 536 455 1 592 020 1 397 190 6 079 925
Tabell 3.5 Brutto investeringer per formål per år. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.10.2 Finansiering av investeringer

Utvikling av lånegjeld

Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av bykassen på kr 652,6 mill. i 2019, kr 583,4 mill. i 2020, kr 851,3 mill. i 2021 og kr 641,3 mill. i 2022. Det er videre budsjettert med låneopptak i bykassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 338,5 mill. i 2019, kr 332 mill. i 2020, kr 270,9 mill. i 2021 og kr 293 mill. i 2022. Det vises til tabell 3.6 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 991,1 mill. i 2019, kr 915,4 mill. i 2020, kr 1 122,2 mill. i 2021 og kr 934,3 mill. i 2022. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2022 er da på kr 8,6 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 3.6.

Startlån

Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbanken har i 2018 utbetalt kr 200 mill. i startlån etter søknad fra Stavanger kommune. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2018, foreslår rådmannen en årlig låneramme for startlån på kr 200 mill. i kommende planperiode. Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 3.6.

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke renter knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lån med rente- og avdragskompensasjon framkommer i kolonne 5 i tabell 3.6. Kolonne 6 gir en oversikt over lån som betjenes av gebyrinntektene i VAR-sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket lån med tilskuddsordninger og lån knyttet til VAR-sektoren (kolonne 3 minus kolonne 5 og 6).

Tall i mill. kroner StartlånOrdinære lånSum lånLån med tilskuddsordninger
fra Husbanken
Lån VAR-sektorOrdinære lån minus lån
med tilskuddsordninger og VAR-sektor
1 234567
Beregnet lånegjeld 31.12.18 2 0116 2878 2986061 6714 010
+ Låneopptak 2019 2009911 1910145846
- Avdrag 2019 -109-373-482-50-68-255
Beregnet lånegjeld 31.12.19 2 1026 9059 0075561 7484 601
+ Låneopptak 2020 2009151 1150146769
- Avdrag 2020 -117-402-519-55-70-277
Beregnet lånegjeld 31.12.20 2 1857 4189 6035011 8245 093
+ Låneopptak 2021 2001 1221 3220147975
- Avdrag 2021 -125-437-562-55-72-310
Beregnet lånegjeld 31.12.2021 2 2608 10310 3634461 8995 758
+ Låneopptak 2022 2009341 1340145789
- Avdrag 2022 -133-466-599-49-74-343
Beregnet lånegjeld 31.12.2022 2 3278 57110 8983971 9706 204
Tabell 3.6 Oversikt over lånetyper med låneopptak og avdragsplan. Tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 3.8 Utvikling i lånegjeld fordelt på ulike lånetyper

Tabell 3.7 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 10 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i bykassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for bykassen.

Investeringstabell KF 2019-2022Total
prosjektkostnad
2019202020212022
Stavanger boligbygg KF     
Ordinære investeringer     
Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp  30 00030 00030 00030 000
St.Petri aldershjem,riving, nytt bofellesskap for eldre64 000 2 00020 00030 000
Bofellesskap for personer med utviklingshemming30 0005 00010 00015 000 
Et bofellesskap for personer med rus- og psykiatrilidelser28 80019 6008 000  
Kjøp av personalbase jf. linjer 1 og 3 under   10 000 
Haugåsveien 26/28, riving og nybygg – boliger og omsorgsboliger i bofellesskap  2 0003 000 32 000
Bofellesskap for autister 42 000   2 000
Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede34 000   2 000
Bofellesskap for eldre/demens56 000  2 0005 000
Etablererboliger     
Tastarustå B7, etablererboliger inkl. 6 puh boliger199 50080 00079 500  
Søra Bråde, etablererboliger117 00058 00059 000  
Brukereid bofellesskap inkl. personalbase40 0005 00025 00010 000 
Brukereid bofellesskap inkl. personalbase34 000  2 00010 000
Sum Stavanger boligbygg KF  199 600 216 500 89 000 111 000
Låneopptak  192 300 203 000 80 900 102 000
Stavanger utvikling KF     
Kjøp og utvikling av eiendommer  172 000 190 000 190 000 190 000
Sum Stavanger utvikling KF  172 000 190 000 190 000 190 000
Låneopptak  137 000 125 000 187 000 187 000
Sølvberget KF     
Kiellandsenter mv.   6 650 500 500 500
Sum Sølvberget KF  6 650 500 500 500
Låneopptak  6 200 000
Stavanger natur- og idrettsservice KF     
Kjøretøy, maskiner mv.  6 000 7 000 6 000 7 000
Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF  6 000 7 000 6 000 7 000
Låneopptak  3 000 4 000 3 000 4 000
Stavanger byggdrift KF     
Egenkapitalinnskudd i KLP mv.  3 140 2 105 2 170 2 240
Sum Stavanger byggdrift KF  3 140 2 105 2 170 2 240
Låneopptak 0000
Stavanger parkeringsselskap KF     
Parkeringsanlegg/-teknisk utstyr  26 500 2 000 2 000 2 000
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF  26 500 2 000 2 000 2 000
Låneopptak 0000
Sum investeringsnivå  413 890 418 105 289 670 312 740
Sum egenfinansiering  75 390 86 105 18 770 19 740
Sum låneopptak  338 500 332 000 270 900 293 000
Tabell 3.7 Investeringsbudsjett – kommunale foretak. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS som per 31. desember 2019 vil ha gjennomført et samlet låneopptak på kr 1,3 mrd. Sørmarka flerbrukshall IKS vil foreta nytt låneopptak på kr 146,3 mill. i forbindelse med realisering av Sola Arena. For 2019 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 54,6 mill. som skal dekke Stavanger kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene. Lån tatt opp av kommunale selskap er ikke inkludert i bykassens brutto lånegjeld.

SelskapOpprinnelig lånesaldoTilleggslånSum lånTilskudd kapital-
kostnader 2019
Tilskudd drift 2019Sum tilskud 2019
Stavanger konserthus IKS
(100 %)
500 000276 200776 20041 1009 50050 600
Multihallen og Storhallen IKS
(53,65%)
160 000 160 0004 4003 2007 600
Sørmarka flerbrukshall IKS
(53,65%)
200 000184 175384 1759 0503 50012 550
Sum860 000460 3751 320 37554 55016 20070 750
Tabell 3.8 Interkommunale selskap – lån og tilskudd. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Figur 3.9 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i perioden fra 2013-2022. Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på om lag 2,5 % i 2019, jf. renteprognosen beskrevet under kapittel 3.3. Det er budsjettert med kr 527,2 mill. i netto kapitalutgifter i 2019, med en videre økning til kr 678,8 mill. i 2022. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kapittel 3.11.

En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente er per 2. tertial 2018 på ca. 1/3. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 18 mill. per 2. tertial 2018. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.

Figur 3.9 Utvikling i brutto lånegjeld 2013-2022. Tall i mill. kr.

Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 3.10 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2016–2017 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Figur 3.10 Netto lånegjeld per innbygger i ASSS-kommuner (konsern)

3.10.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom.

En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.

Gjeldsgraden (ekskl. startlån) var i gjennomsnitt på 59,9 % i perioden 2013-2017. I forslag til Handling- og økonomiplan 2019-2022 legges det til grunn at gjeldsgraden for bykassen blir på 64,6 % i 2019, 66,3 % i 2020, 70,4 % i 2021 og 72,2 % i 2022. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 200 mill. i planperioden. Gjeldsgraden for bykassen inkludert startlån vil være på 85,8 % i 2019, 88,1 % i 2020, 92,9 % i 2021 og 95,2 % i 2022. Moderat vekst i driftsinntektene i kombinasjon med en høy netto vekst i gjeldsnivået som følge av høyt låneopptak, medfører at gjeldsgraden stiger til et nivå som ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %. Figur 3.11 viser utviklingen i gjeldsgraden for bykassen med og uten startlån fra 2013 til og med rådmannens budsjettforslag for planperioden 2019–2022.

Figur 3.11 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2013-2022

 

3.10.4 Investeringsprosjekter

 Investeringer 2019-2022Total
prosjekt-
kostnad
2019202020212022
 Diverse bygg, anlegg og felles investeringer     
1Stavanger rådhus, rehabilitering (ferdig 2023) 260 000 10 000 20 000 80 000 100 000
2IT-systemer, Microsoft Azure datalake 250 250    
3IT-systemer, uCMDB 170 170    
4Trådløst nettverk i barnehager + SFO (ferdig 2019) 4 800 4 800    
5Nye Tou , 3. byggetrinn (ferdig 2020) 45 000 20 000 25 000   
6Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019) 110 000 12 000    
7Administrasjonsbygg, utbedring  1 000 1 000 1 000 1 000
8Schancheholen, brannstasjon (ferdig i 2021) 143 000 30 000 50 000 59 000  
9Lervig, brannstasjon, (ferdig 2022) 174 000 30 000 50 000 44 000 50 000
10Kvernevik og Sunde bydelshus 6 600 600 4 500   
11Kommunal eiendom, rehabilitering og vedlikehold  3 500    
12Enøk-pakke 3 27 000 2 000    
13Skeie skole, energikonvertering 4 000 3 500    
14Smartteknologi   7 000 7 000   
15Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS  2 500    
16Hillevåg , områdeløft 7 000 2 000 2 000   
17Storhaug, områdeløft 8 000 2 000    
18Avvik- og varslingssystem  800 800   
19Egenkapitaltilskudd KLP   25 100 27 900 30 500 33 500
20Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemer 20 000 15 000    
21Kjøp og utvikling av prosjekter  5 000 5 000 5 000 5 000
22Kongress- og arrangementsturisme fond  30 000    
23El-bil, lading på gatelys  2 000 2 000 2 000  
24Olav Kyrres gt 23, sykkelparkering i underetasje  8 000    
25Opera Rogaland IKS, kapitalinnskudd  500    
 Sum diverse bygg  217 720 195 200 221 500 189 500
 Skolebygg     
26Byfjord skole, mindre tilpassninger i bygget 600 600    
27Madlavoll skole, rehabilitering el-tavler/automasjon 1 500 1 500    
28Madlamark skole inkl. gymsal, riving og nybygg (ferdig 2021) 284 000 62 000 100 000 92 400 14 000
29Vaulen skole inkl. gymsal og bydelskulturskole (ferdig 2023) 398 000 10 000 90 000 100 000 110 000
30Storhaug bydel, ny skole, 21 klasserom (ferdig 2023) 313 000 10 000 40 000 100 000 118 000
31Nylund skole, rehabilitering av fasade hovedbygg og gymbygg (ferdig 2019) 34 000 14 500 7 000   
32Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022) 185 000 8 000 40 000 94 000 40 000
33Kvernevik skole, rehabilitering inkl. bydelskulturskole (ferdig i 2023) 196 000   2 000 50 000 100 000
34Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig i 2019) 150 000 91 000 10 000   
35Skoler, inventar og utstyr  2 500 2 500 2 500 2 500
36Skoler, løpende rehabilitering  2 500 2 500 2 500 2 500
37Skoler, investering i IKT/Smartteknologi   2 000 2 000 2 000 2 000
 Sum skolebygg   204 600 296 000 443 400 389 000
 Barnehagebygg     
38Våland, tomt til barnehageformål 25 000 25 000    
39Våland, barnehage med inntil 10 avdelinger (ferdig 2022) 135 000 10 000 20 000 60 000 45 000
40Hundvåg, tomt til fremtidig barnehageformål  4 000    
41Tasta barnehage inkl. rekkefølgekrav (ferdig i 2019) 42 500 17 500    
42Tastavarden barnehage, avdeling Smiene, 5 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig i 2020) 42 000 21 000 20 000   
43Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving/nybygg, 4 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020) 55 500 18 000 10 800   
44Ytre Tasta barnehage avd. Eskeland, rehabilitering (ferdig 2021) 20 000 2 000 15 000 3 000  
45Barnehager, løpende rehabilitering   2 000 2 000 2 000 2 000
46Barnehager, inventar og utstyr  1 000 1 000 1 000 1 000
47Storhaug, barnehage med 10 avdelinger (ferdig 2021) 135 000 25 000 45 000 60 000 5 000
48Grovgarderober i 6 barnehager 30 000 5 000 10 000 10 000  
 Sum barnehagebygg  130 500 123 800 136 000 53 000
 Helse- og omsorgsbygg     
SBBKF 1Boliger til vanskeligstilte, kjøp 30 000     
SBBKF 2St. Petri, nytt bofellesskap for eldre (ferdig 2023) 64 000     
SBBKF 3Bofellesskap for personer med utviklingshemming , 6 boliger (ferdig 2022) 30 000     
SBBKF 4Bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiske lidelser (ferdig 2019) 28 800     
SBBKF 5Haugåsveien 26/28, bofellesskap og boliger     
SBBKF 6Kjøp av personalbaser i tilknytting til boliger, se linjene under (ferdig 2020) 10 000     
SBBKF 7Etablererboliger, 6 boliger (ferdig 2020)     
SBBKF 8Brukereid bofellesskap, 7 boliger (ferdig 2020)     
SBBKF 9Bofelleskap for unge personer med autisme, 8 plasser (ferdig 2024) 42 000     
SBBKF 10Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede, 6 plasser (ferdig 2024) 34 000     
SBBKF 11Brukereid bofellesskap 6 boenheter (ferdig 2024) 34 000     
SBBKF 12Bofellesskap for eldre/demens, 16 plasser (ferdig 2025) 56 000     
49Legevakten, midlertidige kontorlokaler (ferdig 2019) 15 000 15 000    
50Legevakten, mulighetsstudie for ny legevakt (ferdig 2020) 2 000 1 000 1 000   
51Blidensol sykehjem, rehabilitering av bad (ferdig 2019) 2 000 2 000    
52Stavanger legevakt, EKG-system (ferdig 2019) 500 500    
53Stavanger legevakt, nødnettoperatørplasser, 2 stasjoner (ferdig 2019) 1 000 1 000    
54Hinnabo, 8 plasser (ferdig 2020) 30 000 12 000 18 000   
55Velferdsteknologi 80 000 20 000 20 000 20 000 20 000
56Senter for personer for demens (Demenslandsby) + erstatningsboliger (ferdig 2023) 410 000 70 000 40 000 80 000 100 000
57Dagtilbud, inventar og utstyr i nye lokaler  1 500    
58Solborg-prosjektet, 12 boliger for personer med utviklingshemming 60 000 20 000 20 000 5 000  
59Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering   1 000 1 000 1 000 1 000
60Biler, virksomheter i Helse og velferd  1 500 1 500 1 500 1 500
61Nye signalanlegg ved sykehjemmene  5 000 5 000 5 000 5 000
62Omsorgsbygg 2030, mulighetstudier og prosjekteringer  2 000 2 000 2 000 2 000
 Sum sykehjem, bofellesskap og bolig  152 500 108 500 114 500 129 500
 Idrettsbygg     
63Idrettsbygg, løpende rehabilitering   500 500 500 500
64Hinna garderobebygg, inkludert rekkefølgekrav og lager (ferdig 2020) 41 000 10 000 10 000   
65Madlamark skole, svømmehall varmtvannsbasseng (ferdig 2021) 16 000   1 500 1 000 4 500
66Stavanger idrettshall, garderober / fasade (ferdig 2019) 44 000 17 000    
67Olav Kyrres gate 19 inkl. Stavanger svømmehall , rehabilitering (ferdig 2018/2019) 275 400 57 200    
 Sum idrettsbygg  84 700 12 000 1 500 5 000
 Vannverket     
68Fornyelse  38 000 38 000 38 000 38 000
69Byomforming  16 000 16 000 16 000 16 000
70Forsterkninger     4 000
71Lekkasjereduksjon  1 000 1 000 1 000 1 000
72Kjøretøy og utstyr, vannverket  1 200 600   
73Vannledninger i utbyggingsområder  3 000 3 000 3 000  
 Sum vannverket  59 200 58 600 58 000 59 000
 Avløpsverket     
74Fornyelse  50 000 50 000 50 000 50 000
75Fremmedvannsreduksjon og separering  10 000 10 000 10 000 10 000
76Byomforming   20 000 20 000 20 000 20 000
77Vannføringsmålere avløp    2 000 2 000
78Kjøretøy og utstyr, avløpsverket  2 700 3 800 3 000  
 Sum avløp  82 700 83 800 85 000 82 000
 Renovasjon     
79Søppelspann, kjøp   1 500 1 500 1 500 1 500
80Nedgravde containere  2 000 2 000 2 000 2 000
 Sum renovasjon  3 500 3 500 3 500 3 500
 Park og vei     
81Barnehager, uteområder  2 500 2 500 2 500 2 500
82Stavanger rådhus, uteområde, forprosjekt 2 000 2 000    
83Tou scene, uteområde 5 000 500 4 500   
84Åmøyveien, gang og sykkelvei 50 000   10 000 20 000 20 000
85LED-lys, utskiftning av gatelysarmatur 40 000 10 000 10 000 10 000 10 000
86Asfaltering  8 000 8 000 8 000 8 000
87Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering  1 500 1 500 1 500 1 500
88Nye veianlegg 30 000 2 100 2 100 2 100 2 100
89Gatelys   10 000 10 000 10 000 10 000
90Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting (ferdig 2019) 40 000 15 100    
91Kongsgata, rehabilitering   10 000    
92Fremkommelighet   3 000 3 000 3 000 3 000
93Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner  2 250 2 250 2 250 2 250
94Sykkelstrategi   20 000 20 000 20 000 20 000
95Trafikksikkerhet  15 300 15 300 15 300 15 300
96Miljø og gatetun  3 500 3 500 3 500 3 500
97Sentrum  6 000 6 000 6 000 6 000
98Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg   6 100 6 100 6 100 6 100
99Kreative lekeplasser  1 000 1 000 1 000 1 000
100Prosjekt friområde   10 000 10 000 10 000 1 000
101Friområder, økt opparbeidelse   4 000 2 000 2 000 2 000
102Parkanlegg/friområder, rehabilitering   700 700 700 700
103Idrettsanlegg, rehabilitering   6 000 6 000 6 000 6 000
104Lunde skole, oppgradering av skolegård 5 700 700    
105Skoler, uteområder  8 000 8 000 8 000 8 000
106Sunde og Kvernevik bydelshus, offentlig torgareal 3 000 1 000 1 500   
107Cricketbane, tilrettelegging 6 500 6 200    
108 Kunstgessbaner, rehabilitering av 3 baner årlig   12 000 12 000 12 000
 Sum park og vei   155 450 145 950 149 950 140 950
 Kirkebygg     
109Hundvåg gravlund (ferdig 2020) 10 000 5 000 5 000   
110Revheim gravlund (ferdig 2021) 4 000    4 000  
111Domkirken 2025 305 000 30 000 60 000 62 000 33 000
112Kirkeparker og gravlunder, oppgradering 7 000 4 500    
113Hundvåg kirke, rehabilitering (ferdig i 2020) 25 000 8 000 14 000 - 
114Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret (ferdig 2021) 37 000 2 000 12 000 23 000  
 Sum kirkelig fellesråd  49 500 91 000 89 000 33 000
 Sum brutto investeringer, bykassen  1 140 370 1 118 350 1 302 350 1 084 450
 Finansiering av investeringer     
115Overføring fra driften  219 158 212 330 203 170 222 666
116Momsrefusjon investeringer  137 204 134 562 156 282 130 134
117Lyse Energi AS, avdrag ansvarlig lån  43 600 43 600 43 600 43 600
118Salgsinntekter  10 000 77 000   
119Tilskudd fra Husbanken, Hinnabo bofellesskap     5 000
120Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming   44 000 16 000  
121Tilskudd fra Enova, energitiltak kommunale bygg trinn 1-3  3 000    
122Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord  2 000    
123Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall   5 000    
124Mottatte avdrag på konserninterne utlån  15 805 21 422 30 052 39 802
125Husbanktilskudd Oddahagen  10 000    
126Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3  10 000    
127Spillemidler kunstgressbaner  2 000 2 000 2 000 2 000
128Bruk av ubudne investeringsfond  30 000    
129Låneopptak  652 603 583 436 851 246 641 248
 Sum finansiering av investeringer  1 140 370 1 118 350 1 302 350 1 084 450
 Egenfinansieringsgrad 43 %48 %35 %41 %
 Udekket ----
Tabell 3.9 Investeringsprosjekter 2019-2022. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Prosjektbeskrivelser

Diverse bygg, anlegg og felles investeringer

1. Stavanger rådhuset, rehabilitering (ferdig 2023)
Det ble i løpet av 2018 gjennomført en omfattende mulighetsstudie om rehabilitering av rådhuset. Med bakgrunn i utredningen har formannskapet i sak 94/18 vedtatt å oppgradere rådhuset. Prosjektet omfatter utvikling og rehabilitering av rådhuset for å gjøre bygget tidsmessig, samt øke byggets kapasitet sammenlignet med i dag. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr 260 mill.  og er forventet ferdigstilt i 2023. Rådmannen foreslår å bevilge kr 260 mill. til formålet.

2. IT-systemer, Microsoft Azure datalake
En slik skybasert datasjø vil forberede kommunen på Big Data. Løsningen er godt sikret og skalérbar. Den gir kommunen langt større muligheter for analyse, utvikling og forskning enn i dag. Rådmannen foreslår å sette av kr 0,25 mill. til formålet. Systemet har i tillegg årlige driftskonsekvenser som er innarbeidet i driftsbudsjettet.

3. IT-systemer, uCMDB
Digitalisering innebærer stadig flere IT-systemer og større datautveksling mellom IT-systemer enn før. Universal Configuration Management Database (uCMDB) automatiserer kartlegging av applikasjoner og sammenhenger. En vil dermed raskere kunne avdekke feil og konsekvenser av feil. I uCMDB finnes også funksjonalitet som gjør det mulig å søke opp hvilke brukere/tjenesteområder som blir berørt av eventuelle feil. Det betyr raskere varsling til de berørte. Rådmannen foreslår å bevilge kr 0,17 mill. til formålet. Systemet har i tillegg årlige driftskonsekvenser som er innarbeidet i driftsbudsjettet.

4. Trådløst nettverk i barnehager og SFO (ferdig 2019)
Det er fortsatt en del barnehager og SFOer som ikke har tilgang til trådløst nettverk. Tilretteleggingen har en kostnadsramme på kr 4,8 mill. Beløpet er estimert basert på kostnadene fra tilsvarende utbygging på skolene. Det inkluderer nødvendig kabling og installasjon av basestasjoner i avdelingsrom, samlingsrom og administrasjon. Rådmannen foreslår å bevilge kr 4,8 mill. til formålet.

5. Nye Tou, 3. byggetrinn (ferdig 2020)
Byggetrinn 3 av Nye Tou er siste trinn av pågående arbeidet ved Tou scene, og omfatter oppgradering av ølhaller, gjenstående fasader, scene 1, heis, administrasjonsfløy og loft. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 45 mill. og er forventet ferdigstilt i 2020. Rådmannen foreslår å bevilge kr 45 mill. til formålet.

6. Nye Tou, 2. byggetrinn (ferdig 2019)
Byggetrinn 2 er et pågående prosjekt fra gjeldende Handlings- og økonomiplan 2018-2021, og omfatter i hovedsak maskinhallen og nytt øvingsfellesskap ved Tou scene. I tillegg rehabiliteres utvalgte fasader, samt pipe. Det oppføres også et eget nybygg utenfor Tou Scene for ny trafo. Maskinhallen oppgraderes og selve scenen utvides med det tidligere «dueslaget». Det blir stollager under scenen. Det bygges om mot nordøst, med nye toaletter, hovedtavler, teknisk utstyrsrom og backstage. Ny vestibyle etableres, med toaletter og garderobe. Det etableres ny terskelfri adkomst for personer og utstyr. Et nybygg på 1650 m2 BTA fordelt på 4 etasjer oppføres som øvingsfellesskap. Bygget omfatter 18 øvingsrom, 4 studioer med felles liverom, sosiale soner, toalett og bandlager. Nye Tou byggetrinn 2 har en total kostnadsramme på kr 110 mill. og forventes ferdigstilt i løpet av 2019.

7. Administrasjonsbygg, utbedring
Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging /tilpassing av samtlige kommunale kontor- og administrasjonsbygg. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 1 mill. i planperioden.

8. Schancheholen, brannstasjon (ferdig 2021)
Stavanger og 8 andre eierkommuner vedtok i 2014 Rogaland brann og redning IKS sitt forslag til ny brannstasjonsstruktur i Sør-Rogaland. Plassering av sentrumsstasjoner i Stavanger kommune ble valgt som beste alternativ ut fra krav til innsatstider. Sentrumsstasjonene plasseres i Schancheholen og Lervig. Revidert kostnadsramme for Schancheholen brannstasjon iht. formannskapssak 108/18 er kr 143 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2021.

9. Lervig, brannstasjon (ferdig 2022)
Stavanger og 8 andre eierkommuner vedtok i 2014 Rogaland brann og redning IKS sitt forslag til ny brannstasjonsstruktur i Sør-Rogaland. Plassering av sentrumsstasjoner i Stavanger kommune ble valgt som beste alternativ ut fra krav til innsatstider. Sentrumsstasjonene plasseres i Schancheholen og Lervig. Revidert kostnadsramme for Lervig brannstasjon iht. formannskapsskap 108/18 er kr 174 mill. Kostnader knyttet til kai og grønt tak medfører at brannstasjonen i Lervig er dyrere enn brannstasjonen i Schancheholen. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022.

10. Kvernevik og Sunde bydelshus
Formannskapet vedtok i sak 151/15 at det skal bygges et kombinert bydels- og helsehus innenfor områdeplan 2017. I sak 16/17 vedtok bystyret at rådmannen kunne inngå kontrakt med OPS-leverandør Konsortiet. Denne er signert og regulering av tomten pågår. Det er behov for midlertidig parkering og møblering av lokaler som skal disponeres av kommunen. En samlet kostnadsramme utgjør kr 6,6 mill. og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. I tillegg vil det forekomme utgifter til permanent parkering for bydelshuset som skal bekostes av kommunen. Parkering skal skje i et nytt felles parkeringsanlegg. Rådmannen kommer tilbake til dette når kostnad og tidspunkt blir avklart. Forventet ferdigstillelse av bygget er forsinket pga. uforutsette forhold i grunnen, forventet ferdigstillelse er nå august 2020 med påfølgende start av leieavtalen.

11. Kommunale eiendom, økt rehabilitering og vedlikehold
Ved behandling av Handlings -og økonomiplan 2016-2019 vedtok bystyret å innarbeide kr 41 mill. til økt vedlikehold og rehabilitering, hvorav kr 3,5 mill. i 2019. Midlene vil bli disponert i henhold til sak som legges frem for KMU.

12. Enøk pakke 3
Bystyre vedtok Enøk-pakke 3 ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Dette er den siste av totalt 3 Enøk-pakker som skal gjennomføres for nå målene om energireduksjon i kommunens bygningsmasse. Dette siste trinnet vil komplettere målet om full sentralisert overvåkning og energioppfølging av kommunens formålsbygg samt utskiftning av eldre ventilasjonssystemer. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr 27 mill. Det forventes tilskudd fra Enova på om lag kr 3 mill. i forbindelse med prosjektet. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket.

13. Skeie skole, energikonvertering
Skeie skole ble renovert i 2010, men bygget ble ikke konvertert til vannbåren varme. Stavanger kommune har blitt kontaktet av Obos eiendom som eier de største boligfeltene rundt skolen. Det skal etableres en felles fyringssentral for hele området de forvalter og kan også levere varme til skolen. Dette er det første prosjektet i sitt slag der en går inn og skal forsøke å få til et offentlig-privat samarbeid om felles fyringsanlegg. Bystyret vedtok tiltaket i forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Prosjektets kostnadsramme er på kr 4 mill. Rådmannen forslår å videreføre prosjektet.

14. Smartteknologi
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 10 mill. årlig til investeringer i Smartby-infrastruktur frem til 2020. Rådmannen forslår å videreføre bevilgningen i 2019 og 2020.

15. Kapitalforhøyelse i Stavanger Forum AS
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette kr 5 mill. i 2017, kr 5 mill. i 2018 og 2,5 mill. i 2019 til å styrke arbeidet med salg/markedsføring i Stavanger Forum AS, jf. strategi for Forum-området som ble behandlet av bystyret den 13.06.2016 (sak 101/16).

16. Hillevåg, områdeløft
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyre å avsette totalt kr 7 mill. til å gjennomføre tiltak som gir et områdeløft for Hillevåg. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

17. Storhaug, områdeløft
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret å videreføre prosjektet med kr 2 mill. per år til og med 2019. Rådmannen foreslår at bevilgningen for 2019 videreføres.

18. Avvik- og varslingssystem
Dagens avvikssystem «Synergi» ivaretar ikke behovene organisasjonen har for å støtte opp om og legge til rette for at ansatte enkelt kan melde avvik og ledere følge opp disse. Konsekvensene av dette er at avvik ikke blir innmeldt og at organisasjonen mangler viktig grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid og oppfølging i forhold til hms/arbeidsmiljø. Bystyret vedtok ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 å avsette kr 6 mill. til anskaffelse og implementering av nytt system. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

19. Egenkapitaltilskudd KLP
De årlige egenkapitaltilskuddene i KLP føres som investering. For sykepleierordningen beregnes egenkapitaltilskuddet av pensjonsgrunnlaget per 01.01 i budsjettåret. For fellesordningen beregnes tilskuddet av premiereserven (avsetning til medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter) per 01.01 i budsjettåret. Satsene videreføres med hhv. 0,35 % for fellesordningen og 0,8 % for sykepleierordningen. Det er lagt til grunn en årlig vekst på 10 %.

20.  Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemer
Sammenslåingsprosessen vil utløse kostnader og investeringsbehov som kun delvis dekkes av de statlige bidragene og særskilte tilskuddsmidler. Det forventes at alle de tre kommunene må gjøre avsetninger i budsjettene for kostnader ut over statlige bevilgninger. Større investeringer og driftskostnader bl.a. til anskaffelse, oppdatering og fornyelse av IT-løsninger i forbindelse med kommunesammenslåingen, er eksempel på kostnadsdrivere som vil gi gevinster på sikt. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyre å avsette en ramme på kr 20 mill. til formålet. Rådmannen foreslår at bevilgningen videreføres i perioden.

21. Kjøp og utvikling av prosjekter
Rådmannen foreslår å bevilge kr 5 mill. årlig til kjøp og utvikling av prosjekter i prioriterte satsingsområder som eksempelvis Forum, sentrum samt andre utviklingsprosjekter.

22. Kongress- og arrangementsturisme fond
Bystyret behandlet den 18.06.2018 sak 75/18 – «Forum-området – Status og videre utvikling» og sak 76/18 – «Styrking av kongress- og arrangementssatsingen». I de aktuelle sakene ba bystyret rådmannen bl.a. utreder problemstillinger knyttet til en overordnet profilering av Stavanger og subventions-ordning for MICE-området. Med utgangspunkt i det nevnte utredningsarbeidet foreslås det at fondet for kongress- og arrangementstursime overføres til 2019.

23. El-bil, lading på gatelys
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret å avsette kr 8 mill. til El-bil ladning på gatelys. Prosjektet har en årlig bevilgning på kr 2 mill. til og med 2021. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet.

24. Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering i underetasjen
Rådmannen foreslår å avsette kr 8 mill. til ombygging og tilpasning av underetasjen i Olav Kyrres gate 23 til sykkelparkering og garderobe for kommunens ansatte på rådhuset, Herbarium, Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og Løkkeveien 51. Tiltaket er i tråd med planer for bedre utnyttelse av Olav Kyrres gate 23 i forbindelse med utvikling av Rådhuskvartalet. Prosjektet innebærer ca. 500 sykkelparkeringsplasser fordelt i to høyder og ca. 200 garderobeskap.

25. Opera Rogaland IKS, kapitalinnskudd
Opera Rogaland IKS har befestet sin regionale posisjon i tråd med formålet. Videre utvikling av tilbudet fordrer økt og fast statlig og regionalt tilskudd. I eiermøtet i 2018 ble det drøftet styrking av egenkapitalen i selskapet som et eierpolitisk virkemiddel for å oppnå slik tredelt finansiering fremover. Eierkommunene yter hver kr 0,5 mill. i 2019 som styrking av selskapets grunnkapital.

Skole

Rådmannens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert Plan for skolestruktur 2015-2020, politiske vedtak og befolkningsframskrivinger for perioden 2019-2034. Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014.

Elevtallet på barnetrinnet har nådd en topp i 2018. Nedgangen i barnetallet man har sett i barnehagene de siste årene, slår nå inn i skolen. Elevtallet ventes å synke i alle bydeler fram mot midten av 2020-tallet – unntatt i de sentrumsnære bydelene Storhaug og Eiganes/Våland. Madla og Hinna er de bydelene som ventes å få kraftigst nedgang. Utviklingen kan variere fra skole til skole.

Tendensen fra barnetrinnet slår inn på ungdomstrinnet 6-7 år senere. Elevtallet på ungdomstrinnet ventes å øke fram til midten av 2020-tallet før det begynner å falle. Også her er utviklingen ulik fra bydel til bydel: Storhaug har vekst i hele perioden, mens elevtallet på ungdomstrinnet i Eiganes/Våland, Hillevåg og Hundvåg bydeler ventes å stabilisere seg fra 2025. I ytre bydeler som Madla, Hinna og Tasta ventes elevtallet på ungdomstrinnet å synke i siste del av framskrivingsperioden fra 2025 til 2034.

Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Mange av byggene er blitt utidsmessige både når det gjelder tekniske løsninger og med tanke på bruk av dagens pedagogikk. På enkelte skoler er det også trangt om plassen. Gjeldende arealnormer anbefaler større og mer fleksible læringsarealer. Byggene skal stimulere elevene til å være aktive og utforskende og skal legge til rette for tilpasset og variert opplæring. Bygging av ny skole på Storhaug og ny Vaulen skole er blant prosjektene som vil bli igangsatt i handlingsplanperioden.

Det tas sikte på å legge fram en ny skolebruksplan som skal gjelde fra 2020. Planen vil ha et langsiktig perspektiv og skal si noe om behovet for investeringer i skolebygg i nye Stavanger de neste 16 årene.

26. Byfjord skole, mindre tilpasninger i bygget
Byfjord skole har den høyeste utnyttelsesgraden av alle skolene. Skolen har underskudd på arealer til grupperom/spesialundervisning, og det foretas nå en mindre ombygging av grupperom og mediatek for å gi bedre muligheter for tilpasning av undervisningen. Rådmannen foreslår å bevilge kr 0,6 mill. til formålet.

27. Madlavoll skole, rehabilitering el-tavler/automasjon
Det er behov for utskiftning av fordelingstavler og hovedtavle ved Madlavoll skole. Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,5 mill. til formålet.

28. Madlamark skole inkl. gymsal, riving og nybygg (ferdig 2021)
Bystyret har vedtatt at det skal bygges en ny to-parallellers barneskole på Madlamark inkludert helhetstilbud for multifunksjonshemmede elever fra 1.-10. trinn. Revidert prosjektkostnad er anslått til kr 284 mill. og innbefatter ny gymsal og midlertidige brakkelokaler for elevene under byggingen. I  Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det vedtatt at det bygges idrettshall ved skolen. Med bakgrunn i det høye investeringsnivået som kommunen har foreslår rådmannen at skolen bygges med gymsal istedenfor idrettshall. Det er i tillegg vedtatt at eksisterende svømmehall skal rehabiliteres (linje 65). Prosjektet forventes ferdigstilt høsten 2021.

29. Vaulen skole inkl. gymsal og bydelskulturskole (ferdig 2023)
Elevtallsframskrivinger viser at Vaulen skole vil vokse til en fire parallellers barneskole og ha behov for utvidelse. Skolen har i dag 25 klasserom og lite funksjonelle romløsninger. Det har lenge vært planlagt at skolen skal bygges om for å tilpasses dagens undervisningsformer. Det har tidligere vært planlagt å etablere ny bydelskulturskole ved Jåtten skole. I sak 30/17 vedtok kommunalstyret for miljø og utbygging at kulturskoletilbudet i bydelen flyttes fra Jåtten skole til Vaulen skole, i og med at utbyggingen av Vaulen skole nå planlegges før i tid.

En mulighetsstudie gjennomført i 2018 viser at arealene ved Vaulen skole trolig er for små til å løse de nye behovene og samtidig bevare deler av eksisterende bygningsmasse innenfor eksisterende tomt. Det er utarbeidet et nytt kostnadsanslag basert på nybygging av hele skolen. Det nye kostnadsanslaget utgjør kr 398 mill. eksklusive eventuelt kjøp av tomt og gevinst ved salg av eksisterende skoletomt. Framtidig lokalisering vil bli avklart i løpet av vinteren 2018/2019. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2023.

30. Storhaug bydel, ny skole inkl. gymsal 21 klasserom (ferdig 2023)
Befolkningsframskrivingene viser at den raskeste folkeveksten fortsatt er ventet i Storhaug bydel. Det er anskaffet tomt til offentlige formål i samme kvartal som Lervig sykehjem og utarbeidet en mulighetsstudie for utnytting av tomten til skole, barnehage, kontorer mv. Ny skole kan tidligst stå klart ved skolestart 2023. Rådmannen foreslår å avsette en kostnadsramme på kr 313 mill. til ny skole med gymsal. I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 var det vedtatt at det bygges idrettshall ved skolen. Med bakgrunn i det høye investeringsnivået som kommunen har, foreslår rådmannen skolen bygges med gymsal istedenfor idrettshall. Kostnadsrammen er tillegg justert opp i forhold til forrige handlings- og økonomiplan på bakgrunn av mulighetsstudien og oppdaterte erfaringer fra lignende prosjekter.

31. Nylund skole, rehabilitering av fasade hovedbygg og gymbygg (ferdig 2019)
Nylund skole er et vernet kulturminne. Fuktproblemer i murveggene gjør det nødvendig å restaurere byggets fasade. Prosjektet er blitt utvidet til også å omfatte gymbygget, og kostnadsrammen er som følge av dette justert opp til kr 34 mill. iht. formannskapssak 69/18. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2020.

32. Tastaveden skole, rehabilitering (ferdig 2022)
I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er det avsatt midler til rehabilitering av Tastaveden skole og tilpasning av skolen til ny pedagogikk. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 185 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2022.

33. Kvernevik skole, nybygg inkl. bydelskulturskole (ferdig 2023)
I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 er det avsatt midler til oppgradering av Kvernevik skole og tilpasning av skolen til ny pedagogikk. Prosjektet inkluderer også en bydelskulturskole. Anslaget er basert på at deler av bygningsmassen beholdes, mens andre deler rives og erstattes av et nytt bygg. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2023.

34. Gautesete skole, rehabilitering og ombygging (ferdig 2019)
Gautesete skole rehabiliteres og bygges om til ren ungdomsskole. Kostnadsrammen for prosjektet er kr 150 mill. Skolen ventes å stå klar til innflytting høsten 2019.

35. Skoler, inventar og utstyr
Midlene brukes til universell utforming og nødvendige tilpasninger for funksjonshemmede elever i eksisterende skolebygg og til innkjøp av inventar i forbindelse med ombyggingsprosjekter.

36. Skoler, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Midlene fordeles til mindre prosjekter.

37. Skoler, investering i IKT/Smartteknologi
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2017-2020 vedtok bystyret å sette av kr 2 mill. årlig i handlingsplanperioden til investering i IKT/smartteknologi til skoler. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen.

Barnehage

Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten.

Antall barnehageplasser blir til enhver tid dimensjonert i tråd med forventet antall barn med lovfestet barnehagerett etter barnehagelovens §12 a. Behovstallene i planen baserer seg på oppdaterte befolkningsframskrivningstall per juni 2018, og viser at det nå er en svak oppgang i barnetallene fra 2019 og kommende fireårs perioden. Behovet øker i bydelene Storhaug, Eiganes/Våland, Hillevåg og Madla. I bydelene Tasta, Hundvåg og Hinna er tallene stabile eller viser en viss nedgang. Planen legger til grunn at måltall for andel barn i barnehage i gjennomsnitt vil ligge på 92 %.

Hovedbildet i foreliggende plan er at det en relativt god balanse mellom behov og kapasitet i bydelene, med unntak av i sentrumsnære områder; på Storhaug og Våland er det for få plasser. I Hillevåg er det for mange plasser. Det er en uttalt målsetting at foreldre i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i egen bydel. Behovet for barnehageplasser i Storhaug bydel er om lag 200 plasser høyere enn i forrige planperiode, og selv med plan om etablering av to nye barnehager i bydelen i perioden er det ikke realistisk å nå målet om bydelsvis dekning på Storhaug de nærmeste årene.

For å få bedre balanse mellom behov og kapasitet i alle bydeler er det nødvendig å etablere nye, permanente barnehageplasser i bydeler med underdekning og samtidig redusere antall plasser i bydeler med overkapasitet.

I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 foreslår rådmannen å prioritere utbygging av nye barnehager i bydeler med størst mangel på barnehageplasser for å nå målet om full barnehagedekning i bydelene på sikt. I budsjettforslaget foreslår rådmannen å øke investeringsbudsjettet slik at det gir rom for 10 avdelinger for å møte det økte behovet og en økning i antall plasser fra 75 til 150 plasser på Våland. I tillegg fortsetter rehabilitering og utbygging av allerede vedtatte prosjekter i Tasta-bydel for å sikre fremtidens barnehagebehov i bydelen.

38. Våland, tomt til barnehageformål
I barnehagebruksplan 2019-2023 gjøres det rede for barnehagebehov i Våland-området. Aktuelle tomter til barnehageformål på Våland er under vurdering. Det tas sikte på at egnet tomt vil anskaffes i løpet av 2019. Rådmannen foreslår å avsette midler til dette formålet.

39. Våland, barnehage med inntil 10 avdelinger (ferdig 2022)
Det er behov for å legge til rette for en barnehage med 10 avdelinger på Våland. Disse plassene vil i hovedsak erstatte plasser i bygg som har midlertidig godkjenning for barnehagedrift, og vil bidra til en økt balanse mellom kapasitet og behov i bydelene. En nærmere omtale av dette er tilgjengelig i barnehagebruksplan 2019-2023.

40. Hundvåg, tomt til fremtidig barnehageformål
Rådmannen foreslår å avsette midler til tomteanskaffelse til barnehageformål for å være i forkant av forventet boligutbygging på Hundvåg, og mulig behov for flere barnehageplasser.

41. Tasta barnehage inkl. rekkefølgekrav (ferdig i 2019)
I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 er det avsatt midler realisering av barnehagen Tasta og til rekkefølgekrav. Kostnadsrammen for bygg og rekkefølgekrav er 42,5 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2019.

42. Tastavarden barnehage, avdeling Smiene, 5 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig i 2020)
I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 er det avsatt midler til realisering av Tastavarden barnehage inkl. rekkefølgekrav. Kostnadsrammen for bygg og rekkefølgekrav er 42 mill. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2020.

43. Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, riving/nybygg, 4 avd. inkl. rekkefølgekrav (ferdig 2020)
I vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 er det avsatt midler til realisering av Ytre Tasta barnehage avdeling Vardenes, kjøp av to tomter og til rekkefølgekrav. Kostnadsrammen for bygg og rekkefølgekrav er 55,5 mill. Prosjektet ventes ferdigstilt i 2020.

44. Ytre Tasta barnehage avd. Eskeland, rehabilitering (ferdig 2021)
Prosjektet omfatter rehabilitering av barnehagen og har en kostnadsramme på kr 20 mill.  Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2021.

45. Barnehager, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden til standardheving samt større nødvendige utskiftinger av vinduer, tak osv.

46. Barnehager, inventar og utstyr
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene benyttes til utskifting av møbler, hvitevarer mm.

47. Storhaug, barnehage med 10 avdelinger (ferdig 2021)
Nye befolkningsprognoser tilsier at det er behov for omlag 180 nye barnehageplasser i Storhaug bydel i planperioden. Rådmannen foreslår å avsette midler til realisering av en barnehage på Storhaug med inntil til 10 avdelinger for å møte det økte barnehagebehovet i området. Økning av antall plasser her vil gjøre barnehageplasser mer tilgjengelig for barn med minoritetsspråklig bakgrunn, samt bidra til å nå målet om jevnere bydelsdekning. En nærmere omtale av dette er tilgjengelig i barnehagebruksplan 2019-2023.

48. Grovgarderober på 6 barnehager
Bystyre vedtok ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 en kostnadsramme på kr 30 mill. til oppføring av grovgarderober ved 6 barnehager med bakgrunn i tilsyn som ble utført av Helsesjefen. Rådmannen forslår å videreføre prosjektet.

Helse og velferd

Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom Leve HELE LIVET satsingen. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte brukeren støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Kommunen må arbeide systematisk med å utvikle og ta i bruk nye måter å løse oppgavene på, for å kunne ivareta tjenestebehovene til byens innbyggere.

Antallet som venter på plass i bofellesskap for personer med rus- og psykiske lidelser viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap. I tillegg skal det tilrettelegges for et mer differensiert tilbud som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i de eksisterende boligene. For eksempel skal det prøves ut en ordning der beboere som ønsker å flytte ut av bofellesskapet kan bosette seg i en nærliggende leilighet, og fortsatt motta tjenester fra bofellesskapet.

Det er til sammen 178 plasser i bofellesskapene for personer med utviklingshemming i virksomhetene Bo og aktivitet Nord og Sør og Dagsenter og avlastning. Per august 2018 stod 69 personer på venteliste til plass i bofellesskap, og nye søkere vil komme til hvert år. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er derfor en prioritert oppgave i planperioden.

Velferdsteknologi blir en av kommunens viktigste satsingsområder innen Helse og velferd. Det er et område i rask utvikling, med utprøving og pilotering av ulike hjelpemidler og utstyr. Stavangers Strategi for implementering av velferdsteknologi 2014-2017 vil bli fulgt opp av ny Handlingsplan for velferdsteknologi. Hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud for å bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester.

Investeringstiltak innen Helse og velferd gjennomføres både i regi av Stavanger kommune og Stavanger boligbygg KF.

Under gis det beskrivelse av investeringstiltak innen Helse og velferd som gjennomføres av Bolig bygg KF:

1. Boliger til vanskeligstilte, kjøp

Det foreslås å videreføre en årlig bevilgning på kr 30 mill. til kjøp og bygging av boliger til flyktninger og vanskeligstilte. Midlene skal også anvendes til erstatning av tungdrevne boliger/leiligheter som avhendes.

2. St. Petri, nytt bofellesskap for eldre (ferdig 2023)

Beboere og ansatte ved St. Petri aldershjem flyttet i 2018 over i det nye sykehjemmet i Lervig. Aldershjemmet skal rives og det er planlagt et bofellesskap for eldre på tomten med 14-16 plasser. Fire til seks av plassene vil bli spesielt tilrettelagt for personer med sterk hørselshemming eller døvhet. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 64 mill. og er planlagt ferdigstilt i 2023.

3. Bofellesskap for personer med utviklingshemming, 6 plasser (ferdig 2022)

Bofellesskapet skal være et tilbud om heldøgntjenester for personer med utviklingshemming. Det tas sikte på å etablere bofellesskapet i en boligblokk, ved at Stavanger kommune kjøper seg inn i boligprosjektet. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 30 mill. og er planlagt ferdig innen 2022.

4. Bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiske lidelser (ferdig 2019)

Prosjektet er et botilbud for fire personer med rus- og psykiske lidelser og omfatter renovering og tilrettelegging av en eksisterende kommunal bolig. Prosjektet ferdigstilles i 2019 som er ett år senere enn vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018-2021.  Kostnadene er estimert til kr 28,8 mill. for 4 boenheter og en personalbase. Det er kr 8,8 mill. høyere enn tidligere kostnadsramme. Økningen skyldes graden av vandalsikring, samt nødvendige og påkrevde tilpasninger for den eksisterende og vernede bygningsmassen på tomten.

5. Haugåsveien 26/28, bofellesskap og boliger

Prosjektet omfatter utbygging av totalt 30 boenheter fordelt på 7 boenheter i bofellesskap for personer med psykiske lidelser og 23 ordinære boenheter for salg. I henhold til formannskapets vedtak i sak 166/17 skal det utredes andre alternative løsninger for prosjektet i regi av Stavanger boligbygg KF med tanke på å redusere prosjektkostnader.

6. Kjøp av personalbaser i tilknytting til boliger, se linjene under (ferdig 2020)

Det er avsatt midler til utbygging av etablererboliger og omsorgsboliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming, samt personalbase knyttet til hvert prosjekt jf. linjer 7 og 8. Boligene selges til brukergruppen etter ferdigstillelsen, mens personalbaser kjøpes og eies av boligforetaket.

7. Etablererboliger, 6 boliger (ferdig 2020)

Kommunen satser på større differensiering i boformer og etablererboliger er en del av den satsingen. Etablererboligen er et konsept utviklet av Stavanger kommune. I det neste etablererboligprosjektet skal det avsettes seks boliger for personer med utviklingshemming. Prosjektet forventes ferdigstilt til 2020. I tillegg anskaffer kommunen en enhet som vil fungerer som personalbase (se linje 6).

8. Brukereid bofellesskap, 7 boliger (ferdig 2020)

Dette er et samarbeidsprosjekt med en foreldregruppe som representerer syv ungdommer/unge voksne med utviklingshemming, som har behov for plass i bofellesskap. Kommunen bygger boligen, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne, og beholder en enhet til personalbase (linje 6).

9. Bofelleskap for unge personer med autisme, 8 plasser (ferdig 2024)

Det foreslås å realisere et bofellesskap med åtte boenheter for personer med diagnoser innen autismespekteret/andre med tilsvarende funksjonsnivå. Målgruppen er unge voksne som trenger å flytte ut av barneboligen. Estimert prosjektkostnad, eksklusiv tomt, er kr 42 mill.

10. Bofellesskap for unge med fysisk funksjonshemming, 6 plasser (ferdig 2024)

Ventelistene til bofellesskap for personer med fysisk funksjonshemming øker. I tillegg er det liten sirkulasjon i eksisterende bofellesskap for brukergruppen. Det foreslås derfor å realisere et bofellesskap med seks plasser for yngre personer med fysisk funksjonshemming som har behov for heldøgns bemanning. Bofellesskapet bør ligge sentrumsnært slik at brukerne i størst mulig grad kan delta i hverdagslivets aktiviteter. Estimert kostnadsramme, eksklusiv tomt, anslås til kr 34 mill.

11. Brukereid bofellesskap 6 boenheter (ferdig 2024)

Det foreslås realisering av et brukereid bofellesskap med seks boenheter for personer med utviklingshemming, etter samme modell som nevnt i linje 8. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 34 mill. og forutsettes solgt til målgruppen etter ferdigstillelse, med unntak av personalbasen. Den vil være eid av boligforetaket.

12. Bofellesskap for eldre/demens, 16 plasser (ferdig 2025)

Det foreslås realisering av et bofellesskap med 16 boenheter for eldre som har en demensdiagnose. Antallet eldre vil øke i årene som kommer, og bofellesskap er et godt alternativ til sykehjem for denne målgruppen. Prosjektet har en estimert kostnad, ekskl. tomt, på kr 56 mill.

49. Legevakten, midlertidige kontorlokaler (ferdig 2019)
Som følge av vurderinger gjort i en mulighetsstudie, foreslår rådmannen at det blir bevilget 15 mill. for å sette opp et midlertidig modulbygg i tilknytning til legevakten. Dette vil bli gjort for å imøtekomme påkrevd og nødvendig arealbehov inntil en ny og permanent legevakt er på plass.

50. Legevakten, mulighetsstudie for ny legevakt (ferdig 2020)
Det ble ved behandlingen av handlings- og økonomiplan 2018-2021 bevilget 2 mill. kroner til å utrede behov for midlertidige lokaler, nye arealbehov og fremtidig lokalisering av Stavanger legevakt. Dette arbeidet pågår og vil fortsette i 2019 og 2020.

51. Blidensol sykehjem, rehabilitering av bad (ferdig 2019)
En tilstandsvurdering av Blidensol sykehjem viser behov for rehabilitering av badene. Rådmannen foreslår å sette av kr 2 mill. til mindre oppussing av badene.

52. Stavanger legevakt, EKG-system (ferdig 2019)
Som ledd i den akuttmedisinske kjeden er det avgjørende at legevakten har tilstrekkelig og optimalt fungerende EKG-utstyr. Dagens EKG-system har betydelige tekniske utfordringer og tilfredsstiller ikke kravene til funksjonalitet og kvalitetssikkerhet. Rådmannen foreslår at det bevilges kr 0,5 mill. til nytt EKG-system ved Stavanger legevakt.

53. Stavanger legevakt, nødnettoperatørplasser, 2 stasjoner (ferdig 2019)
Ved Stavanger legevakt er det i dag fire plasser for nødnettoperatører. Statikk og målinger viser at legevakten har store utfordringer med telefonlinjene i vanlige helger og i beredskapssammenheng. Det er behov for å øke antallet operatørplasser med tilhørende nødnettfunksjonalitet, for å sikre en optimal nødnett-tjeneste til befolkningen og imøtekomme kravene i akuttmedisinforskriften. Rådmannen foreslår å bevilge kr 1 mill. til to nye nødnettoperatørplasser.

54. Hinnabo bofellesskap, 8 plasser (ferdig 2020)
Tidligere bofellesskap for personer med rus- og psykiske lidelser i Fredrikke Qvamsgate ble lagt ned våren 2018. Rådmannen har foreslått at bygget skal pusses opp og tilpasses en ny brukergruppe. Det ombygde bofellesskapet, Hinnabo bofellesskap, skal tilrettelegges med åtte boenheter for personer med utviklingshemming som har behov for heldøgns bemanning. Bygget trenger omfattende rehabilitering. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 30 mill. og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

55. Velferdsteknologi
Bruk av velferdsteknologi er en del av Leve HELE LIVET-satsingen, som har til hensikt å gjøre kommunen rustet til å møte demografiske endringer og økt antall hjelpetrengende. Ny Handlingsplan for velferdsteknologi skal bidra til at innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag. Planen vil beskrive et veikart for implementering av velferdsteknologi, samt mål og tiltak knyttet til overordnede utfordringer og innsatsområder. Flere av tiltakene i planen vil kreve økte ressurser til anskaffelse og drift av ny teknologi, og ressurser til implementeringen. Rådmannen foreslår å bevilge kr 20 mill. hvert år fra 2019.

56. Senter for personer med demens (Demenslandsby) + erstatningsboliger (ferdig 2023)
Bystyret vedtok realisering av et senter for personer med demens (Demenslandsby) i behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Senteret er planlagt på området til Ramsvigtunet sykehjem og skal være ferdig innen 2023. Kostnadsrammen for prosjektet er anslått til kr 410 mill. Det inkluderer kr 60 mill. til erstatningsboliger for de som bor på området i dag som vil trenge ny bolig. Det forventes tilskudd fra Husbanken på omlag kr 183 mill. som mottas når bygget er ferdigstilt.

57. Dagtilbud, inventar og utstyr i nye lokaler
Virksomheten Dagsenter og avlastning har behov for nye lokaler til dagaktivitetstilbudet Sansehuset som i dag er på Hillevåg arbeidsgård. I den forbindelse vil det være behov for å anskaffe nytt inventar og utstyr som er tilpasset brukere med omfattende funksjonsnedsettelser. Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,5 mill. til formålet.

58. Solborg-prosjektet, 12 boliger for personer med utviklingshemming
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 60 mill. og er et botilbud i bofellesskap med personalbase der brukerne eier sin egen bolig. Målgruppen er personer med utviklingshemming med behov for heldøgnstjenester. Eventuelle tomtekostnader er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2021. Det er vedtatt at elleve boliger skal selges til målgruppen, mens kommunen vil beholde en bolig som personalbase.

59. Institusjoner og bofellesskap, løpende rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden til løpende rehabilitering av omsorgsbyggene.

60. Biler, virksomheter i Helse og velferd
Rådmannen foreslår å videreføre årlig avsetning på kr 1,5 mill. til utskifting av biler som brukes av virksomheter innen Helse og velferd.

61. Nye signalanlegg ved sykehjemmene
Rådmannen foreslår å avsette kr 5 mill. årlig i planperioden til utskifting og oppgradering av gamle signalanlegg i sykehjemmene til moderne trådløse anlegg. Nye anlegg vil øke beboernes trygghet og muligheter for et aktivt liv. Dette er i tråd med satsingen på velferdsteknologi innenfor Helse og velferd.

62. Omsorgsbygg 2030, mulighetsstudier og prosjektering
Det skal utarbeides Plan for omsorgsbygg 2030 i løpet av 2018/2019. Planen skal omfatte bygging av sykehjem, bofellesskap og alternative boformer for eldre, i tillegg til boformer for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming, mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusmiddelavhengighet. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. per år til mulighetsstudier og prosjektering av nye omsorgsbygg som oppfølging av planen.

Idrett

Innen idrettsbygg foreslår rådmannen å videreføre vedtatte investeringer fra Handlings- og økonomiplan 2018-2021 med unntak av idrettshallene ved Madlamark skole og den nye skolen i Lervig. Det høye investeringsnivået som kommunen har i planperiode har gjort det nødvendig å gjøre en streng vurdering av hvilke investeringer som bør realiseres. I dette budsjettet forslaget foreslår rådmannen å bygge gymsaler istedenfor idrettshaller ved Madlamark og den nye skolen i Lervig jf. linje 28 og 30.

63. Idrettsbygg, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 0,5 mill. Bevilgningen benyttes til mindre rehabiliteringsprosjekter.

64. Hinna garderobebygg (ferdig 2020)
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 41 mill. inkludert rekkefølgekrav. I forbindelse med disposisjonsplan og reguleringsplan 2531 om områderegulering for boliger og offentlig bebyggelse ved Hinna idrettspark, er det planlagt et nytt garderobe/klubbhus samt rekkefølgekrav for de idrettslige aktivitetene på området. Kommunen vil stå som eier og driver av garderobeanlegget som vil utgjøre første etasje av klubbhuset til Hinna FK.

65. Madlamark skole, svømmehall varmtvannsbasseng (ferdig 2021)
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret rehabilitering av varmtvannsbasseng ved Madlamark skole til en kostnadsramme på kr 16 mill. Prosjektets framdrift ses i tilknytting til rehabilitering av Madlamark skole.

66. Stavanger idrettshall, garderober og fasade (ferdig 2019)
Prosjektet har en kostnadsramme på kr 44 mill. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2019. I garderobene er det behov for omfattende bygningsmessig oppgradering, inkludert VVS og elektro. Utendørsfasaden er sterkt korrodert og må fornyes.

67. Olav Kyrres gate 19 inkludert Stavanger svømmehall, rehabilitering (ferdig 2018/2019)
Prosjektet omfatter rehabilitering av administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 19 og svømmehallen i samme bygget. Svømmeanlegget er ca. 40 år gammel og bærer preg av stor slitasje. Prosjektet omfatter rehabilitering med blant annet fornyelse av VVS- og elektroanlegg samt rehabilitering av betongkonstruksjonene inkludert stupetårnet. Ny gjennomgang av prosjektet viser at byggets tilstand er mye dårligere enn tidligere antatt. I tillegg er det hensiktsmessig å foreta fasaderehabilitering og støydempende tiltak i øverste etasje. Formannskapet godkjente i sak 151/17 kostnadsoppstilling etter anbud med en prosjektkostnad på kr 275,4 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i februar 2019.

Vannverket

68. Fornyelse
En samlet bevilgning på kr 152 mill. (inkl. plankostnader) i planperioden til formålet innebærer en nødvendig økning for å nå målsetningen om en årlig fornyelsestakt på 1 %. Dette nivået er basert på vurderinger av ledningsnettet alder og tekniske tilstand og vil sørge for at Stavanger opprettholder et driftssikkert ledningsnett til kommende generasjoner.

69. Byomforming
Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 64 mill. i planperioden. De årlige kostnadene er anslått til kr 16 mill. Kostnadene omfatter kjente og uforutsette prosjekter knyttet til byutvikling og byomforming. Eksempler på kjente prosjekter er fellesføringer knyttet til Ryfast, bypakke Nord-Jæren (bussvei mv.), fjernvarmeutbygging, sykehusutbygging, Urban sjøfront/Lervig og nordre del av Jåttåvågen. Framdrift og gjennomføring av disse prosjektene styres av eksterne aktører, og det er usikkerhet knyttet til framdrift, omfang og kostnader.

70. Forsterkninger
Tiltakene skal øke leveringssikkerheten i forsyningen. Økt minstetrykk i kommunen fra 20 til 25 meter vannsøyle medfører behov for investeringer og potensielt nye pumpestasjoner. I tillegg skal forsyningssikkerheten til enkelte områder forsterkes og det skal etableres ringforbindelse på endeledninger i fornyelsesprosjekter. Rådmannen foreslår en samlet bevilgning på kr 4 mill. i planperioden (inkl. plankostnader).

71. Lekkasjereduksjon
Redusert lekkasjetap fra vannledningsnettet er høyt prioritert i denne planperioden. Videre soneinndeling, eventuelt tiltak for å redusere trykket i områder med høyt trykk og andre
lekkasjereduserende tiltak krever investeringer. Det settes av kr 4 mill. i planperioden.

72. Kjøretøy og utstyr
Bilpark og utstyr som benyttes til driften av vannforsyningssystemet må fortløpende fornyes – vanligvis etter 10 år. Totalt for planperioden settes det av kr 1,8 mill. til kjøretøy til lekkasjelytterlag og reparasjonslag.

73. Vannledninger i utbyggingsområder
Denne posten omfatter en tilskuddsordning der kommunen bekoster vannledningsmateriell for utbyggere i utbyggingsområdene. Det legges til grunn at ordningen skal evalueres i planperioden for å vurdere avvikling. Det avsettes kr 9 mill. i planperioden til slike tilskudd.

Avløpsverket

74. Fornyelse
En samlet bevilgning på kr 200 mill. (inkl. plankostnader) i planperioden til formålet innebærer en nødvendig økning for å nå målsetningen om en årlig fornyelsestakt på 1 %. Dette nivået er basert på vurderinger av ledningsnettet alder og tekniske tilstand og vil sørge for at Stavanger opprettholder et driftssikkert ledningsnett til kommende generasjoner.

75. Fremmedvannsreduksjon og separering
For å nå målene om tilstrekkelig kapasitet i ledningsnettet og redusert fremmedvann til renseanlegget må ulike tiltak iverksettes. Ordinær separering av fellesavløp i separatsoner, lettseparering i fellessoner og lokale tiltak for å redusere overvannsbelastningen på systemene medfører investeringsbehov. Det settes totalt av kr 40 mill. til dette formålet i planperioden.

76. Byomforming
Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 80 mill. i planperioden. De årlige kostnadene er anslått til kr 20 mill. Kostnadene omfatter kjente og uforutsette prosjekter knyttet til byutvikling og byomforming. Eksempler på kjente prosjekter er fellesføringer knyttet til Ryfast, bypakke Nord-Jæren (bussvei mm.), fjernvarmeutbygging, sykehusutbygging, Urban sjøfront/Lervig og nordre del av Jåttåvågen. Framdrift og gjennomføring av disse prosjektene styres av eksterne aktører, og det er usikkerhet knyttet til framdrift, omfang og kostnader.

77. Vannføringsmålere avløp
Kontroll med avløpsmengdene i hver avløpssone er avgjørende for riktige prioriteringer innen arbeidet med fremmedvannreduksjon, og det skal etableres målere på alle påslipp på avløpstunnelene. Det settes av kr 4 mill. i planperioden til dette formålet.

78. Kjøretøy og utstyr
Bilpark og utstyr som benyttes til driften av avløpssystemet må fortløpende fornyes – vanligvis etter 10 år. Totalt for planperioden settes det av kr 9,5 mill. til en stor og en liten spylebil, rørinspeksjonsbil og 2 servicebiler.

Renovasjon

79. Kjøp av nye søppelspann
Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter. Til sammen foreslår rådmannen å videreføre den årlige bevilgningen på kr 1,5 mill. i planperioden.

80. Nedgravde containere
I sentrumsnære boligområder samt på steder der det er vanskelige atkomstforhold for vanlig beholdertømming, etableres nedgravde containerløsninger i kommunal regi. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 2 mill. i planperioden.

Park og vei

81. Barnehager, uteområder
Uteområdene i barnehagene er utsatt for stor slitasje og med et betydelig etterslep, slik at det er behov for rehabilitering og oppgradering. Gjennom statlige tiltaksmidler ble det startet et oppgraderingsprosjekt i 2017 og det er viktig at dette nå kan videreføres. Rådmannen foreslår å sette av en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. til formålet.

82. Stavanger rådhus, uteområde, forprosjekt
I forbindelse med oppgradering av rådhuset, er det utarbeidet en mulighetsanalyse for uterom i rådhuskvartalet mellom Løkkeveien og Lars Hertevigs gate. Her belyses eksisterende kvaliteter og mulighetene i området. Det skjer mye i området og derfor er det viktig å få utarbeidet et forprosjekt slik at en kan styre utviklingen av området i forhold til allerede pågående prosjekter. Rådmannen foreslår derfor å sette av kr 2 mill. i 2019 til gjennomføring av et forprosjekt.

83. Tou scene, uteområde (ferdig 2020)
I forbindelse med pågående utvikling av Tou scene, er det rekkefølgekrav om at uteområdet skal opparbeides etter godkjent utomhusplan. Prosjektet har en total kostnad på kr 5 mill. Rådmannen foreslår å sette av kr 0,5 mill. i 2019 til prosjektering og kr 4,5 mill. i 2020 til gjennomføring.

84. Åmøyveien, gang og sykkelvei
Nye Stavanger har mottatt kr 2,5 mill. fra staten til utarbeidelse av reguleringsplan og detaljplaner. Utarbeidelse av reguleringsplan er igangsatt, og forventes ferdigstilt i 2019, deretter vil detaljprosjektering bli satt i gang. Det er anslått en total kostnad for gjennomføring på kr 50 mill. Rådmannen har foreslår å avsette kr 10 mill. i 2020 og kr 20 mill. i 2021 og 2022.

85. LED-lys, utskiftning av gatelysarmatur
Utskifting til LED-belysning vil gi betydelige energibesparelser både på grunn av mindre strømforbruk og muligheter for dimming. Dersom potensialet som ligger i smart belysning og styring skal kunne realiseres, må det skiftes til LED. Rådmannen foreslår at det settes av kr 10 mill. årlig til formålet.

86. Asfaltering
I en vurdering av Stavanger kommune sitt veinett er det synliggjort et etterslep innen rehabilitering og utbedring. Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret å øke budsjettet fra kr 5 mill. per år til kr 8 mill. per år. Rådmannen forslår å videreføre den årlige bevilgningen.

87. Fortau, kantstein og sluk, rehabilitering
I forbindelse med etablering av bredbånd og gass i veier, eller grunnet vann- og avløpsanlegg hvor det ikke er planer for øvrige tiltak, kan det være behov for å yte et tilskudd til generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Denne måten å samordne anleggene på er ressurssparende. Det vil være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å sette av nok midler for å samordne tiltakene. Rådmannen foreslår at den årlige bevilgningen på kr 1,5 mill. videreføres i planperioden.

88. Nye veianlegg
Midlene brukes til diverse nyanlegg, rehabiliteringer og omlegginger av byens gater og veier. Universell utforming av bussholdeplasser finansieres av denne posten. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,1 mill. i planperioden.

89. Gatelys
I forbindelse med rehabilitering av veinettet og økt graving i gatene, blir det samtidig utført en betydelig oppgradering av gatelysene og ledningsnettet. Videre dekkes tiltak i Strategisk belysningsplan for turveier av denne posten.  Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. hvert år i planperioden.

90. Gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, utskifting (ferdig 2019)
Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok i sak 36/14 utskifting av gatelysarmatur som inneholder kvikksølv, med en ramme på kr 40 mill. Sluttfinansiering på kr 15,1 mill. er innarbeidet i 2019.

91. Kongsgata, rehabilitering
Kongsgata er en sentral bussvei som er i svært dårlig forfatning. Det må utarbeides en løsning for utbedring av dårlige grunnforhold, samt avklare valg av toppdekke. Forprosjekt for rehabilitering av Kongsgata startet høsten 2017, finansiert av statlige tiltaksmidler. Forprosjektet ferdigstilles høsten 2018 og legges frem for politisk behandling. Rådmannen foreslår å videreføre prosjektet, og vil komme tilbake til konkret kostnadsramme som er nødvendig for gjennomføringen i løpet av 2019.

92. Fremkommelighet
Det er behov for en revidering av prosjektet da nye utfordringer med fremkommelighet er synliggjort, ikke minst i Hillevåg/ bussveien. Formålet er å finne gode løsninger i nært samarbeid med staten, fylkeskommunen. Rådmannen foreslår avsatt kr 3 mill. årlig i perioden. Det legges fremlegges egen sak til kommunalstyret for miljø og utbygging og formannskapet.

93. Sykkelveinettet, sykkelparkering og servicefunksjoner
For at innbyggerne skal bruke sykkelveinettet, må det ha god standard. Arbeidet med å heve standarden og bygge nye tilrettelagte traseer vil bli prioritert de kommende årene. Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer sykkelparkering og servicefunksjoner for sykkel. Målsettingen med å satse på sykkel er økt fremkommeligheten og sikkerhet, med det som resultat at flere velger å sykle. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 2,25 mill. per år i planperioden.

94. Sykkelstrategi
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2017-2020 vedtok bystyret å videreføre sykkelstrategi-satsingen. Satsningen følges opp med en egen handlingsplan med konkrete tiltak. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen med kr 20 mill. i planperioden.

95. Trafikksikkerhet
Prosjektene som er prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger samt handlingsplan for opparbeiding av gatetun og miljøgater. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. I planperioden er fullfinansiering av gang- og sykkelvei langs Krossbergveien og fortau langs Solliveien og Øvre Vågen prioritert. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 15,3 mill. til formålet.

96. Miljø og gatetun
Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opparbeidelsen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser. Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet, og ved bevisst valg av møblering og beplantning kan gaten gis en identitet og bli en estetisk opplevelse for brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virkemidler styre trafikantenes adferd, gi lavere kjørehastighet og økt trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir dermed økt tilgjengelighet for alle. I planperioden er Østre del av Verket og Avaldnesgata prioritert.  Rådmannen foreslår at den årlige bevilgningen på kr 3,5 mill. videreføres i planperioden.

97. Sentrum
Det er gjennom flere år investert store summer i oppgradering av sentrum. I kommende planperiode foreslås å prioritere en omlegging og oppgradering av blant annet Arneageren, Tivolifjellet, Valberget og Tjensvolltorget. Arbeidet med å gjøre Tusenårsstedet/torget mer brukervennlig delfinansieres også under denne budsjettposten. Rådmannen foreslår at den årlige bevilgningen på kr 6 mill. videreføres i planperioden.

98. Løkker, baner, skatebaner, nærmiljøanlegg
Prosjektet gjelder bygging av nærmiljøanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei og brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg, samt rehabilitering av eksisterende nærmiljøanlegg. Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 6,1 mill. i planperioden.

99. Kreative lekeplasser
For å legge til rette for kombinering av lekeplasser og kunstverk, foreslår rådmannen å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei.

100. Prosjekt friområde
I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere år foreslår rådmannen å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. i planperioden. Midlene disponeres til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding av regulerte friområder.

101. Friområder, økt opparbeidelse
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2016 og 2017 å avsette midler til opparbeiding av kommunens friområder. Rådmannen foreslår å videreføre satsingen på opparbeidelse av friområder, med kr 4 mill. i 2019 og kr 2 mill. årlig i resten av planperioden. Midlene disponeres iht. årsprogrammet til Park og vei.

102. Parkanlegg/friområder, rehabilitering
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 0,7 mill. i planperioden. Midlene skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg, samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksisterende parker og friområder. Midlene disponeres iht. årsprogrammet til Park og vei.

103. Idrettsanlegg, rehabilitering
Rådmannen forslår å videreføre årlig avsetning på kr 6 mill. i planperioden til opprusting av utendørs idrettsanlegg. Midlene disponeres iht. årsprogrammene til Park og vei samt Idrett.

104. Lunde skole, rehabilitering av uteareal
Prosjektet gjelder oppgradering av skolegård ved Lunde skole, og er vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2017-2020. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 5,7 mill., hvor av kr 0,7 mill. er budsjettert i 2019.

105. Skoler, uteområder
Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, men skolene er også viktige møteplasser og aktivitetsområder om ettermiddagen og kveldstid. Utvikling av skolegårdene med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær anses som viktig og nødvendig. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 8 mill., i planperioden. Bevilgningene medgår til nødvendig opprusting av skolens utearealer (utstyr, asfaltering, beplanting, samt mindre omlegginger).

106. Sunde og Kvernevik bydelshus, offentlig torgareal
Tiltaket er kalkulert til kr 3 mill. og det er avsatt kr 0,5 mill. i 2018. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 1 mill. i 2019 og kr 1,5 mill. i 2020 til opparbeiding av nytt torg mellom bydelshus og svømmehall.

107. Cricketbane, tilrettelegging
Bystyret har vedtatt at behovet for cricketbane i regionen søkes løst i samarbeid med nabokommunene. I sak 67/18 som ble behandlet i kommunalstyret for bymiljø og utbygging, ble det vedtatt at dagens flerbruksfelt på Lassa skal etableres med kunstgress og nyttes til cricket, baseball og fotball. Videre er det vedtatt at naturgressbanen skal legges om til kunstgress og at grusbanen skal få naturgress og nyttes til rugby, amerikansk fotball og lacrosse, med mulighet for fotball. Gjennomføring av alle disse tiltakene er beregnet til å koste omkring kr 30 mill. Rådmannen foreslår ikke å avsette midler utover de kr 6,2 mill. som er avsatt til formålet. Det vil bli utarbeidet et forprosjekt for å få frem kostnadene for de ulike delelementene.

108. Kunstgressbaner, rehabilitering av 3 baner årlig
Rådmannen foreslår å fortsette arbeidet med rehabilitering av kunstgressbaner i hele planperioden, med kr 12 mill. i årene 2020, 2021 og 2022.

Kirkelig fellesråd

109. Hundvåg gravlund (ferdig 2020)
Hundvåg gravlund er den gravplassen med størst behov for nye gravplassareal. Arbeidet med må settes i gang med hensyn til den vedtatte desentraliserte gravplass-strukturen for Stavanger. Det foreslås at det bevilges en kostnadsramme på kr 10 mill. til formålet.

110. Revheim gravlund (ferdig 2021)
Revheim gravlund har behov for klargjøring av areal. Nye gravplassareal med gjennomgraving og drenering som må gjennomføres i 2021. Det foreslås å avsette en kostnadsramme på kr 4 mill. til formålet.

111. Domkirken 2025
Stavanger domkirke og Bispekapellet skal i regi av Stavanger kirkelige Fellesråd gjennomgå en grundig restaurering frem mot kirkens og byens 900-års jubileum i 2025. Arbeidet er startet på vestfasaden på grunn av akutt fare for nedfall av stein. En helhetlig restaureringsplan for anlegget ble utarbeidet i 2013 av Arkitektkontoret Schjelderup & Gram as. Denne vil ligge til grunn for planlegging og gjennomføring av de videre restaureringsarbeidene. Fremdriften i arbeidene vil forøvrig avhenge av omfanget i årlige bevilgninger.

Det forutsettes statlig medfinansiering av restaureringsarbeidet, men per nå foreligger det ikke informasjon om hvor vidt staten vil delta i medfinansieringen og eventuelt hvor mye. Intensivering av arbeidet og dermed oppbudsjettering av prosjektet vil tynge kommunens totale investeringsbudsjett i neste planperiode. Usikkerhet ved statlig medfinansierning er en økonomisk risiko for kommunen og kan medføre strengere prioriteringer når det gjelder annet investeringsbehov. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at prosjektets utvikling og målsetting, mht. ferdigstillelse før byens 900 jubileum i 2025, krever at budsjettbevilgningene står i takt med den planlagte fremdriften.

Prosjektet har en total kostnad på kr 305 mill. og skal ferdigstilles innen 2025. Med bakgrunn i utviklingen i prosjektet og nye vurderinger av omfanget av det gjenstående arbeidet, foreslår rådmannen å disponere kr 185 mill. av den avsatte rammen i perioden 2019-2022.

112. Kirkeparker og gravlunder, oppgradering
Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden for oppgradering av kirkeparker og gravlunder. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 7 mill., hvor av kr 4,5 mill. er budsjettert i 2019.

113. Hundvåg kirke, rehabilitering (ferdig 2018)
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 25 mill., og omfatter i tillegg til bygningsmessige kostnader også VVS – og el-kraft installasjoner. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen.

114. Ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret (ferdig 2021)
Som følge av behov knyttet til kapasitet, trosopplæring og fleksibilitet er det behov for å bygge ny kirkesal i tilknytting til Hafrsfjordsenteret.  Estimert prosjektkostnad utgjør kr 37 mill. og rådmannen å videreføre prosjektet med sikte på ferdigstillelse i 2021.

Finansiering av investeringer

115. Overføring fra driften
Deler av driftsinntekter benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. Rådmannen foreslår å overføre om lag kr 857 mill. fra drift til investering i perioden 2019-2022 til finansiering av investeringene. For 2019 utgjør dette kr 219 mill.

116. Momsrefusjon investeringer
Forventet momsrefusjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 558 mill. i perioden 2019-2022, hvor av kr 130 mill. i 2019.

117. Lyse Energi AS, avdrag ansvarlig lån
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Det budsjetteres med kr 43,6 mill. i årlige avdrag.

118. Salgsinntekter
I planperioden budsjetteres det med kr 87 mill. i salgsinntekter, som i all hovedsak er relatert til oppgjør for utenriksterminalen (kr 35 mill.), parkering ved OK 23 (kr 22 mill.), og salg av Tjensvolltorget (kr 20 mill.) samt hotelltomt i Bjergsted (kr 20 mill.). Rådmannen gjør oppmerksom på at faktisk tidspunkt for salg og oppgjør er svært usikkert og at forskyvninger mellom årene kan forekomme.

119. Tilskudd fra Husbanken, Hinnabo bofellesskap
Det forventes tilskudd fra Husbanken knyttet til noen av bofelleskapsprosjektene som vil ferdigstilles i løpet av planperioden. Det er innarbeidet forventet tilskudd på kr 10 mill.  tilskudd i planperioden.

120. Salg av selveide boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming
Det er vedtatt utbygging av tolv boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming og behov for heldøgnstjenester jf. omtale i investeringstiltak 58. Videre er det vedtatt at 11 av boligene skal selges til brukerne, mens kommunen vil beholder en bolig som personalbase.

121. Tilskudd fra Enova, energitiltak kommunale bygg trinn 1-3
I planperioden legger rådmannen til grunn kr 5,2 mill. i tilskudd fra Enova knyttet til realisering av prosjektene relatert til energitiltak i kommunale bygg. Kr 3 mill. av dette forventes i 2019.

122. Spillemidler garderobeanlegg og klubbhus på Midjord
Det legges til grunn kr 2 mill. i spillemidler relatert til utbygging av nytt garderobeanlegg og klubbhus på Midjord, med forventet utbetaling i 2019.

123. Spillemidler, Hetlandshallen dobbelhall
Det legges til grunn kr 10 mill. i spillemidler knyttet til oppføring av dobbelhall ved Hetlandshallen, hvorav kr 5 mill. forventes i 2019.

124. Mottatte avdrag på konserninterne utlån
I planperioden foreslås det et samlet utlån til kommunale foretak på kr 1,23 mrd. og omtales nærmere i kapitel 10. Avdragene skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Forventet avdrag i planperioden utgjør kr 107 mill.

125. Husbanktilskudd Oddahagen
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Oddahagen.

126. Husbanktilskudd Kari Trestakkv. 3
I planperioden budsjetteres det med kr 10 mill. i Husbanktilskudd til kommunale boliger, Kari Trestakkvei 3.

127. Spillemidler kunstgressbaner
Det legges til grunn spillemidler på kr 2 mill. per år som følge av investeringer knyttet til kunstgressbaner jf. investeringstiltak i linje 108.

128. Bruk av ubundne investeringsfond
Formannskapet vedtok i tertialrapportering per 31. august 17 å avsette kr 30 mill. til ubundne investeringsfond, blant annet på grunn av endring i finansiell fremdrift i enkelte prosjekter. Rådmannen foreslår å disponere midlene til delfinansiering av investeringene i 2019.

129. Låneopptak
Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over, må lånefinansieres. Sum lån knyttet til gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i bykassen i henhold til rådmannens forslag i perioden 2019-2022 utgjør kr 2,7 mrd., hvor av kr 653 mill. er låneopptaket i 2019. Gjennomsnittet for egenfinansiering av investeringene i planperioden utgjør 42 %.

3.11 Forslag til driftsbudsjett 2019-2022

Hovedprioriteringer

Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan og vedtak fattet i forbindelse med tertialrapporteringene gjennom året 2018. Driftskonsekvenser av investeringer og lønnsoppgjør er innarbeidet. Rådmannen legger i år frem forslag til driftsbudsjett 2019-2022 før forslag til statsbudsjett foreligger. Føringer og satsinger i forslag til statsbudsjett 2019 vil bli innarbeidet i eget tilleggsnotat.

3.11.1 Netto endringer i drift

Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning på kr 218,6 mill. for tjenesteområdene, som utgjør 3,2 %.

Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret for 2018 er i likhet med i fjor lagt ut på tjenesteområdene. Dette beløper seg til kr 117 mill. Korrigert for dette er netto endring på tjenesteområdene kr 101,6 mill. i 2019, og øker til kr 104,6 mill. i 2022.

Driftskonsekvenser av investeringer (DKI) er kr 25,5 mill. i 2019, og øker opp mot kr 110,5 mill. i 2022.

Ut over dette er budsjettforslaget i stor grad en videreføring av driftsnivået i 2018, det vil si budsjettmessige tilpasninger til driftsnivået i 2018 på de ulike tjenesteområdene jf. tertialrapporteringene gjennom året 2018. Økte inntekter er budsjettert til kr 27 mill.

Netto vekst for tjenesteområdene korrigert for lønnsoppgjør, DKI, videreføring av tiltak fra tertialrapporteringer i 2018 og økte inntekter er da kr 40 mill. i 2019.

Figur 3.12 Endringer utover vedtatt budsjett 2018

Netto endringer i budsjettramme 2019-2022

Netto endringer i tjenesteområdene2019202020212022
Oppvekst og utdanning79 621 68 240 46 240 29 440
Barnehage48 101 43 450 42 450 41 450
Grunnskole34 900 28 300 14 100 -400
Barn og unge-3 880 -4 010 -10 810 -12 110
Stab oppvekst og utdanning500 500 500 500
Helse og velferd80 319 91 740 97 790 110 390
Helse og omsorg*49 000 41 570 29 870 36 770
Velferd og sosiale tjenester28 069 46 920 65 370 71 070
Samfunnsmedisin3 250 3 250 2 550 2 550
By- og samfunnsplanlegging2 040 1 890 2 090 2 090
Bymiljø og utbygging35 060 42 560 50 400 59 210
Innbygger- og samfunnskontakt13 570 12 830 12 830 12 830
Stab og støtte8 085 7 635 7 635 7 635
Fellesinntekter/-utgifter-218 695 -224 895 -216 985 -221 595
Sum netto endringer i driftsbudsjettet0 0 0 0
*    
*Inklusiv stab helse og velferd, og sentrale midler helse og velferd    
*Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr 11,5 mill.)    
Tabell 3.10 Netto endringer i budsjettrammene til tjenesteområdene i perioden 2019-2022. Tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.11.2 Budsjettrammer 2019-2022

Tabell 3.11 viser rådmannens forslag til budsjettrammer til tjenesteområdene i perioden 2019-2022.

Netto driftsrammer 2019-2022  Opprinnelig vedtatt budsjett 2018Budsjettforslag 2019Budsjettforslag 2020Budsjettforslag 2021Budsjettforslag 2022
Oppvekst og utdanning       
  Utgifter3 605 525 3 691 346 3 681 765 3 659 765 3 642 965
  Inntekter-526 091 -532 291 -534 091 -534 091 -534 091
  Netto3 079 434 3 159 055 3 147 674 3 125 674 3 108 874
 BarnehageUtgifter1 235 752 1 286 753 1 282 102 1 281 102 1 280 102
  Inntekter-158 991 -161 891 -161 891 -161 891 -161 891
  Netto1 076 761 1 124 862 1 120 211 1 119 211 1 118 211
 GrunnskoleUtgifter1 831 772 1 869 972 1 865 172 1 850 972 1 836 472
  Inntekter-318 089 -321 389 -323 189 -323 189 -323 189
  Netto1 513 683 1 548 583 1 541 983 1 527 783 1 513 283
 Barn og ungeUtgifter508 556 504 676 504 546 497 746 496 446
  Inntekter-48 670 -48 670 -48 670 -48 670 -48 670
  Netto459 886 456 006 455 876 449 076 447 776
 Stab oppvekst og utdanningUtgifter29 445 29 945 29 945 29 945 29 945
  Inntekter-341 -341 -341 -341 -341
  Netto29 104 29 604 29 604 29 604 29 604
Helse og velferd       
  Utgifter3 561 447 3 661 566 3 672 987 3 679 037 3 691 637
  Inntekter-877 007 -896 807 -896 807 -896 807 -896 807
  Netto2 684 440 2 764 759 2 776 180 2 782 230 2 794 830
 Helse og omsorg*Utgifter1 744 361 1 813 161 1 805 731 1 794 031 1 800 931
  Inntekter-800 268 -820 068 -820 068 -820 068 -820 068
  Netto944 093 993 093 985 663 973 963 980 863
 Velferd og sosiale tjenesterUtgifter1 649 478 1 677 547 1 696 398 1 714 848 1 720 548
  Inntekter-32 532 -32 532 -32 532 -32 532 -32 532
  Netto1 616 946 1 645 015 1 663 866 1 682 316 1 688 016
 SamfunnsmedisinUtgifter167 608 170 858 170 858 170 158 170 158
  Inntekter-44 207 -44 207 -44 207 -44 207 -44 207
  Netto123 401 126 651 126 651 125 951 125 951
By- og samfunnsplanlegging       
  Utgifter101 309 103 349 103 199 103 399 103 399
  Inntekter-42 503 -42 503 -42 503 -42 503 -42 503
  Netto58 806 60 846 60 696 60 896 60 896
Bymiljø og utbygging       
  Utgifter1 431 394 1 530 834 1 572 274 1 596 774 1 617 744
  Inntekter-907 728 -972 108 -1 006 048 -1 022 708 -1 034 868
  Netto523 666 558 726 566 226 574 066 582 876
Innbygger- og samfunnskontakt       
  Utgifter222 053 235 623 234 883 234 883 234 883
  Inntekter-4 209 -4 209 -4 209 -4 209 -4 209
  Netto217 844 231 414 230 674 230 674 230 674
Stab og støtte       
  Utgifter383 648 392 558 391 830 391 830 391 830
  Inntekter-91 971 -92 796 -92 518 -92 518 -92 518
  Netto291 677 299 762 299 312 299 312 299 312
Sum netto driftsrammer  6 855 867 7 074 562 7 080 762 7 072 852 7 077 462
Sum felles inntekter og utgifter Utgifter1 512 820 1 642 003 1 723 995 1 802 747 1 835 168
  Inntekter-8 368 687 -8 716 565 -8 804 757 -8 875 599 -8 912 630
  Netto-6 855 867 -7 074 562 -7 080 762 -7 072 852 -7 077 462
 Tilskudd regionale prosjekterUtgifter193 310 198 800 210 550 217 350 223 250
 Lønnsreserven, pensjonskostnader, øvrige reserverUtgifter251 364 265 364 268 364 268 364 268 364
 Renter og avdragUtgifter236 288 264 949 307 522 346 707 331 497
 Overf. til investeringsregnskapetUtgifter181 068 219 158 212 330 203 170 222 666
 Øvrige fellesutgifterUtgifter650 790 693 732 725 229 767 156 789 391
Sum balanserte netto driftsrammer  0 0 0 0 0
Herav sum brutto driftsrammer  10 818 196 11 257 279 11 380 933 11 468 435 11 517 626
 Ekskl. felles inntekter og utgifter 9 305 376 9 615 276 9 656 938 9 665 688 9 682 458
*       
*Inkl. stab helse og velferd og sentrale midler helse og velferd       
*Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr 11,5 mill.)       
Tabell 3.11 Netto driftsrammer for perioden 2018-2022. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Totalt utgjør budsjettert brutto utgifter i 2019 kr 11,3 mrd. Andelene mellom tjenesteområdene viser i figur 3.13.

Figur 3.13 Brutto driftsutgifter

Brutto endringer i budsjettrammer

De totale foreslåtte bruttoendringene utgjør kr 310 mill. i 2019 og øker til kr 377 mill. i 2022. Endringene i bruttoramme i forhold til 2018-budsjett er vist i tabell 3.12.

Endring i bruttoramme sammenlignet med 2018-budsjett      
  Opprinnelig vedtattRådmannens forslag til budsjett 2019-2022   
  20182019202020212022
Oppvekst og utdanning  3 605 525 85 821 76 240 54 240 37 440
 Barnehage 1 235 752 51 001 46 350 45 350 44 350
 Grunnskole 1 831 772 38 200 33 400 19 200 4 700
 Barn og unge 508 556 -3 880 -4 010 -10 810 -12 110
 Stab oppvekst og utdanning 29 445 500 500 500 500
Helse og velferd  3 561 447 100 119 111 540 117 590 130 190
 Helse og omsorg* 1 744 361 68 800 61 370 49 670 56 570
 Velferd og sosiale tjenester 1 649 478 28 069 46 920 65 370 71 070
 Samfunnsmedisin 167 608 3 250 3 250 2 550 2 550
By- og samfunnsplanlegging  101 309 2 040 1 890 2 090 2 090
Bymiljø og utbygging, vann, avløp og renovasjon  485 840 61 390 93 930 111 090 122 750
Bymiljø og utbygging, ekskl. VAR  945 554 38 050 46 950 54 290 63 600
Innbygger- og samfunnskontakt  222 053 13 570 12 830 12 830 12 830
Stab og støtte  383 648 8 910 8 182 8 182 8 182
Sum brutto endringer i driftsbudsjettet  9 305 376 309 900 351 562 360 312 377 082
*      
*Inklusiv stab helse og velferd, og sentrale midler helse og velferd      
*Inklusiv nedjustert utgiftsramme bosetting av flyktninger (kr 11,5 mill.)      
Tabell 3.12 Endringer i bruttoramme i forhold til 2018-budsjett. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto driftsrammer for tjenesteområdene, ekskl. VAR-sektor utgjør kr 9,1 mrd. I 2019. Figur 3.14 illustrerer den relative brutto endringen på tjenesteområdene i prosent og kan da også gi et bilde av rådmannens totale prioriteringer på tjenesteområdene.

Figur 3.14 Prosentvis endring i bruttorammen per tjenesteområde i forhold til opprinnelig budsjett 2018

De totale endringene utgjør 2,8 % av brutto ramme på tjenesteområdene i 2019, 2,9 % i 2020, 2,8 % i 2021 og 2,9 % i 2022. Ut over at rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret omhandler endringene i stor grad av budsjettmessige tilpasninger til tjenestenivået i 2018 og innarbeidinger av driftskonsekvenser av investeringer. Hovedendringene fra 2019 gjelder barnehage, barnevern, hjemmetjenestene, avlastning og heldøgns pleie og omsorg samt vedlikehold- og renhold på nye bygg.

Nærmere beskrivelser av disse endringene blir omtalt i dokumentet under hvert tjenesteområde videre i dette kapitlet.

Driftskonsekvenser av investeringer

Rådmannen har i budsjettforslaget for planperioden innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer på kr 24,95 mill. for 2019, kr 55,85 mill. for 2020, kr 83,84 mill. for 2021 og kr 109,95 mill. for 2022.

Tabell 3.13 viser disse fordelt på tjenesteområdene.

Område2019202020212022
Alders- og sykehjem 1 200 1 200 1 200 12 600
Bofellesskap0 23 600 45 100 50 800
Idrett 7 200 8 900 8 900 8 900
Park og vei 950 2 950 3 950 5 450
Stavanger eiendom 15 600 19 200 24 690 32 200
Sum driftskonsekvenser av investeringer 24 950 55 850 83 840 109 950
Tabell 3.13 Driftskonsekvenser av investeringer, tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

De største kostnadene i planperiodene er relatert til byggingen av nye bofellesskap, i all hovedsak for personer med utviklingshemming og ROP-lidelser. Totalt er det lagt opp til 94 plasser i ulike typer bofellesskap i planperioden. Dette medfører også økte vedlikeholdskostnader i planperioden. Ytterligere informasjon om driftskonsekvenser av investeringer blir omtalt nærmere enten under tjenesteområdene eller i tekster til linjene tilknyttet driftsrammetabellen.

Priskompensasjon

Rådmannen har i utgangspunktet lagt til grunn en generell kompensasjon for prisvekst på tjenesteområdene i denne handlings- og økonomiplanen, kr 24,5 mill. Resultatet av budsjettprosessen har ført til at den generelle priskompensasjon har blitt disponert til konkrete driftstiltak, jf. netto endringer drift på tjenesteområdene. Det er likevel en del tiltak i budsjettforslaget som handler om priskompensasjon på inngåtte avtaler både innenfor Helse og velferd, Kultur, Idrett og Park og vei.

Oppvekst og utdanning

Rådmannens forslag til nettorammer for oppvekst og utdanning samlet endrer seg fra kr 3,07 mrd. i 2018 til kr 3,15 mrd. i 2019 og utgjør kr 3,10 mrd. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 3,69 mrd. i 2019 og reduseres til kr 3,64 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.15 Endring i netto budsjettramme for 2019 for Oppvekst og utdanning

Av netto økning på kr 79,6 mill. er kr 58 mill. helårsvirkning av lønnsoppgjør og kr 25 mill. tiltak for å tilpasse budsjettrammene til faktisk aktivitet i 2018.

Barnehage
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen til barnehageområdet i henhold til forventet økning av barn i barnehagene. Økningen gjelder barn under tre år, mens antall barn over tre år synker. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunen til å gi tilbud til alle barn med rett til barnehageplass.

For å sikre finansiering av lovfestet oppfølging og tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte, er barnehagerammen foreslått økt. Det legges til rette for gratis kjernetid for barn som bor i husholdninger med lav inntekt samt samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene.

Skole
Rådmannen foreslår å videreføre nivået på skoleområdet for 2019, men justere for elevtallsvekst. Videre foreslår rådmannen å styrke budsjettrammen til Lenden skole- og ressurssenter, og legger videre til grunn en økning i foreldrebetalingen til SFO i henhold til kommunal deflator.

Ut over dette videreføres prioriteringen om at alle lærere skal få gjennomført nødvendig videreutdanning for kompetanseheving i denne perioden. Det planlegges å starte ny rektorskole fra høsten 2020, for å sikre kompetanseutvikling av skoleledere.

Innføring av ny lærernorm finansieres i 2019 av statlige øremerkede midler. Det foreslås at dette innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2020.

Barn, unge og familie
Rådmannen foreslår å styrke barnevernsbudsjettet med to stillingsressurser. Klientutgiftene har økt i 2018, spesielt i forhold til institusjonsplasseringer, og rådmannen foreslår å tilpasse budsjettrammen i 2019 til dette nivået.

Vedtatt opptrapping av antall frivillighetssentraler i strategiplanen er innarbeidet i budsjettforslaget. Videre foreslås det en reduksjon av prisene på Fiks Ferigge Ferie, for i større grad å fange opp barn fra lavinntektsfamilier, jf. kap 15.

Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Rådmannen foreslår en nedtrapping av aktiviteten på EMbo i tråd med den forutsatte nedgangen av enslige mindreårige flyktninger.

Helse og velferd

Rådmannens forslag til nettorammer for direktørområdet helse og velferd, endrer seg fra kr 2,68 mrd. i 2018 til kr 2,76 mrd. i 2019 og utgjør kr 2,79 mrd. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 3,66 mrd. i 2019 og økes til kr 3,69 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.16 Endring i netto budsjettramme 2019 for helse og velferd

Av netto økning på kr 80,3 mill. er kr 44 mill. helårsvirkning av lønnsoppgjør og kr 39 mill. tiltak for å tilpasse budsjettrammene til faktisk aktivitet i 2018, jamfør tertialrapporteringene gjennom 2018.

Helse og omsorg
Da utviklingen i antall netto nye brukere som mottar hjemmetjenester har vært økende det siste året, foreslår rådmannen å styrke budsjettrammen til hjemmebaserte tjenester, slik at budsjettet er i samsvar med aktivitetsnivået i 2018, jf. tertialrapporteringen per 31.08.2018. Omstilling 2020, hjemmebaserte tjenester, er innarbeidet i forslaget i henhold til tidligere vedtak.

I planperioden vil flere av sonene i hjemmebaserte tjenester samlokaliseres, og rådmannen setter av midler til bygg- og flytterelaterte driftskostnader.

Rådmannen foreslår full finansiering av dagens norm om legedekning ved sykehjemmene.

Rådmannen legger til grunn en videre satsing på eksisterende og nye tiltak innenfor rus og psykisk helse. Da staten har signalisert en innlemming av det øremerkede tilskuddet til OBS-teamet, oppsøkende behandlingsteam i rammetilskuddet fra 2019, har rådmannen innarbeidet kommunal finansiering fra 2019, med full effekt fra 2020.

Rådmannen satser på velferdsteknologi og foreslår å styrke budsjettrammen til Tekniske hjemmetjenester for å kunne ivareta leasingkostnader til medisindispensere og digitale trygghetsalarmer. I tillegg foreslår rådmannen å legge inn midler til en økt stillingsressurs for å kunne ha tilstrekkelig driftsoppfølging på enhetene.

Som følge av reduksjon i eksterne midler foreslår rådmannen å videreføre prosjektstillingen alkoholveileder i prosjektet Litt for mye – litt for ofte.

Velferd og sosiale tjenester
Rådmannen foreslår å videreføre styrkingen i budsjettrammene knyttet til kjøp av avlastnings- og heldøgns tjenester fra eksterne leverandører på helse- og sosialkontorene, jf. tertialrapporteringen per 31. april 2018 og 31. august 2018. Videre foreslås en budsjettstyrking knyttet til lønns- og prisvekst i henhold til avtalene.

I handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble budsjettet til økonomisk sosialhjelp økt, med forventning om en reduksjon fra 2019. Rådmannen viderefører dette vedtaket og har innarbeidet reduksjon fra 2019 og ut planperioden.

Videre foreslår rådmannen å avsette midler til kriseplasser og styrking av dagtilbud på dagsenter- og avlastningsseksjonen, og det er tatt høyde for nye lokaler ved Arbeidsgården.

Rådmannen foreslår å øke bemanningen ved Krisesenteret for menn med Stavanger kommune sin andel av en stillingsressurs i vertskommunesamarbeidet, jf. Forskrift for fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet, som trådte i kraft i mars 2017.

Rådmannen foreslår en nedtrapping av aktiviteten på Flyktningseksjonen i tråd med forutsatt nedgang av flyktninger fra 2020. Videre foreslår rådmannen å sette av midler til videreføring av prosjektet som ble igangsatt i 2018 for å arbeide mot tidlig og langsiktig plassering i arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogram for flyktninger.

Brutto investeringer innenfor Helse og velferd utgjør totalt 850 mill. i planperioden, derav 430 mill. knyttet til oppføring av ulike typer bofellesskap. Driftskonsekvensen av disse investeringene beløper seg til kr 25,45 mill. for 2019, kr 56,35 mill. for 2020, kr 84,34 mill. for 2021 og kr 110,45 mill. for 2022. Det legges opp til totalt 94 plasser i ulike typer bofellesskap, med en særlig satsing på bofellesskap for personer med utviklingshemming. Totalt utgjør plasser for denne brukergruppen 39 nye plasser i planperioden. Ytterligere informasjon om de enkelte nyetableringene ligger inn under linjetekstforklaringen til både drifts- og investeringstabellen.

Samfunnsmedisin, legetjenester og legevakt
Rådmannen har innarbeidet kostnader til midlertidige lokaler for Stavanger legevakt i påvente av nytt legevaktsbygg i forslaget til budsjett, og tatt høyde for økte utgifter tilknyttet nye forskriftskrav om spesialisering av leger.

Innbygger- og samfunnskontakt

Rådmannens forslag til nettorammer for innbygger- og samfunnskontakt endrer seg fra kr 217,8 mill. i 2018 til kr 231,4 mill. i 2019 og utgjør kr 230,6 mill. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 235,6 mill. i 2019 og reduseres til kr 234,8 mill. i 2022.

Rådmannen har innarbeidet regulering av tilskuddet til de tre regionale kulturinstitusjonene i henhold til inngått avtale. Dette omfatter Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater og MUST. Videre foreslår rådmannen en økning av tilskuddet MUST og en prisregulering av tilskuddene til Filmkraft Rogaland og Opera Rogaland i henhold til avtale.

By- og samfunnsplanlegging

Rådmannens forslag til nettorammer for by- og samfunnsplanlegging samlet endrer seg fra kr 58,8 mill. i 2018 til kr 60,8 mill. i 2019 og utgjør kr 60,8 mill. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 103,3 mill. i 2019 og holdes på samme nivå ut planperioden.

Rådmannen foreslår å avsette midler til innkjøp og drift av nytt nødnett, samt øke budsjettrammen tilsvarende en stilling til samordning av lokale rus- og kvalitetsforebyggende tiltak.

Bymiljø og utbygging

Rådmannens forslag til nettorammer for Bymiljø og utbygging samlet endrer seg fra kr 523,6 mill. i 2018 til kr 558,7 mill. i 2019 og utgjør kr 582,8 mill. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 1,43 mrd. i 2019 og øker til kr 1,61 mrd. ved slutten av planperioden.

Figur 3.17 Endring i netto budsjettramme 2019 for bymiljø og utbygging

Av netto økning på kr 35,1 mill. utgjør kr 24 mill. drift konsekvenser av investeringer og kr 7 mill. er helårsvirkning av lønnsoppgjør.

Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen til Stavanger eiendom som følge av økte vedlikeholds- og renholds utgifter til nye bygg i henhold til investeringsplanen og overtakelse av Blidensol sykehjem, Tennishallen og Tasta skatepark. Vedlikeholdsbudsjettet til Stavanger eiendom blir basert på middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle på nye bygg.

Rådmannen tar i budsjettforslaget hensyn til økte kostnader til idrettsbygg og svømmehaller i henhold til avtaler og har innarbeidet økte utgifter til bompenger hos Park og vei og Natur- og idrettsservice KF.

Rådmannen har videreført tidligere vedtak hos park og vei tilknyttet biologisk mangfold, fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Drift av nye anlegg er også innarbeidet i budsjettforslaget.

Stab og støtteenheter

Rådmannens forslag til nettorammer for stab og støtte samlet, endrer seg fra kr 291,6 mill. i 2018 til kr 299,7 mill. i 2019 og utgjør kr 299,3 mill. i 2022.

Bruttorammen utgjør kr 392,5 mill. i 2019 og reduseres til kr 391,8 mill. ved slutten av planperioden.

Rådmannen foreslår å øke med en stillingsressurs med ansvar for rådgivning innen personvern/-sikkerhet som følge av stor økning i antall henvendelser etter at den nye personvernloven (GDPR) trådte i kraft. I forslaget til budsjett er det også avsatt midler til en ekstern gjennomgang av IT-infrastruktur i et sikkerhetsperspektiv. Dette er for å avdekke eventuelle sårbarheter og anbefale endringer i dagens rammeverk, i arbeidet mot å trygge informasjonssikkerheten ytterligere.

Den digitale utviklingen krever økte utgifter til behandling og lagring av store data, lagring av sikkerhetskopier og verktøy/systemer som tilrettelegger for større sammenheng/datautveksling mellom IT-systemer. Rådmannen foreslår å sette av midler til en automatisert kartlegging av elementer og sammenhenger i kommunens infrastruktur (uCMDB). Kommunen vil med dette kunne sette sammen data på nye måter og få et sterkere grunnlag for fremtidige beslutninger.

Videre foreslår rådmannen å styrke kapasiteten til lederstøtte i HR-avdelingen og kontraktsoppfølging i innkjøpsavdelingen.

3.11.3 Tjenestetilbudet i Stavanger sammenlignet med andre kommuner

I dette avsnittet gis det en beskrivelse av ressursbruken i Stavanger i perioden 2015-2017 sammenholdt med landsgjennomsnittet og ressursbruken til de ni andre største kommunene i landet. Sentralt i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Mer detaljert informasjon om resultatene finnes på nettsiden https://www.asss.no. Resultatene legges også fram til politisk behandling.

Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2015-2017 fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov.

Figur 3.18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer – 2015, 2016 og 2017

I 2017 hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov på 94,3 prosent av landet for øvrig. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2016 var utgiftsbehovet 6,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2016 til 2017 var det en økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor grunnskole, helsetjenester, sosiale tjenester og barnevern. Det var nedgang innenfor barnehager. Utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg og administrasjon var tilnærmet likt i 2016.

Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2017. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 17,3 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Stavanger har stabilt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede.

Det var innenfor barnehager og sosialtjeneste at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2017. Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 9,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2016 var utgiftsbehovet 9,8 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere med høy utdanning.

Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2017 som var 1,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2016 var utgiftsbehovet 3,2 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Stavanger skyldes i hovedsak at Stavanger har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper.

I figur 3.19 vises forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.

Figur 3.19 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune i kr per innbygger, 2015-2017

Søylene helt til venstre i figuren over viser hvor høye frie inntekter Stavanger har i forhold til landsgjennomsnittet etter at man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. I 2017 var inntektene i Stavanger kr 380 høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette innebærer en merinntekt på kr 50 mill. kroner (0,6 prosent).

De øvrige søylene viser hvordan Stavanger har fordelt disse merinntektene på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. For hvert år vil summen av de øvrige søylene være lik merinntekten som er vist helt til venstre i figuren.

Målt i kroner per innbygger ligger Stavanger høyest på netto driftsresultat, netto driftsutgifter innenfor inntektssystemet og på netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet.

Motsatt ligger Stavanger under landsgjennomsnittet når det gjelder netto renteutgifter og avdrag.

Sammenliknet med landsgjennomsnittet gikk inntektene i Stavanger ned med om lag kr 1 600 per innbygger fra 2016 til 2017. Samtidig gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag kr 1 060 per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og utgiftene til sektorene utenfor og innenfor inntektssystemet gikk ned med henholdsvis kr 750 og kr 430 per innbygger. Motsatt gikk utgifter til administrasjon opp med om lag kr 300 per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet og netto driftsresultat gikk opp med om lag kr 190 per innbygger.

Ressursbruk og utgiftsbehovet i sektorene innenfor inntektssystemet

Beregnet utgiftsbehov til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag kr 47 890 per innbygger i 2017. Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var kr 789 høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov inkludert administrasjon på kr 105 mill.

Figur 3.20 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet.

Figur 3.20 viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike tjenesteområdene innenfor inntektssystemet. De relativt lave utgiftene innenfor grunnskole og sosialtjeneste gjør det mulig å ha relativt høye utgifter innenfor pleie og omsorg, barnehager og barnevern.

Sammenliknet med beregnet utgiftsbehov gikk Stavangers utgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag kr 130 per innbygger fra 2016 til 2017. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor grunnskole og sosialtjeneste. Samtidig var det en økning i utgifter til barnevern og administrasjon.

Ressursbruk og utgiftsbehovet utenfor inntektssystemet

I dette kapitlet ser man på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i 2017.

For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kr 3 200 per innbygger i 2017. Stavangers utgifter var kr 449 høyere per innbygger enn dette. Dette tilsvarer en merutgift på kr 60 mill. eller 14,0 prosent.

Figur 3.21 Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger. 2015-2017

Figur 3.21 viser hvordan Stavanger har fordelt disse merutgiftene på de ulike sektorene utenfor inntektssystemet. Det er særlig kultur og idrett som trekker utgiftene opp, mens Stavanger har lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor samferdsel og bolig.

Fra 2016 til 2017 gikk Stavangers utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet ned med om lag kr 750 per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen kom hovedsakelig innenfor samferdsel, ikke-kommunale ansvarsområder og bolig.

Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser

Rådmannen vil oppsummert framholde at tallene for 2017 viser at Stavanger fremdeles hadde høyere inntekter og ligger over landsgjennomsnittet på flere anvendelser. Innenfor inntektsrammen har Stavanger fortsatt prioritert ressursene til de store tjenesteområdene pleie og omsorg, barnehage samt kultur og idrett.

Sammenligningene viser at ved å effektivisere og omstille tjenestetilbudet ytterligere er det muligheter for å styrke det økonomiske handlingsrommet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

3.11.4 Endringer i drift, tabell og linjetekster

NrEndringer i driftOpprinnelig 2018 2019202020212022
 Frie inntekter     
1Formue- /inntektsskatt-4 998 000-5 198 000-5 267 000-5 297 000-5 347 000
2Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning-2 882 800-2 996 370-3 030 640-3 066 840-3 106 540
3Inntektsutjevning659 700687 100714 500707 400714 200
 Sum frie inntekter-7 221 100-7 507 270-7 583 140-7 656 440-7 739 340
 Sentrale inntekter     
4Lyse AS, disponering av frikraft-13 400-14 000-14 000-14 000-14 000
5Kompensasjonsordninger fra Husbanken-20 900-22 600-24 400-25 300-24 800
6Eiendomsskatt-265 000-274 500-287 500-287 500-287 500
7Eiendomsskatt, utsatt inntektseffekt av kommunal taksering, jf. nye Stavanger--15 000--
8Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige-276 000-270 000-223 000-166 000-140 000
 Sum sentrale inntekter-575 300-581 100-533 900-492 800-466 300
 Finans     
9Motpost avskrivninger inkl. renter restkapital, VAR-sektor-99 952-108 014-111 739-115 429-118 901
10Lyse AS, utbytte-218 000-240 000-262 000-273 000-284 000
11Renovasjonen IKS, utbytte-1 000-1 000-1 000-1 000-1 000
12Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen-30 000-30 000-30 000-30 000-25 000
13Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen-66 700-55 800-53 100-54 500-54 400
14Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen-4 500-7 900-8 100-8 250-8 250
15Lyse AS, renteinntekter - ansvarlig lån-26 600-30 600-32 800-34 200-33 400
16Renteinntekter, konserninterne lån-6 400-13 200-23 900-34 700-33 600
17Renteinntekter bank og finansforvaltning-29 700-37 200-41 700-40 700-39 200
18Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån177 471191 226214 162242 145252 276
19Avdragsutgifter (investeringslån)350 929373 171401 568436 595465 730
20ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte-3 900-3 300-3 300-3 300-3 300
 Sum finans41 64837 38348 09183 661116 955
 Overføring til investering, bruk og avsetning fond     
21Overføring fra drift til investering181 068219 158212 330203 170222 666
22Vekstfondet, bruk-1 200-1 200-1 200-1 200-1 200
23Disposisjonsfond, bruk - forprosjekt Byjubileum0-740---
 Sum overføring til investering, bruk og avsetning fond179 868217 218211 130201 970221 466
 Sentrale utgifter     
24Folkevalgte43 30044 90044 90044 90044 900
25Hovedtillitsvalgte13 30013 60013 60013 60013 600
26Revisjon og kontroll5 7006 3006 3006 3006 300
27Ordinær reservekonto6 2006 2006 2006 2006 200
28Kirkelig fellesråd87 00089 90089 90089 90089 900
29Felleskostnader68 80068 80068 80068 80068 800
30Oppreisningsordningen barnevern, avsluttet1 000----
31Valg-6 900-6 900-
32Tilskudd livssynssamfunn14 20014 20014 20014 20014 200
33Pensjon, sentrale poster151 596158 596161 596161 596161 596
34Eksterne husleiekontrakter3 7003 1003 1003 1003 100
35Digitalisering 10 00020 00030 00040 000
36Gevinstrealisering av digitalisering   -10 000-20 000
37Lønnsoppgjøret 201989 00096 00096 00096 00096 000
 Sum sentrale utgifter483 796518 496524 596531 496524 596
 Sum netto utgifter 705 312773 097783 817817 127863 017
 Tilskudd regionale prosjekter     
38Rogaland brann og redning IKS117 550120 050126 050132 450139 100
39Greater Stavanger AS7 9608 0008 0008 0008 000
40Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift)49 00050 60052 40053 70053 600
41Sørmarka flerbrukshall IKS11 10012 55016 65016 00015 350
42Multihallen og Storhallen IKS7 7007 6007 4507 2007 200
 Sum tilskudd regionale prosjekter193 310198 800210 550217 350223 250
 Beregnet netto driftsramme til disposisjon-6 897 778-7 116 473-7 122 673-7 114 763-7 119 373
 Disponibelt utover 2018-nivå -218 695-224 895-216 985-221 595
 Oppvekst og utdanning     
 Barnehage     
43Tilskudd til ikke-kommunale barnehager og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering--900-900-900-900
44Pedagogisk materiell ifm. innføring av ny rammeplan, utgår fra 2020-0-1 750-1 750-1 750
45Pilotprosjekt "Utvidet bemanning", avsluttes i løpet av 2019--1 300-3 200-3 200-3 200
46Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-18 60018 60018 60018 600
47Barn i barnehage, økning-25 00025 00025 00025 000
48Tilrettelagt barnehagetilbud-7 0006 0005 0004 000
49Samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene-1 5001 5001 5001 500
50Gratis kjernetid, økt innslagsgrense-2 7002 7002 7002 700
51Foreldrebetaling for barns opphold i barnehage, økning --5 000-5 000-5 000-5 000
52Omdisponere midler fra kompetanse- og organisasjonsutvikling til samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene--1 500-1 500-1 500-1 500
 Sum tiltak Barnehage-46 10041 45040 45039 450
 Ressurssenter for styrket barnehagetilbud     
53Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-2 0002 0002 0002 000
 Sum tiltak Ressurssenter for styrket barnehagetilbud-2 0002 0002 0002 000
 Barneverntjenesten     
54IKT-løft, innkjøp foretatt i 2018--250-250-250-250
55Nytt vaktsystem for barnevernsvaktene, innkjøp foretatt i 2018--400-400-400-400
56Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-3 0003 0003 0003 000
57Barnevernstjenesten, saksbehandlerstillinger-1 3001 3001 3001 300
58Barnevernstjenesten, flere institusjonsplasser-6 0006 0006 0006 000
59Bosetting av flyktninger, nedtrapping----4 800-6 600
 Sum tiltak Barnevernstjenesten-9 6509 6504 8503 050
 EMbo     
60Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-900900900900
61Bosetting av enslige mindreårige flyktninger, nedtrapping --18 000-18 000-20 000-20 000
 Sum tiltak Embo--17 100-17 100-19 100-19 100
 Grunnskole     
62Nye krav til kompetanse for lærere-500500500500
63Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-24 70024 70024 70024 700
64Chromebooks, vedlikehold--3 0003 0003 000
65Elevtallsvekst grunnskole-5 90012 90012 90012 900
66Skolemiljøarbeid, styrking av Lenden skole- og ressurssenter-3 0003 0003 0003 000
67Bosetting av flyktninger, nedtrapping av midler til minoritetsspråklige elever i ordinær skole----1 500-3 000
68Spesialundervisning på private skoler, endring i tildelingen av ressurser --1 500-4 000-4 000-4 000
69Ny rektorskole fra høsten 2020--5002001 000-500
70Universitetsskolesatsing, pilotprosjekt-1 5001 500--
71Foreldrebetaling skolefritidsordning, prisjustering--3 300-5 100-5 100-5 100
72Norsk digital læringsarena, utgår--1 000-1 000-1 000-1 000
 Sum tiltak Grunnskole-29 30035 70033 50030 500
 Helsestasjon og skolehelsetjenesten     
73Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 4001 4001 4001 400
 Sum tiltak Helsestasjon og skolehelsetjenesten-1 4001 4001 4001 400
 Johannes læringssenter     
74Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-3 6003 6003 6003 600
75Bosetting av flyktninger, nedtrapping ---12 500-24 500-35 500
 Sum tiltak Johannes læringssenter-3 600-8 900-20 900-31 900
 Pedagogisk-psykologisk tjeneste     
76Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-900900900900
77Bosetting av flyktninger, nedtrapping---500-500-1 000
 Sum tiltak Pedagogisk-psykologisk tjeneste -900400400-100
 Stab Oppvekst og utdanning     
78Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-500500500500
 Sum tiltak Stab Oppvekst og utdanning-500500500500
 Stavanger kulturskole     
79Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 1001 1001 1001 100
 Sum tiltak Stavanger kulturskole-1 1001 1001 1001 100
 Ungdom og fritid     
80Ungdomsundersøkelsen 2019 og 2022-500--500
81Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 3001 3001 3001 300
82Nye frivilligsentraler-370740740740
 Sum tiltak Ungdom og fritid-2 1702 0402 0402 540
 Sum tiltak Oppvekst og utdanning-79 62068 24046 24029 440
 Helse og velferd     
 Alders- og sykehjem     
83Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale-3 6003 6003 6003 600
84Lervig sykehjem, helårsdrift av kafé-800800800800
85Spania-plasser, reduksjon av plasser --2 100-2 100-2 100-2 100
86Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-17 00017 00017 00017 000
87Vedlikeholdsavtale sykesignalanlegg-1 2001 2001 2001 200
88Demenslandsby----5 000
89Legedekning sykehjem, full finansiering av dagens norm-1 0001 0001 0001 000
90Nytt bofellesskap eldre ved tidligere St.Petri aldershjem----6 400
 Sum tiltak Alders- og sykehjem-21 50021 50021 50032 900
 Arbeidstreningsseksjonen     
91Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-240240240240
92Varig tilrettelagt arbeid (VTA), økning-5005002 0002 000
93Praksisplasser for funksjonshemmede--500500500
 Sum tiltak Arbeidstreningsseksjonen-7401 2402 7402 740
 Bofellesskap     
94Bofellesskap ROP, 4 plasser--4 5004 5004 500
95Selveier boliger "Solborg", 12 boliger for personer med utviklingshemming--1 50012 00012 000
96Prosjekt etablererboliger, 6 boliger for personer med utviklingshemming--1 0007 0007 000
97Bofellesskap, 7 boliger for personer med utviklingshemming--5 00010 00010 000
98Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-7 0007 0007 0007 000
99Bofellesskap, Fredrikke Qvam, psykisk helse, legges ned --9 700-9 700-9 700-9 700
100Bofellesskap, Fredrikke Qvamsgt, 8 boliger for personer med utviklingshemming-011 60011 60011 600
101Fleksible satellitter - Bofellesskap-600600600600
102Bofellesskap, 6 boliger for personer med utviklingshemming----2 500
103Bofellesskap, 7 boliger, psykisk helse----3 200
 Sum tiltak Bofellesskap--2 10021 50043 00048 700
 Boligkontoret     
104Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-100100100100
 Sum tiltak Boligkontoret -100100100100
 Dagsenter og avlastningsseksjonen     
105Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-3 2003 2003 2003 200
106Dagsenter og avlastning, kriseplasser avlastning-3 0003 0003 0003 000
107Dagsenter og avlastning, styrking av dagtilbud-1 3301 3301 3301 330
108Arbeidsgården, nye lokaler -500500500500
109Bjørn Farmannsgate 25, reberegning budsjett ihht behov--2 000-2 000-2 000-2 000
 Sum tiltak Dagsenter og avlastningsseksjonen-6 0306 0306 0306 030
 Flyktningseksjonen     
110Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-700700700700
111Bosetting av flyktninger, nedtrapping---4 800-6 000-8 000
112Prosjekt for flyktninger, mentor og traineeordning i arbeidslivet-1 3001 3001 3001 300
 Sum tiltak Flyktningseksjonen -2 000-2 800-4 000-6 000
 Fysio- og ergoterapitjenesten     
113Fysioterapi, innføring av egenandel fra 2019--500-500-500-500
114Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 1001 1001 1001 100
 Sum tiltak Fysio- og ergoterapitjenesten -600600600600
 Helse og sosialkontor     
115Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 9001 9001 9001 900
116Fleksible satelitter, bofellesskap, finansiering--600-600-600-600
117Avlastnings- og heldøgnstjenester, aktivitetsvekst-20 50019 00017 50017 500
118Hundvåg og Storhaug helse- og sosialkontor, nye lokaler-1 500---
119Medisindispensere, finansiering --3 600-3 600-3 600-3 600
120Kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester, lønns- og prisvekst i hht. avtale-4 5004 5004 5004 500
 Sum tiltak Helse og sosialkontor -24 20021 20019 70019 700
 Helsehuset i Stavanger     
121Velferdsteknologi, responssenter-500500500500
122Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-480480480480
123Velferdsteknologi, stillingsressurs-1 000750750750
124Alkoholveileder-200400650650
 Sum tiltak Helsehuset i Stavanger-2 1802 1302 3802 380
 Hjemmebaserte tjenester     
125Hjemmebaserte tjenester, Omstilling 2020---2 500-5 000-5 000
126Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-7 4007 4007 4007 400
127OBS-teamet, fra statlig tilskudd til kommunal finansiering-1 9006 0006 0006 000
128Hjemmebaserte tjenester, logistikkprogram, reduksjon av gevinstrealisering---750-1 500-1 500
129Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, flytte- og etableringskostnader-1 5001 500--
130Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, leiekostnader nye lokaler-5002 0002 0002 000
131Hjemmebaserte tjenester, innbytte av biler-400---
132Hjemmesykepleie, vekst i antall brukere -18 00018 00018 00018 000
 Sum tiltak Hjemmebaserte tjenester-29 70031 65026 90026 900
 Krisesenteret i Stavanger     
133Krisesenteret for menn, økt bemanning-200200200200
 Sum tiltak Krisesenteret i Stavanger-200200200200
 NAV     
134NAV flyktningeveiledere, reversering---750-1 500-1 500
135Sosialhjelp, reduksjon--5 000-5 000-5 000-5 000
136Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 2001 2001 2001 200
137NAV Hundvåg og Storhaug, nye lokaler-1 500---
138Bosetting av flyktninger - nedtrapping av sosialhjelpsutgiftene----2 300-2 300
 Sum tiltak NAV --2 300-4 550-7 600-7 600
 Rehabiliteringsseksjonen     
139Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-800800800800
140Matservering til rusavhengige-400400400400
 Sum tiltak Rehabiliteringsseksjonen -1 2001 2001 2001 200
 Sentrale midler legetjeneste     
141Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 0001 0001 0001 000
142Leger, spesialisering-750750750750
 Sum tiltak Sentrale midler legetjeneste-1 7501 7501 7501 750
 Sentrale midler levekår     
143Bosetting av flyktninger, redusert aktivitet--11 500-19 500-23 500-23 500
144Bompengekostnader, økning-3 0503 0503 0503 050
145Varig tilrettelagt arbeid (VTA), økning-2 1004 2004 2004 200
146"Trygg hjemme", prosjektstilling-750---
147Habilitering og rehabilitering, opptrapping -2 6002 6002 6002 600
148Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt--18 800-18 800-18 800-18 800
149"Friere faglighet, mindre byråkrati", prosjektkoordinator-250500500-
150Bosetting av flyktninger, reduserte tolkeutgifter----2 000-4 000
151Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter-2 8001 6001 6001 600
152Opptrappingsplan rus, finansiering av eksisterende prosjekter--2 7002 7002 700
153Utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), betalingsplikt-5 5005 5005 5005 500
 Sum tiltak Sentrale midler levekår--13 250-18 150-24 150-26 650
 Stab helse og velferd     
154Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-570570570570
155Kurs- og kompetanseheving for virksomhetene-200200200200
 Sum tiltak Stab helse og velferd -770770770770
 Stavanger legevakt     
156Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 0001 0001 0001 000
157Ny legevaktsmodul, FDV-kostnader-500500500500
158Bosetting av flyktninger - nedtrapping av tildelte midler----700-700
 Sum tiltak Stavanger legevakt-1 5001 500800800
 Tekniske hjemmetjenester     
159Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-100100100100
160Medisindispensere, leasingkostnader-3 6003 6003 6003 600
161Digitale trygghetsalarmer, leasingkostnader-1 8001 8001 8001 800
162Velferdsteknologi, økt ressurs til teknisk vedlikehold-380750750750
163Tekniske hjemmetjenester, leasing bil-120120120120
164Digitale trygghetsalarmer, økt egenbetaling--500-500-500-500
 Sum tiltak Tekniske hjemmetjenester-5 5005 8705 8705 870
 Sum tiltak helse og velferd-80 32091 74097 790110 390
 By- og samfunnsplanlegging     
 Beredskap     
165Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-80808080
166Nytt nødnett, innkjøp og drift-250100100100
167Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), ny stilling -620620820820
 Sum tiltak Beredskap-9508001 0001 000
 Planavdelinger     
168Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 0001 0001 0001 000
 Sum tiltak Planavdelinger-1 0001 0001 0001 000
 Stab Samfunnsutvikling     
169Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-90909090
 Sum tiltak Stab Samfunnsutvikling-90909090
 Sum tiltak By- og samfunnsplanlegging-2 0401 8902 0902 090
 Bymiljø og utbygging     
 Avløpsverket     
170Bemanningsøkning iht. hovedplan-4007001 1001 100
171Driftsutgifter/generell prisstigning-1 0002 0003 0004 100
172Avskrivninger-2 2003 2004 2005 100
173Renter restkapital-3 4004 3005 2006 100
174Bruk/avsetning til selvkostfond-11 30019 50019 70019 100
175Avløp, økte gebyrinntekter--29 300-48 400-54 200-57 300
176Fastledd, IVAR-1 6004 5005 1005 300
177Mengdevariabelt ledd, IVAR-8 90013 70015 40016 000
178Teknologiutvikling-500500500500
 Sum tiltak Avløpsverket-0000
 Idrett     
179Oilers investa AS, indeksregulering-100200300400
180Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift-1 5001 5001 5001 500
181ONS, bortfall av leieinntekter i 2019 og 2021-1 200-1 200-
182OTD, leieinntekter i 2019 og 2021 --700--700-
183Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-900900900900
184Gamlingen, driftsmidler-2 0002 0002 0002 000
185Gamlingen, økte billettinntekter--2 000-2 000-2 000-2 000
186SR-Bank Arena (Viking Stadion), leie-2 0402 0402 0402 040
187Stavanger svømmehall driftsutgifter-5 3007 0007 0007 000
188Stavanger svømmehall, inntekter fra besøkende--2 800-3 700-3 700-3 700
189Hinna garderober, driftsutgifter-400400400400
190Stavanger ishall , driftsutgifter-2 5002 5002 5002 500
191Idrettsanlegg, økte kommunale avgifter-2 7002 7002 7002 700
 Sum tiltak Idrett-13 14013 54014 14013 740
 Juridisk     
192Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-380380380380
193Juridisk, redusert budsjettramme--500-500-500-500
194Parkeringsanlegget ved OK23, bortfall av leieinntekter-1 3101 3101 3101 310
 Sum tiltak Juridisk-1 1901 1901 1901 190
 Miljø     
195Ullandhaug økologiske gård, engangstilskudd 2018--4 000-4 000-4 000-4 000
196Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-50505050
197Miljø, redusert budsjettramme--500-500-500-500
 Sum tiltak Miljø--4 450-4 450-4 450-4 450
 Park og vei     
198Attende, Arboreet og friluftsområdene, økt tilskudd i tråd med avtaler-150300450600
199Vertskommune under festival, reduserte bidrag--500-200-500-500
200Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale-100200300400
201Biologisk mangfold-250250250250
202Framkommelighet-4008001 2001 600
203Trafikksikkerhet og miljø-1006007001 000
204Nye anlegg-6001 0001 4001 800
205Park, friområder og aktivitetsanlegg, vedlikehold -150350550750
206Park og vei og NIS, bompengekostnader-1 1001 1001 1001 100
207Plasser, vei og torg-200400600800
208Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 7001 7001 7001 700
209Nedklassifiserte fylkesveier til kommunale veier-7501 5001 5001 500
210Nattfløtt til byøyene, ny avtale-200200200200
211Administrasjonsbygg på Løkkeveien, reduksjon i leieutgifter--3 000-3 000-3 000-3 000
 Sum tiltak Park og vei-2 2005 2006 4508 200
 Renovasjon     
212Selvkostfond, bruk/avsetning-708501 7802 270
213IVAR, økt leveringsgebyr og mengde-5001 1001 6002 100
214Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning-1 5904 3607 1709 940
215Kalkulerte finanskostnader--300-290-280-280
216Kjøp av varer og tjenester, generell prisstigning-4505107501 240
217Renovasjon, økte gebyr inntekter--2 310-6 530-11 020-15 270
218Renovasjonstjeneste for Rennesøy og Finnøy, refusjonsinntekter--12 450-12 450-12 450-12 450
219Renovasjonstjeneste for Rennesøy og Finnøy, kostnader-12 45012 45012 45012 450
 Sum tiltak renovasjon-0000
 Stab strategi og målstyring     
220Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-80808080
 Sum tiltak Stab strategi og målstyring-80808080
 Stavanger eiendom     
221Rehabilitering av OK19, korrigerte husleiekostnader--2 850-2 850-2 850-2 850
222Nye bygg, vedlikehold- og renholdsutgifter -15 60019 20024 69032 200
223Bygg, forsikring-200400600800
224Nye bygg, energiutgifter-8501 1501 4501 450
225ENØK-innsparinger--1 500-1 500-1 500-1 500
226Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-4 0004 0004 0004 000
227Brannsikringstiltak i trehusbebyggelsen, fra investering til drift -1 5001 5001 5001 500
228Overtagelse av bygg, Blidensol, Tennishallen, Tasta skatepark, FDV-kostnader -7 1007 1007 1006 850
229Vedlikehold. Reduksjon--2 000-2 000-2 000-2 000
 Sum tiltak Stavanger eiendom-22 90027 00032 99040 450
 Vannverket     
230Justering ihht. Hovedplan, bemanningsøkning-4007001 1001 100
231Driftsutgifter, generell prisstigning-8001 6002 4003 300
232Avskrivninger-6001 5002 5003 300
233Renter restkapital-2 2003 1003 9004 700
234Selvkostfond, bruk/avsetning--4 2004 1006 2005 400
235Vannverket,økte gebyrinntekter--13 200-27 400-35 200-40 000
236Fastledd, IVAR-5 1006 6007 9009 400
237Mengdevariabelt ledd, IVAR-7 8009 30010 70012 300
238Teknologiutvikling-500500500500
 Sum tiltak Vannverket-0000
 Sum tiltak Bymiljø og utbygging-35 06042 56050 40059 210
 Innbygger- og samfunnskontakt     
 Innbyggerservice     
239Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-220220220220
 Sum tiltak Innbyggerservice -220220220220
 Kommunikasjon     
240Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-130130130130
 Sum tiltak Kommunikasjon-130130130130
 Kultur     
241Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-1 1001 1001 1001 100
242De tre regionale institusjonene - Rogaland teater, MUST, SSO-4 7004 7004 7004 700
243MUST, økt tilskudd-2 0002 0002 0002 000
244Rogaland Teater, tilskudd til Sceneskifte utgår--570-570-570-570
245Filmkraft Rogaland-1 0701 0701 0701 070
246Opera Rogaland-50505050
247STAR , økt tilskudd-100100100100
248Tou Scene, økt økonomisk vederlag-700700700700
249By-jubileum, prosjektstilling-740---
 Sum tiltak Kultur-9 8909 1509 1509 150
 Næring     
250Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-150150150150
 Sum tiltak Næring-150150150150
 Politisk sekretariat     
251Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-180180180180
 Sum tiltak Politisk sekretariat-180180180180
 Smartby     
252Smartby, fra investering til drift-3 0003 0003 0003 000
 Sum tiltak Smartby -3 0003 0003 0003 000
 Sum tiltak Innbygger- og samfunnskontakt-13 57012 83012 83012 830
 Stab og støtteenheter     
 Kommuneadvokat     
253 Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt-220220220220
 Sum tiltak Kommuneadvokat-220220220220
 Stab og støtte     
254Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 4 7004 7004 7004 700
255IT, anskaffelse av sikkerhetssystem ferdigstilt 2018 -565-565-565-565
256IT, skybasert datasjø, backup-site, uCMDM-1 180930930930
257IT, ekstern gjennomgang av IT infrastruktur i et sikkerhetsperspektiv-2 000---
258IT, personvern og sikkerhet-800800800800
259IT, lisenser, reduksjon--300-300-300-300
260Arkiv, GDPR, husleie, prosjekt avsluttet--100100100100
261Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjektet avsluttes--1 200-1 200-1 200-1 200
262HR, lederstøtte-900900900900
263Lærlinger--1 0001 0001 000
264Innkjøp, kontraktsoppfølging og analyse-450900900900
265Kemneren, økt husleie A-krimsenteret--150150150
 Sum tiltak Stab og støtte 7 8657 4157 4157 415
 Sum tiltak Stab og støtteenheter 8 0857 6357 6357 635
 Sum endringer/tiltak på tjenesteområdene-218 695224 895216 985221 595
 Disponibelt utover 2018-nivå 218 695224 895216 985221 595
 Herav driftskonsekvenser av investeringer 21 65052 05079 940105 750
 Herav lønnsoppgjør 2018, helårsvirkning 116 770116 770116 770116 770
 Sum tekniske budsjettjusteringer     
 Budsjettbalanse ----
Tabell 3.14 – Driftsrammetabell 2019-2022. Tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter

1. Formue- /inntektsskatt
Frie inntekter omhandler formue-/inntektsskatt, innbyggertilskudd, inklusiv utgiftsutjevning og inntektsutjevning, og er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. Skatteinntektene lokalt er justert med bakgrunn i lokale forhold for lønn og sysselsetting, samt innbyggervekst, og gir 4,0 % vekst fra anslått nivå for 2018 for Stavanger kommune. Nasjonalt er skatteveksten anslått til 3,8 %. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet blir da 126,0 %. Frie inntekter budsjetteres samlet med kr 7 507 mill. i 2019 og stiger jevnt på grunn av innbyggerveksten til kr 7 739 mill. i 2022.

2. Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning
Se linje 1.

3. Inntektsutjevning
Se linje 1.

Sentrale inntekter 

4. Lyse AS, disponering av frikraft
Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil således gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2019 er beregnet til kr 14 mill.

5. Kompensasjonsordninger fra Husbanken
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekker rentekostnader ved rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.6. Kompensasjonsinntekter i 2019 er beregnet til kr 22,6 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kapittel 3.6.3.

6. Eiendomsskatt
For budsjett 2019 er en økning i kontorjusteringen på 3 prosentpoeng, tilsvarende lønnsvekst, innlagt for å opprettholde inntektsnivået i gjeldende plan, jf. bystyrets tidligere vedtak. Se nærmere omtale i kapittel 3.6.1. Budsjettert eiendomsskatt totalt utgjør kr 274,5 mill. i 2019.

7. Eiendomsskatt, utsatt inntektseffekt av kommunal taksering, jf. nye Stavanger
Fellesnemnda i nye Stavanger har i juni (sak 32/18) vedtatt kommunal taksering og etablering av prosjekt for ny alminnelig taksering. Inntektseffekt forventes først i 2021 og tidligere planlagt inntektsøkning i Stavanger kommune skyves ett år ut i tid.

8. Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige
Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i 2019, 2020, 2021 og 2022. Gjeldende satser for integreringstilskudd og tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger er lagt til grunn. Beregningene viser et samlet tilskudd i størrelsesorden kr 267 mill. i 2019, med en gradvis reduksjon til kr 140 mill. i 2022.

Finans

9. Motpost avskrivninger inkl. renter restkapital, VAR-sektor
Motpost avskrivninger og rente på restkapital på investeringer i VAR-sektoren er beregnet til kr 108,0 mill. i 2019, kr 111,7 mill. i 2020, kr 115,4 mill. i 2021 og kr 118,9 mill. i 2022. Kostnadene belastes VAR-sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.

10. Lyse AS, utbytte
Utbytte fra Lyse AS forventes å være på kr 240 mill. i 2019. Det vises til kapittel 3.6 for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.

11. Renovasjonen IKS, utbytte
Stavanger kommune har en eierandel på kr 50 % i Renovasjonen IKS. I 2018 utdelte Renovasjonen IKS ut et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 1 mill. Det foreslås å videreføre utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Forventet årlig utbytte vil utgjøre kr 1 mill. for Stavanger kommune.

12. Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til bykassen
Stavanger Parkeringsselskap KF har budsjettert med et årsresultat på kr 25,3 mill. i 2019, som reduseres til kr 15,6 mill. i 2022. Det vises til kapittel 10 for en omtale av styrets forslag til økonomiplan for perioden 2019-2022, med rådmannens merknader. På bakgrunn av forventet resultatutvikling og foretakets egenkapitalsituasjon, er det lagt til grunn en videreføring av årlig eieruttak på kr 30 mill., med en nedtrapping til kr 25 mill. siste år i planperioden.

13. Stavanger boligbygg KF, overføring til bykassen
Bystyret vedtok den 13.06.2016 å etablere Stavanger boligbygg KF (sak 94/16 og 97/16). Det ble lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. For å redusere de budsjettmessige konsekvensene av foretaksetableringen for bykassen, ble det også lagt til grunn en årlig tilbakeføring. Det foreslås å videreføre nivåene i Handlings- og økonomiplan 2018-2021, med korrigering for ny renteprognose og reduksjon i langsiktige mellomværende med kr 60 mill. Dette gir en overføring på kr 55,8 mill. i 2019, hvorav kr 44,4 mill. i renter og avdrag, samt kr 11,4 mill. i overføringer. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.

14. Stavanger utvikling KF, overføring til bykassen  
Bystyret vedtok den 13. juni 2016 å etablere Stavanger utvikling KF (sak 93/16 og 96/16). I de aktuelle sakene ble det lagt til grunn at det skulle etableres et langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Bystyret har videre lagt til grunn et årlig eieruttak på kr 3 mill. i Handlings- og økonomiplan 2018-2021, med unntak av 2018. Det foreslås å videreføre et årlig eieruttak på kr 3 mill. i kommende planperiode. Samlet overføring til bykassen vil med dette være på kr 7,9 mill. i 2019. Det vises til kapittel 10 for en nærmere omtale.

15. Lyse AS, renteinntekter – ansvarlig lån      
Renteinntekter fra ansvarlig lån til Lyse AS er beregnet til kr 30,6 mill. i 2019. Det vises til kapittel 3.6. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS

16. Renteinntekter, konserninterne lån      
Bykassen mottar renter fra utlån til kommunale foretak. Det vises til tabell 3.7. for en oversikt over låneopptaket til det enkelte foretak i perioden 2019-2022. Renteinntekter fra foretakene i 2019 er beregnet til kr 13,2 mill. Renteinntektene reflekterer tilhørende innlånskostnader for bykassen.

17. Renteinntekter bank og finansforvaltning 

18. Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån   

19. Avdragsutgifter (investeringslån)   
Det er budsjettert med netto kapitalkostnader på kr 527,2 mill. i 2019. Netto kapitalutgifter omfatter avdrag på kr 373,2 mill. og rentekostnader knyttet til investeringslån, rentebytteavtaler (renteswap) og startlån på kr 191,2 mill., fratrukket renteinntekter på bankinnskudd og finansforvaltning på kr 37,2 mill. Avdragstiden er 30 år. Det vises til avsnitt 3.3 for en redegjørelse for renteforutsetningene.

RenteutgifterLåneopptak eks. startlånBeregnede renter   
  2019202020212022
Renteutg. på lån tom. 2018 125 087133 910138 914135 591
+ renteutg. lån 2019991 10320 97724 30727 15127 512
+ renteutg. lån 2020915 436 22 49625 16425 532
+ renteutg. lån 20211 122 146  31 87432 398
+ renteutg. lån 2022934 248   27 972
Sum renteutgifter 146 064180 714223 102249 005
-Beregnende renteinntekter bankinnskudd
inkl. avkastning finansforvaltning og rentebytteavtaler
 7 962-8 253-21 658-35 929
Netto renteutgifter 154 025172 461201 445213 076
Tabell 3.15 Oversikt over renteutgifter i perioden. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)
Avdragsutgifter (1000 kr)Låneopptak eks. startlånBeregnede avdrag   
  2019202020212022
Avdrag på lån t.om. 2018 340 301339 284338 272337 265
+ Avdrag lån 2019991 10332 87032 87032 87032 870
+ Avdrag lån 2020915 436 29 41529 41529 415
+ Avdrag lån 20211 122 146  36 03836 038
+ Avdrag lån 2022934 248   30 142
Sum avdrag ordinære lån 373 171401 568436 595465 730
Sum netto renteutgifter + avdrag  527 197574 029638 039678 806
Tabell 3.16 Oversikt over avdragsutgifter i perioden. Tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

20. ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte     
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. På bakgrunn av resultatutviklingen og egenkapitalsituasjonen for selskapet, foreslås å justere ned årlig utbytteforventning i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 med kr 0,6 mill. Dette innebærer et årlig utbytte på om lag kr 10 mill. i kommende planperiode, hvorav Stavanger kommunes andel utgjør kr 3,3 mill.

Overføring til investering, bruk og avsetning fond

21. Overføring fra drift til investering  
Overføring av midler til egenfinansiering av investeringer er foreslått med kr 219,2 mill. i 2019, kr 212,3 mill. i 2020, kr 203,2 mill. i 2021 og kr 222,7 mill. i 2022. Justert for bruk og avsetninger til fond tilsvarer dette netto driftsresultat.

22. Vekstfondet, bruk  
Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2016-2019 vedtok bystyret å etablere et vekstfond for disponeringer over de påfølgende år med hensikt å skape/bevare arbeidsplasser, legge til rette for næringsutvikling og bidra til å skape en smartere by. Utredninger og avklaringer i forbindelse med aktuelle søknader har vist seg omfattende og ressurskrevende, bl.a. gjennom kjøp av eksterne utredninger. Fondet videreføres som finansieringskilde til aktivitetene det trigger de neste fire år.

23. Disposisjonsfond, bruk – forprosjekt Byjubileum  
I 2019 foreslås en prosjektstilling innenfor kultur til et forprosjekt for Byjubileumet til Stavanger kommune (tiltak 247) finansiert av det generelle disposisjonsfondet.

Sentrale utgifter

24. Folkevalgte
Rådmannens forslag til budsjett til folkevalgte skal dekke lønnsutgifter, partistøtte møte- og reiseutgifter, arrangementer og representasjon samt diverse driftsutgifter. Helårsvirkning av lønnsveksten for 2018 er innarbeidet i budsjettforslaget.

25. Hovedtillitsvalgte  
Rådmannens forslag til budsjett til hovedtillitsvalgte videreføres på samme nivå som i 2018 justert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2018.

26. Revisjon og kontroll
Forskrift om kontrollutvalg § 18 pålegger kontrollutvalget å utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalget i Stavanger har på sitt møte 19. september 2018 vedtatt et samlet budsjett for kontroll og tilsyn for 2019 på kr 6 331 000 ekskl. mva, jf. sak 54/18.  Rådmannen foreslår å budsjettere med tilsvarende beløp i planperioden til revisjon og kontroll i tråd med vedtaket til kontrollutvalget for 2019.

27. Ordinær reservekonto    
Formannskapets reservekonto er på kr 6,2 mill. Herav foreslår rådmannen følgende disponeringer av reservekontoen: Altibox Norway Chess kr 0,6 mill., Hammer series kr 1,5 mill., Skape kr 0,7 mill., og medlemskap lyntogforum kr 0,1 mill.

28. Kirkelig fellesråd    
Rammen til Kirkelig fellesråd videreføres fra 2018 og justeres for en anslagsberegning av helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2018. Dette vil bli korrigert når endelige tall for lønnsoppgjøret for 2018 foreligger. Rådmannen har i denne Handlings- og økonomiplanen lagt til grunn en generell kompensasjon for prisvekst og alle nye tiltak skal enten dekkes innenfor denne veksten eller innenfor eksisterende ramme. Av denne årsak er det lagt inn kompensasjon for prisvekst til Kirkelig fellesråd på kr 2,1%.  Totalt tilskudd til kirkelig fellesråd foreslås dermed å bli kr 89,9 mill.

29. Felleskostnader      
Det budsjetteres med kr 68 mill. i felleskostnader for 2019. Dette dekker utgifter til diverse tilskudd til lag og organisasjoner, jf. rådmannens forslag til budsjett lag og organisasjoner, forsikringer, velferdstiltak til ansatte og andre sentrale utgifter.

30. Oppreisningsordningen barnevern, avsluttet
Bystyret vedtok i 2015 å gjenoppta ordningen med oppreisning av tidligere barnevernsbarn. Det ble totalt avsatt kr 30 mill. for perioden 2015 til 2018. Ordningen ble avsluttet 2017 med en liten buffer i 2018 for å imøtekomme eventuelle klager.

31. Valg     
Det budsjetteres med kr 6,9 mill. til gjennomføring av kommune og fylkestingsvalg i 2019.

32. Tilskudd livssynssamfunn  
Tilskudd til livssynssamfunn budsjetteres med kr 14,2 mill. i 2019. Dette blir å betrakte som en anslagsbevilgning, da det konkrete tilskuddet for 2019 blir basert på bevilgninger til kirkelig formål i 2019 samt erfaringstall fra medlemsregistrerte i andre tros- og livssynssamfunn. Dersom dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, vil rådmannen komme tilbake til dette i tertialrapporteringene i 2019.

33. Pensjon, sentrale poster     
Sentrale pensjonsposter er satt opp i henhold til prognoser mottatt medio september 2018 fra pensjonsselskapene. Det er lagt til grunn høyere reguleringspremier og amortisering av tidligere års premieavvik. Til motpost kommer årets premieavvik til inntektsføring (og som kostnadsføres påfølgende 7 år). Se nærmere omtale i kapittel 3.7.

34. Eksterne husleiekontrakter, prisjustering  
Rådmannen foreslår å innarbeide kostnader for å kompensere for indeksregulering av inngåtte leieavtaler på det eksterne markedet. Beløpet utgjør kr 3,1 mill. årlig.

35. Digitalisering      
Digital teknologi forventes å være den teknologiformen som kan gi størst potensial for effektivisering i Stavanger kommune. Innføring av ny teknologi må skje gjennom planlagte og koordinerte prosesser slik at kommunens innbyggere fortsatt får gode og trygge tjenester. I denne perioden skal det satses særskilt på å kartlegge hvilke arbeidsprosesser som kan være aktuelle for digitalisering. Til dette arbeidet kreves det både tradisjonell fagkompetanse for tjenestene og teknologisk kompetanse. Rådmannen foreslår at det legges inn driftsmidler på kr 10 mill. i 2019 og dette trappes opp til kr 40 mill. i 2022.

Det er tidligere avsatt midler til et digitaliseringsfond på kr 100 mill. og dette fondet skal hovedsakelig benyttes til kjøp av teknologi, verktøy, systemer og tjenester.

36. Gevinstrealisering av digitalisering
Det forventes at det vil gi gevinster å ta i bruk nye arbeidsmåter og digitalisering av kommunens tjenester, jf. tiltak nr. 35. Det legges inn en gevinstrealisering på kr 10 mill. i 2021 og kr 20 mill. fra 2022.

37. Lønnsoppgjøret 2019
Det er signalisert 3,15 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2019 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd hovedtariffavtalen (HTA).  Beregning av lønnsreserven for 2019 tilsvarer kr 96 mill.

Tilskudd regionale prosjekter

38. Rogaland brann og redning IKS       
Styret i Rogaland brann og redning IKS behandlet Økonomi- og handlingsplan 2019-2022 den 10.09.2018. Representantskapet behandler saken den 01.10.2018. Styret foreslår en økning i tilskuddet fra eierkommunene fra kr 253,3 mill. i 2018 til kr 271,1 mill. i 2019, noe som utgjør en vekst på 7 %. Veksten på kr 17,8 mill. omfatter blant annet lønnsoppgjør, stillinger knyttet til beredskap, økt husleie for nye stasjoner og SASIRO, samt økte avskrivninger som følge av investeringer på i underkant av kr 20 mill. Foreslått tilskudd skal også finansiere Miljørettet helsevern, Skjenkekontrollen, 110-sentralen og feierseksjonen. Økningen i feierseksjonen finansieres med selvkostfond de to første årene i planperioden. Økt husleie knyttet til nye stasjoner i Stavanger (Schancheholen og Lervig) er innarbeidet i slutten av planperioden.

Rådmennene i eierkommunene foreslår et samlet tilskudd på kr 266,9 mill. i 2019, noe som utgjør en vekst fra 2018 på kr 13,6 mill. (5,4 %). Forslaget omfatter en justering av virkningstidspunkt (01.08.2019) for husleie knyttet til ny stasjon på Finnøy. Det foreslås videre at husleie på kr 3 mill. knyttet til SASIRO finansieres gjennom selskapets egenkapital i 2019. Rådmannen tiltrer styrets forslag om at driftskonsept og leieavtale for SASIRO må gjennomgås i 2019. Driftsselskapet for SASIRO er under avvikling, og virksomheten vil i 2019 inngå som en avdeling i Rogaland brann og redning IKS. Det anses som formålstjenlig med en spissing av senterets funksjon. Resultatet av dette arbeidet vil legges til grunn ved neste rullering av Handlings- og økonomiplanen. Det tilligger de styrende organ i selskapet å foreta nødvendige prioriteringer innenfor budsjettrammen gitt av bystyret, for å sikre en forsvarlig drift og beredskap.

Stavanger kommune og Statens vegvesen finansierer i tillegg bemanning, drift og vedlikehold av luftmålestasjonene i Kannik, Våland og Schancheholen. Det er inngått avtale med Miljørettet helsevern om å ivareta denne oppgaven. Foreslått netto tilskudd er på kr 0,95 mill. i 2019. Det foreslås også videreføring av tilskudd til sivilforsvaret på kr 0,8 mill. Eierbrøken skal i henhold til vedtatt brannstasjonsstruktur være rent folketallsbasert fra 01.01.2022. For å unngå store endringer for den enkelte eierkommune, er det vedtatt at innfasingen skal skje gjennom årlig justering av 1/5 av veksten. Stavanger kommunes andel av samlet tilskudd til Rogaland brann og redning IKS er som følge av det forannevnte kr 120,05 mill. i 2019.

I løpet av høsten 2018 vil det bli fremmet en sak for godkjenning av opptak av kommunene Strand, Hjelmeland og muligens Forsand som nye deltakere i selskapet fra 01.01.2019. Dette vil øke det samlede kostnadsnivået og tilskuddsbehovet. De nåværende eierkommunene vil imidlertid få en mindre andel av samlet tilskudd. Arbeidet så langt tyder på at eierbrøken for nåværende eierkommuner reduseres med ca. 8 prosentpoeng. Det forventes derfor at dette ikke vil gi en økning i Stavanger kommunes tilskudd på kort sikt.

39. Greater Stavanger AS   

Stavanger kommune skal i henhold til partnerskapsavtalen årlig kjøpe næringsutviklingstjenester fra Greater Stavanger tilsvarende kr 60 per innbygger. Bystyret godkjente den 11.05.2015 (sak 85/15) partnerskapsavtalen med en varighet på fire år fra 01.01.2016. Det foreslås på bakgrunn av dette å videreføre nivået i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 med en justering for folketallet per 01.01.2018. Partnerskapsavtalen vil reforhandles i løpet av 2019.

40. Stavanger konserthus IKS (kapitalkostnader og drift)
Stavanger kommune yter i 2018 et samlet tilskudd på kr 49 mill. til Stavanger konserthus IKS, hvorav kr 9,5 mill. i driftstilskudd og kr 39,5 mill. som skal dekke kapitalkostnader knyttet til nytt konserthus. Selskapet har i økonomiplan 2019-2022 anmodet om en økning i driftstilskuddet på kr 1,5 mill. Rådmannen foreslår et samlet tilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 50,6 mill. i 2019. Dette omfatter en videreføring av driftstilskuddet på kr 9,5 mill. og en oppdatert prognose for kapitalkostnader på kr 41,1 mill.

Skatt vest fattet den 10.11.2015 vedtak om tilbakebetaling av netto etterberegnet merverdiavgift på kr 214,45 mill. Skattedirektoratet (SKD) fattet vedtak den 05.06.2016 etter klage, om å minke etterberegningen med kr 175,61 mill. Beløpet ble utbetalt sammen med til gode renter på kr 3 mill. SKD har i brev av 22.02.2017 informert om at det i vedtaket var gjort en beregningsfeil, ved at SKD ikke hadde hensyntatt utleie til SSO. Basert på de nye forutsetningene ble minkingsbeløpet redusert med kr 19,99 mill. Det er imidlertid usikkert hvorvidt skattemyndighetene endelig vil akseptere beregning med prisfaktor (dvs. varierende kvadratmeterpris basert på faktisk byggekostnad). SKD gjør oppmerksom på at beregning uten prisfaktor kan føre til at minkingsbeløpet reduseres med kr 41,39 mill.

Norske kultur-/konserthus har med dette fått kompensasjonsrett for egne arrangementer som ikke anses som økonomisk aktivitet. Motsetningsvis vil det ikke foreligge rett til kompensasjon for arrangementer som anses som økonomisk aktivitet. Vurderingen av hvilke arrangement som skal anses som økonomisk aktivitet vil ofte være utpreget skjønnsmessig, og avgiftsmyndighetenes praksis har til nå vært uklar. Det er i henhold til bystyrets vedtak i sak 177/16 anvendt kr 75 mill. av minkingsbeløpet til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld avventes til pågående kartlegging og dialog med skattemyndighetene er sluttført. Det er lagt til grunn at selskapet beholder eventuelle renteinntekter knyttet til minkingsbeløpet i 2019. Ved ytterligere ekstraordinær nedbetaling av gjeld i 2019, vil tilskuddsnivået nedjusteres i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene.

41. Sørmarka flerbrukshall IKS 
I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det lagt til grunn et tilskudd til Sørmarka Arena på kr 17,9 mill. i 2018, med videre reduksjon til kr 15,6 mill. i 2021. Rådmannen foreslår et tilskudd på kr 17,7 mill. i 2019, noe som er i samsvar med selskapets økonomiplan for perioden 2019-2022. Det foreslås samtidig å videreføre nedtrappingen i gjeldende handlings- og økonomiplan.

Bystyret godkjente den 18.06.2018 (sak 66/18) en kostnadsramme for Sola Arena på kr 307,020 mill. inkl. mva. og ferdigstillelse i januar 2020. Andelen som skal finansieres av eierkommunene ble beregnet til kr 146,3 mill. Eksterne tilskudd utbetales over flere år, og kommunene må derfor i tillegg dekke mellomfinansieringen. Tilskuddene skal anvendes til ekstraordinær nedbetaling av gjeld etter hvert som de utbetales. Foreslått tilskudd til Sola Arena er på kr 5,6 mill. i 2019, kr 14,2 mill. i 2018, kr 14,2 mill. i 2021 og kr 13,0 mill. i 2022. I tilskuddet inngår høyere kapitalkostnader enn det som er lagt til grunn i selskapets økonomiplan for 2019-2022, som følge av at det også er tatt høyde for mellomfinansieringen. Det er videre lagt til grunn et noe lavere driftstilskudd de to første årene i planperioden, jf. pkt. 4. i vedtaket i sak 66/18. Selskapet må arbeide videre med driftsbudsjettet for Sola Arena fram til neste rullering av handlings- og økonomiplanen.

Forslag til samlet tilskudd fra eierkommunene utgjør med dette kr 23,3 mill. i 2019, kr 31,0 mill. i 2020, kr 29,8 mill. i 2021 og kr 28,6 mill. i 2022. I sak 68/18 ble det fastsatt en ny folketallsbasert eierbrøk for Sørmarka flerbrukshall IKS. Stavanger kommunes eierandel justeres ned fra 64,0 % til 53,65 %. Kommunens andel av samlet tilskudd justeres ned tilsvarende. Stavanger kommunes tilskudd i 2019 vil som følge av dette utgjøre kr 12,5 mill., hvorav kr 3,5 mill. i driftstilskudd og kr 9 mill. som skal dekke kapitalkostnader.

42. Multihallen og Storhallen IKS
I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det lagt til grunn et samlet tilskudd til Multihallen og Storhallen IKS (Sandneshallen og Randaberg Arena) på kr 14,2 mill. i 2018, med videre reduksjon til kr 13,5 mill. i 2021. Rådmannen foreslår et tilskudd på kr 14,1 mill. i 2019, noe som er i samsvar med selskapets økonomiplan for perioden 2019-2022. Det foreslås samtidig å videreføre nedtrappingen i gjeldende handlings- og økonomiplan.

I forbindelse med realiseringen av Sola Arena (bystyresak 68/18) er det lagt til grunn at Sola kommunes skal tas opp som deltaker i Multihallen og Storhallen IKS. Sola kommune vil da skyte inn et kapitalinnskudd som disponeres til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det er videre fastsettes en ny folketallsbasert eierbrøk. Dette innebærer en reduksjon i eierandelen til Stavanger kommune fra 62,04 % til 53,65 %. Stavanger kommunes tilskudd i 2019 vil som følge av dette utgjøre kr 7,6 mill., hvorav kr 3,2 mill. i driftstilskudd og kr 4,4 mill. som skal dekke kapitalkostnader.

Oppvekst og utdanning

Barnehage

43. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager og midler fra øremerking til rammetilskudd, teknisk justering    
For å sikre bedre samsvar mellom utgiftene i de ikke-kommunale barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen, vedtok regjeringen fra 2016 å gjøre endringer i forskriftene om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble fastsatt et sjablongtillegg for pensjonsutgifter av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Kapitaltilskuddet ble også differensiert slik at nye barnehager med høye kapitalkostnader vil få mer penger enn eldre barnehager. Regjeringen vedtok også å redusere påslaget for sosiale utgifter i utregningen av nasjonal tilskuddssats for private familiebarnehager.

I tillegg foreslår rådmannen en teknisk budsjettjustering jf. FSK sak 33/17, KO sak 31/17 skole- og barnehageområdet.

Beregnet effekt for barnehagerammen er en nedgang på kr 0,9 mill. i 2019, som ansees som en teknisk justering.

44. Pedagogisk materiell ifm. innføring av ny rammeplan, utgår fra 2020           
Kunnskapsdepartementet fastsatte i 2017 ny rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver. Barnehagenes arbeid med å iverksette den nye nasjonale rammeplanen vil fortsatt ha høy prioritet. Rådmannen avsatte kr 1,75 mill. i 2018 og 2019 til gjennomføring. Midlene tas ut fra 2020.

45. Pilotprosjekt «Utvidet bemanning», avsluttes i løpet av 2019
I Kommunalstyret for oppvekst sak 4/17 (punkt 4) ble rådmannen bedt om å iverksette et pilotprosjekt i to barnehager der bemanningstettheten økes. Dette gjaldt Sandviksveien barnehage i Hillevåg bydel og i Kvernevik barnehage i Madla bydel. Evaluering av prosjektet vil bli lagt fram for kommunalstyret for oppvekst i egen sak høsten 2019. Prosjektene avsluttes i løpet av 2019 (høsteffekt -1,3 mill.), med helårseffekt på kr -3,2 mill. fra 2020.

46. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

47. Barn i barnehage, økning
Foreløpige befolkningsframskrivingstall for 2018 for Stavanger viser at antall barn fra 0-5 år flater ut. Overkapasitet i antall plasser i 2018 er derfor blitt redusert med omlag 200 barnehageplasser i kommunale barnehager fra september 2018.

Bedre balanse mellom kapasitet og behov i bydelen gir positive resultater, og det er forventet at andelen barn med barnehageplass stiger i løpet av 2018 og 2019. Det er tilstrekkelig kapasitet i kommunen til å gi tilbud til alle barn med rett til barnehageplass. Økningen gjelder barn under tre år. Antall barn over tre år med barnehageplass synker. Ettersom små barn krever mer bemanning er også kostnadene tilsvarende høyere. Estimert behov for ekstraressurser er kr 25 mill. i 2019.

48. Tilrettelagt barnehagetilbud
Aktivitetsnivået ved ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har økt vesentlig de siste årene. Andelen barnehagebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp har gått opp. Samtidig har gjennomsnittlige antallet timer hjelp per barn gått noe ned. Den økte aktiviteten sammen med rekrutteringsutfordringer ved senteret, har medført at barn med vedtak etter barnehageloven §19 i perioder ikke har fått det tilbudet de har krav på.

Stavanger kommune bruker med dagens rammer mer midler på tilrettelagt barnehagetilbud per barn enn sammenlignbare kommuner. Rådmannen vil derfor be om ekstern bistand for å vurdere organiseringen av det samlede tilrettelagte barnehagetilbudet i kommunen med sikte på bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Et sentralt spørsmål i gjennomgangen vil være om dagens organisering av ressurssenteret og det ordinære barnehagetilbudet legger til rette for at alle barn kan ta del i et inkluderende barnehagemiljø.

For å sikre finansiering av lovfestet oppfølging og tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte, er barnehagerammen foreslått økt med kr 7 mill. i 2019. Beløpet reduseres noe utover i planperioden. Beløpet tilsvarer aktivitetsnivået ved ressurssenteret i 2018.

49. Samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene
I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det budsjettert med kr 1,2 mill. i 2017 og økt til kr 1,5 mill. i 2018 og 2019 til kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov.

I 2018 økte de frie inntektene til kommunene med kr 200 mill. for å øke satsningen på tidig innsats raskt. Effekten for Stavanger kommune er beregnet til kr 2,5 mill.

For å sikre kompetanse- og organisasjonsutvikling og samtidig utnytte den samlede kompetansen på tvers best mulig og nærmest mulig barna, vedtok kommunalstyret for oppvekst 07.03.18. ny organisering av Rett hjelp tidlig gjennom samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene. Målet med dette tiltaket er blant annet å øke barnehagenes kompetanse i å oppdage og tilrettelegge for barn tidlig. Rådmannen foreslår å legge tiltaket inn permanent ved å omfordele midlene som er satt av til kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov.

Rådmannen foreslår med bakgrunn i dette å øke rammen med kr 1,5 mill. fra og med 2020.

50. Gratis kjernetid, økt innslagsgrense
Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra og med 1. august 2018 gjelder gratis kjernetid for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn kr 533 500 per år.

Stavanger kommune har siden ordningen med gratis kjernetid ble innført praktisert gratis kjernetid for alle årskull, ikke bare store barn.

Kommunen har fått statlige tilskudd til to prosjekter der målet er å styrke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med minoritetsbakgrunn og blant barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Minoritetsspråklige barn er overrepresentert i den siste gruppen. Stavanger kommune har startet et forsøk med gratis åpen barnehage, og vil videreføre tiltaket i 2019. Erfaringer viser at åpen barnehage er en viktig arena for å rekruttere til ordinær barnehageplass, og da særlig for minoritetsspråklige barn.

Ved å øke innslaget til kr 533 500 per år er det beregnet mindreinntekt for Stavanger kommune på kr 2,1 mill., og kr 0,6 mill. i økte refusjoner til private barnehager – totalt kr 2,7 mill. per år.

51. Foreldrebetaling for barns opphold i barnehage, økning
Makspris for barns opphold i barnehage vedtas årlig i statsbudsjettet. Ettersom forslag til statsbudsjett først legges frem etter at forslag til Handlings- og økonomiplan legges frem er kommunens merinntekt på kr 5 mill. beregnet i henhold til forventet prisstigning i kommunal deflator på 2,8 %. Forslaget justeres i tilleggsinnstillingen i henhold til foreslått statsbudsjett før Handlings- og økonomiplanen vedtas av bystyret.

52. Omdisponere midler fra kompetanse- og organisasjonsutvikling til samhandling og tverrfaglig innsats i bydelene
I 2017 igangsatte rådmannen et 3-årig tiltak for å bistå barnehagene med å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov – kompetanse- og organisasjonsutvikling (lovendring fra 1. august 2016). I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det budsjettert med kr 1,2 mill. i 2017 og økende til kr 1,5 mill. i 2018 og 2019. Rådmannen foreslår å omdisponere midlene til tiltaket «samhandling og tverrfaglighet innsats i bydelene».

Ressurssenteret for styrket barnehage

53. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Barneverntjenesten

54. IKT-løft, innkjøp foretatt i 2018
Det ble i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 vedtatt å avsette kr 0,25 mill. til oppgradering av IKT utstyret ved barnevernet. Anskaffelse av utstyret er foretatt i 2018 og budsjettrammen reduseres for tilsvarende beløp i 2019.

55. Innkjøp nytt vaktsystem for barnevernsvaktene, innkjøp foretatt i 2018
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 å bevilge kr 0,4 mill. i 2018 til innkjøp av nytt vaktsystem til barnevernvakten. Anskaffelse av utstyret er foretatt i 2018 og budsjettrammen reduseres for tilsvarende beløp i 2019.

56. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

57. Barneverntjenesten, saksbehandlerstillinger
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen til barnevernet med kr 1,3 mill. tilsvarende to saksbehandlerstillinger for å kunne håndtere økning i antall meldinger. Stavanger kommune har færre ressurser til å håndtere saker enn sammenlignbare kommuner.

58. Barnevernstjenesten, flere institusjonsplasser
Rådmannen foreslår å økte klientbudsjettet til barnevernet med kr 6 mill. blant annet på grunn av flere institusjonsplasseringer, jf. tertialrapporteringene per 30. april og 31. august 2018.

59. Bosetting av flyktninger, nedtrapping
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Barnevernet fikk tildelt kr 7,3 mill. av disse, som nå rådmannen foreslår en nedtrapping av med kr 4,8 mill. i 2021 og økende til kr 6,6 mill. i 2022.

EMbo

60. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

61. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger, nedtrapping
Det bosettes betydelig færre enslige mindreårige flyktninger i 2019 enn tidligere år. To bofelleskap og oppfølgingsteamet er avviklet i 2018. Ungdommene som har fått oppfølging fra oppfølgingsteamet får det nå fra Ungbo. Helårsvirkning av denne nedtrappingen beløper seg til kr 18 mill. i 2019 og økende til 20 mill. fra og med 2021.

Grunnskolen

62. Nye krav til kompetanse for lærere
Fra 1. august 2015 stilles det gjennom forskriften til opplæringsloven krav om at lærere skal ha formell kompetanse for å undervise i norsk, matematikk og engelsk. Skoleeier har tiden frem mot 2025 til å legge forholdene til rette for at alle lærere skal få gjennomført nødvendig videreutdanning. Kommunen må i denne perioden prioritere et høyere antall lærere til videreutdanning enn tidligere. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2019.

63. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

64. Chromebooks, vedlikehold
Fra 2020 vil det påløpe årlige kostnader til vedlikehold og utskifting av Chromebooks i skolen. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 3 mill. fra 2020.

65. Elevtallsvekst grunnskole
Basert på siste befolkningsframskriving forventes det en vekst på 226 elever i grunnskolen fra 2018 til 2019. For å ta høyde for elevtallsendringene foreslår rådmannen at skolerammen økes med en halvårseffekt på kr 5,9 mill. i 2019. Videre foreslås skolerammen å øke med en helårseffekt på kr 12,9 mill. i 2020, 2021 og 2022.

66. Skolemiljøarbeid, styrking av Lenden skole- og ressurssenter
Lenden skole og ressurssenter har fått en større rolle i å bistå skolene i arbeidet for å sikre elevene et godt læringsmiljø, bl.a. som følge av endringer i opplæringsloven. Lenden skole og ressurssenter har også viktige oppgaver i arbeidet med å styrke barn og unges psykiske helse. Rådmannen foreslår derfor å øke budsjettrammen til lenden Lenden skole og ressurssenter med kr 3 mill. i planperioden.

67. Bosetting av flyktninger, nedtrapping av midler til minoritetsspråklige elever i ordinær skole
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Skolerammen ble styrket med kr 3 mill. av disse for å imøtekomme økt antall minoritetsspråklige elever i skolene. Rådmannen foreslår en nedtrapping fra 2021 med kr 1,5 mill. og fra 2022 utgår midlene i sin helhet.

68. Spesialundervisning på private skoler, endring i tildelingen av ressurser
Stavanger kommune har endret sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler i samsvar med endringer i friskoleloven. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler. Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen med kr 1,5 mill. fra 2019 og kr 4 mill. fra 2020.

69. Ny rektorskole fra høsten 2020
Forrige rektorskole ble avsluttet i 2018 og tidligere avsetninger i budsjettet på 0,5 mill. utgår i 2019. For å sikre rekrutteringen av gode skoleledere foreslår rådmannen å starte ny lokal rektorskole høsten 2020 med kr 0,2 mill. som økes til 1 mill. i 2021. Utdanningen varer i halvannet år. Budsjettet reduseres med kr 0,5 mill. i 2022.

70. Universitetsskolesatsing, pilotprosjekt
Myndighetene satser på å utvikle et tettere samarbeid mellom lærerutdanningene og enkelte praksisskoler, jf. Kunnskapsdepartementet sin strategi Lærerutdanning 2025. Universitetet i Stavanger har invitert Stavanger kommune til å delta i en pilot for et slikt styrket samarbeid, og Lunde skole er utpekt til å delta som pilotskole i to år. Samarbeidet skal bidra til gjensidig utvikling og økt kvalitet både i skolen og i lærerutdanningene. Rådmannen foreslår at det bevilges kr 1,5 mill. til dette utviklingsarbeidet i 2019 og 2020.

71. Foreldrebetaling skolefritidsordning, prisjustering
Rådmannen foreslår at foreldrebetalingen i SFO justeres opp fra høsten 2019 i takt med lønns- og prisveksten i kommunal sektor. Kommunal deflator for 2019 er på 2,8 %. Forslaget innebærer at prisen for en 100 % plass vil øke til kr 3 011 kroner fra 1. august 2019, og kr 2 072 for en 60 % plass. Inntektene økes med kr 3,3 mill. i 2019 og kr 5,1 fra 2020.

Det vil fortsatt være anledning til å søke om friplass eller moderasjon for familier med lav inntekt. Oppjusteringen av foreldrebetalingen fra høsten 2018, som ble vedtatt i handlings- og økonomiplanen i fjor, er innarbeidet i endringsforslaget.

72. Norsk digital læringsarena, utgår
Samarbeidet om etablering av en digital læringsressurs på grunnskoleområdet har ikke hatt forventet framdrift. Rådmannen foreslår å omprioritere midlene på kr 1 mill. som var avsatt til dette prosjektet til å finansiere andre IKT-satsinger på skoleområdet som støtter opp under kommunens digitaliseringsstrategi.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

73. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Johannes læringssenter

74. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

75. Bosetting av flyktninger, nedtrapping
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Budsjettrammen til Johannes læringssenter ble styrket med kr 33 mill. til utbetaling av introstønad og flere stillinger. Rådmannen foreslår en nedtrapping med kr 12,5 mill. i 2020,  økende til kr 24,5 mill. i 2021 og kr 35,5 mill. i 2022 i tråd med forventet nedgang i antall flyktninger.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

76. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

77. Bosetting av flyktninger, nedtrapping
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Budsjettrammen til PPT er styrket med til sammen kr 3,7 mill. Rådmannen foreslår en nedtrapping med kr 0,5 mill. i 2020, økende til kr 1 mill. i 2022 i tråd med forventet nedgang i antall flyktninger.

Stab Oppvekst og utdanning

78. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stavanger kulturskole

79. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Ungdom og fritid

80. Ungdomsundersøkelsen i 2019 og 2022
Rådmannen innarbeider kr 0,5 mill. i 2019 og 2022 til Ungdomsundersøkelsen. Tiltaket er et godt verktøy for dialog med innbyggerne.

81. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

82. Nye frivilligsentraler
I Stavanger er den femte frivilligsentralen planlagt etablert i 2018. I strategiplanen ønskes en sentral i hver bydel. Signalene fra staten er at det kan forventes tilskudd for nye sentraler fram til og med 2020. Fra 2021 blir tilskuddet innlemmet for fullt i rammetilskuddet med fordeling etter andre mekanismer. Rådmannen foreslår å opprette to nye frivilligsentraler: Hundvåg i 2019 og Tasta/Eiganes i 2020. Det foreslås avsatt kr 0,37 mill. i 2019 og økende til kr 0,74 mill. fra og med 2020.

Helse og velferd

Alders- og sykehjem

83. Private ideelle sykehjem, prisjustering iht. driftsavtale
I henhold til gjeldende driftsavtale med de private ideelle sykehjemmene prisjusteres enkelte satser knyttet til utgifter som ikke direkte går til pleien. Dette gjelder også leieavtalen inngått mellom utleier/stiftelsen og kommunen. Stavanger kommune må i 2019 utarbeidet et endringsvedlegg til leieavtalen da det ikke lenger utarbeides Holte lav sats som husleien reguleres etter. Beløpet er kun et estimat og avhenger av reguleringsfaktorer i endringsvedlegg. Samlet sett har dette en kostnadsramme på anslagsvis kr 3,6 mill.

84. Lervig sykehjem, helårsdrift av kafé
I tråd med budsjettvedtak i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 utvides kafédriften til helårsdrift ved Lervig sykehjem. Beløpet utgjør kr 0,8 mill.

85. Spania-plasser, reduksjon av plasser
Bystyret vedtok å redusere 3 av 6 plasser på rehabiliteringssenter i Spania (CAN) i forbindelse med budsjettvedtaket i fjor. Reduksjonen tilsvarer kr 2,1 mill. årlig fra 2019. Ny kontrakt vil bli inngått fra 01.01.2019.

86. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

87. Vedlikeholdsavtale sykesignalanlegg
Rådmannen har innarbeidet økte utgifter på kr 1,2 mill. i forbindelse med inngått vedlikeholdsavtaler på sykesignalanlegg ved Lervig sykehjem og Boganes sykehjem.

88. Demenslandsby
Stavanger kommune skal bygge demenslandsby der Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskap og trygghetsboliger ligger i dag. Målet er en samlet kapasitet på 90 – 97 plasser. Ut i fra fremdriftsplanen vil det være behov for driftskostnader i størrelsesorden kr 5 mill. i forbindelse med etableringen i år 2022. Oppstart vil være i neste planperiode.

89. Legedekning sykehjem, full-finansiering av dagens norm
Sykehjemmene har ikke hatt full finansiering av legetjenesten. Basert på gjeldende norm for legedekning ved kommunale og private ideelle sykehjem vil en full finansiering basert på faktisk lønn bli kr 0,65 mill. i 2018. I tillegg er det lagt til en økning på kr 0,35 mill. for å styrke legetjenesten.

90. Nytt bofellesskap eldre ved tidligere St. Petri aldershjem
Driften ved St.Petri aldershjem er flyttet til Lervig sykehjem og aldershjemmet skal derfor rives og erstattes av nytt bofellesskap for eldre med 16 plasser. Forventet oppstart antas å bli i midten av 2022. Driftskonsekvenser knyttet til etableringen av nytt bofellesskap for eldre estimeres til kr 6,4 mill. i 2022 og med en helårseffekt på kr 12,8 mill. fra 2023.

Arbeidstreningseksjonen

91. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

92. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) , økning
Kommunen har i dag 164 VTA-plasser, der 12 av disse var nye i 2018. Gradvis volumøkning, i tillegg til generell satsjustering over tid som ikke er kompensert for, har medført et budsjettmessig etterslep i forhold til kostnadsnivået. Rådmannen foreslår å gradvis innrette budsjettet til gjeldende kostnadsnivå i løpet av planperioden, og foreslår en styrking på kr 0,5 mill. fra 2019, med en økning til kr 2,0 mill. fra 2021.

93. Praksisplasser for funksjonshemmede
Rådmannen foreslår å øke antall praksisplasser for funksjonshemmede ved Arbeidstreningsseksjonen, og styrker budsjettrammen med kr 0,5 mill. fra 2020.

Bofellesskap

94. Bofellesskap ROP, 4 plasser
Det skal etableres et bofellesskap med 4 plasser for personer med rus- og psykiatriske lidelser (ROP). Opprinnelig oppstart var planlagt til oktober 2018, og rådmannen la i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 inn driftsmidler på kr 1,5 mill. Ny oppstartsdato for bofellesskapet er satt til september 2019, og finansieres med midlene bevilget i fjorårets handlings- og økonomiplan i 2019. Fra 2020 styrkes driftsrammen med ytterligere kr 4,5 mill., slik at årlig driftsbudsjett for boligen vil være på kr 6,0 mill. totalt.

95. Selveier boliger «Solborg», 12 boliger for personer med utviklingshemming
Det skal etableres et bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester. Prosjektet omfatter 11 boliger og 1 personalenhet. Rådmannen foreslår å legge inn kr 1,5 mill. til oppstart mot slutten av 2020. Helårseffekten fra 2021 er beregnet til kr 12 mill. per år.

96. Prosjekt etablererboliger, 6 boliger for personer med utviklingshemming
Det vil bli bygget etablererboliger for personer med utviklingshemming. Seks boliger skal være for brukere, og en bolig/enhet skal brukes som personalbase. Boligene planlegges ferdige i løpet av 2020, men full drift vil ikke være før i 2021. Rådmannen foreslår å budsjettere med kr 1 mill. i oppstartsmidler i 2020. Helårseffekt i 2021 er beregnet til kr 7 mill.

97. Bofellesskap, 7 boliger for personer med utviklingshemming
Det skal etableres et bofellesskap med 7 boenheter og personalbase, for personer med utviklingshemming (brukereid bofellesskap – foreldregruppe 2). Rådmannen legger til grunn et halvt års drift i 2020, beregnet til kr 5,0 mill. Fra 2021 er helårseffekten beregnet til kr 10 mill.

98. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

99. Bofellesskap, Fredrikke Qvam – Psykisk helse, legges ned  
Fredrikke Qvam, bofellesskap Psykisk helse, ble stengt mars 2018. Beboerne flyttet til andre tilbud/bofellesskap. Budsjettet på kr 9,7 mill. omdisponeres til andre tjenester.

100. Bofellesskap, Fredrikke Qvamsgt, 8 boliger for personer med utviklingshemming  
Det skal etableres 8 omsorgsboliger for personer med utviklingshemming (i lokalene til Fredrikke Qvam). Rådmannen legger til grunn full drift fra 2020, beregnet til kr 11,6 mill.

101. Fleksible satellitter – Bofellesskap
«Fleksible satellitter» er ordinære boliger for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser som har flyttet ut fra bofellesskap. Beboerne kan fortsatt få tjenester samt beholde relasjonen til bofellesskapet. Tiltaket beregnes til kr 0,6 mill. fra 2019. Rådmannen foreslår å hente manglende finansiering fra bestillerbudsjettet, jr. linje 116. Målsetting er oppstart av totalt 13 fleksible satellitter i 2018/2019.

102. Bofellesskap, 6 boliger for personer med utviklingshemming   
Etablering av nytt bofellesskap med 6 plasser. Forventet helårseffekt i 2023 er på kr 9 mill. Det settes av midler til oppstart på slutten av planperioden med kr 2,5 mill.

103. Bofellesskap, 7 boliger, psykisk helse       
Det skal etableres et bofellesskap innenfor psykisk helse med 7 plasser i Haugåsveien. Oppstart av boligen er planlagt i midten av 2022. Rådmannen foreslår å sette av kr 3,2 mill. til et halvt års drift i 2022, og kr 6,2 mill. som helårseffekt fra 2023.

Boligkontoret

104. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Dagsenter og avlastningsseksjonen

105. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

106. Dagsenter og avlastning, kriseplasser avlastning  
I finansieringsmodellen for avlastningsboliger er det satt av 3 mill. til akutt, midlertidig, avlastning på fulltid (tidligere benevnt «kriseplass»). Det finansieres helårsdrift for en plass. Dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, og det er behov for å øke budsjettet til denne tjenesten med 3 mill.

107. Dagsenter og avlastning, styrking av dagtilbud
Dagtilbud ved virksomheten Dagsenter og avlastning har hatt jevn vekst i aktivitetsnivået de siste årene, uten at budsjettrammen har vært justert tilsvarende. Rådmannen foreslår å tilpasse budsjettrammen til gjeldende aktivitetsnivå med kr 1,33 mill. fra 2019. Styrkning av budsjettet er knyttet til Skolefritidsavlastning (SFA), Avlastningsferietilbud (AVF), og transport.

108. Arbeidsgården, nye lokaler
Grunnet økt aktivitetsnivå har dagtilbud ved virksomheten Dagsenter og avlastning behov for nye lokaler. Rådmannen foreslår å sette av kr 0,5 mill. som skal dekke husleie til de nye lokalene.

109. Bjørn Farmannsgate 25, reberegning budsjett i henhold til behov
Ny barnebolig ble startet opp i 2018. Nye beregninger viser at det er mulig å redusere boligens budsjettramme fra 2018. Rådmannen foreslår å redusere rammen med kr 2,0 mill. i forhold til gjeldende ramme, ned til kr 19,4 mill.

Flyktningseksjonen

110. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

111. Bosetting av flyktninger, nedtrapping      
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne tilpasse oppfølgings- og integreringsarbeidet for flyktningene.  Budsjettrammen til Flyktningseksjonen ble styrket med kr 16,8 mill. av disse i 2018 med planlagt nedtrapping fra 2019.

Oppfølging av denne gruppen tar mer tid enn tidligere antatt. Rådmannen foreslår derfor en nedtrapping av disse midlene først i 2020 med kr 4,8 mill., fra 2021 kr 6,0 mill. og fra 2022 kr 8,0 mill. i tråd med nedgang i antall flyktninger.

112. Prosjekt for flyktninger, mentor og traineeordning i arbeidslivet 
Arbeidet mot tidlig og langsiktig plassering i arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogram for flyktninger videreføres. Dette er en mentor og traineeordning der deltakerne koples til arbeidsplasser innen kommunal og privat sektor, med målsetting om midlertidig arbeid i 2 år på assistentlønn. Arbeidsgiver utvider sitt ansvar underveis i perioden, for lettere overgang til fast arbeid og integrering i arbeidslivet. Tett samarbeid med NAV, næringsliv og offentlige virksomheter. Deltakere skal i størst mulig grad også sikres kompetanse innen et løp mot fagbrev/praksiskandidat. Foreslått beløp på kr 1,3 mill. dekker kostnaden mellom faktisk utgift i prosjektet og introstønad. Dette sikrer videreføring og utvikling av prosjekt igangsatt 2018 med prosjektmidler fra IMDI.

Fysio- og ergoterapitjenesten

113. Fysioterapi, innføring av egenandel fra 2019  
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017-2020, om å kreve egenandeler på fysioterapi. Det har tatt litt tid å utvikle et system for registrering og innrapportering av egenandeler via pasientjournalsystemet, men det forventes at dette kommer i gang tidlig i 2019. Rådmannen har beregnet inntektspotensialet til å være kr 0,5 mill.

114. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helse og sosialkontor

115. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

116. Fleksible satellitter, bofellesskap, finansiering    
Fleksible satellitter er ordinære boliger, der beboere som har flyttet ut fra bofellesskap, men kan fortsatt få tjenester og beholde relasjonen til bofellesskapet. Det er planlagt oppstart av 13 fleksible satellitter i 2018/2019, og disse vil betjenes fra bofellesskapene. Per i dag mottar disse brukerne tjenester fra miljøtjenesten. Tiltaket har en kostnad på kr 1,1 mill. der kr 0,5 mill. allerede ligger inne i rammen. Rådmannen foreslår å overføre de resterende kr 0,6 mill. fra helse- og sosialkontorene, som betaler for miljøtjeneste, og over til bofellesskapene for å drifte denne tjenesten, se linje nr. 101.

117. Avlastnings- og heldøgnstjenester, aktivitetsvekst            
Omfanget av kjøp av tjenester for heldøgnsomsorg i bolig og avlastning overstiger disponibel budsjettramme, og det ble både i 1. og 2. tertial 2018 vedtatt en styrking av budsjettet på helse- og sosialkontorene for å kompensere for dette. Det foreslås en økning med kr 20,5 mill. i 2019, kr 19,0 mill. i 2020, og kr 17,5 mill. fra 2021.  Samtidig må økte utgifter til brukere innenfor disse tjenestene sees i sammenheng med økt refusjonsinntekt fra staten, som også øker i Handlings- og økonomiplanen for 2019-2022.

118.  Hundvåg og Storhaug helse- og sosialkontor, nye lokaler
Hundvåg og Storhaug helse- og sosialkontor flytter inn i nye lokaler i løpet av 2019. Flytte- og etableringskostnader foreslås innarbeidet i rammen med kr 1,5 mill. i 2019.

119. Medisindispensere, finansiering  
Stavanger kommune har i løpet av 2018 kommet godt i gang med utrullingen av medisindispensere til brukere innenfor hjemmesykepleien. Bruk av medisindispensere til brukere som kan benytte seg av slike, vil redusere behovet for daglige hjemmebesøk fra hjemmesykepleien. Totalt er det planlagt utrulling av 250 dispensere, til en årlig kostnad på kr 3,6 mill. Rådmannen foreslår å finansiere denne med en tilsvarende reduksjon av budsjettet helse- og sosialkontorene har til bruk på hjemmetjenester med den begrunnelse at antall hjemmebesøk vil reduseres. Midlene overføres til Tekniske hjemmetjenester som har ansvar for innkjøp av medisindispensere.

120. Kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester, lønns- og prisvekst i hht. avtale
Avtalene kommunen har med private leverandører innenfor heldøgnsomsorg i bolig, avlastning og BPA (brukerstyrt personlig assistent) tillater at prisen indeksreguleres årlig. Rådmannen foreslår å innarbeide prisveksten på kr 4,5 mill. i budsjettene til helse- og sosialkontorene i planperioden.

Helsehuset

121. Velferdsteknologi, responssenter
Muligheten for å bygge opp et interkommunalt helsefaglig bemannet velferdsteknologisk responssenter i regionen ble utredet i 2016-2017. Lokalisering, aktuelle oppgaver, hvilke kommuner som skal delta og samarbeidsavtaler må vurderes og avklares før etablering. Rådmannen satte av kr 1,5 mill. i 2018 for å dekke Stavanger sin andel til kjøp av tjenesten som en midlertidig løsning. Beløpet økes med ytterligere kr 0,5 mill. fra 2019.

122. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

123. Velferdsteknologi, stillingsressurs
Per i dag er ingen av de tre prosjektmedarbeidere i avd. for Velferdsteknologi kommunalt finansierte. Disse har frem til nå vært finansiert av eksterne prosjektmidler. Rådmannen foreslår å omgjøre en av prosjektstillingene til fast stilling fra 2019. Det foreslås lagt inn kr 1,0 mill. i 2019, og kr 0,75 mill. fra 2020.

124. Alkoholveileder   
Det forutsettes at prosjektet Litt for mye – litt for ofte delfinansieres av staten i 2019 og 2020. Rådmannen foreslår å legge inn kommunal egenfinansiering på kr 0,2 mill. i 2019 og kr 0,4 mill. i 2020. Fra 2021 utgjør kostnaden kr 0,65 mill.

Hjemmebaserte tjenester

125. Hjemmebaserte tjenester, omstilling 2020,     
Som et resultat av det påbegynte arbeidet med omstilling innenfor hjemmebaserte tjenester som følge av sammenslåing, samlokalisering, bedre og mer effektive tjenester og effekter av satsingen på LEVE hele livet, forventes det at kommunen vil kunne hente ut noen effektiviseringsgevinster av dette arbeidet. Rådmannen legger foreløpig opp til en effekt på kr 2,5 mill. i 2020, med økning til kr 5 mill. fra 2021 og ut planperioden.

126. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

127. OBS-teamet, fra statlig tilskudd til kommunal finansiering         
OBS-teamet, oppsøkende behandlingsteam, er et samarbeid mellom SUS og Stavanger kommune, og har til nå vært fullfinansiert av eksterne midler. Staten har signalisert en nedtrapping av tilskudd fra 2019, og full nedtrapping fra 2020 med en tilsvarende økning i frie inntekter. Rådmannen foreslår å legge inn kr 1,9 mill. til 2 stillinger samt driftsutgifter i 2019, og at øvrige stillinger dekkes av statlig tilskudd i 2019. Fra 2020 foreslås full kommunal finansiering på samlet kr 6,0 mill., i tråd med økningen i rammetilskuddet, også kjent som opptrappingsplanen for rus og psykisk helse.

128. Hjemmebaserte tjenester, Spider Solution, reduksjon av gevinstrealisering
I Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 ble det lagt til grunn en gevinstrealisering knyttet til logistikkprogrammet Spider Solution fra 2019. På grunn av oppstartsutfordringer er det ikke ventet å realisere denne gevinsten før i 2020 med kr 0,75 mill. og full effekt på kr 1,5 mill. fra 2021.

129. Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering flytte- og etableringskostnader
Som en konsekvens av samlokaliseringen av de to sonekontorene under hhv. Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester, forslår rådmannen at det avsettes midler knyttet til flytte- og etableringsprosessene i 2019 og 2020 med kr 1,5 mill. hvert av årene.

130. Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, leiekostnader nye lokaler      
Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester er i dag begge én virksomhet, mens de to sonene knyttet til hver virksomhet er lokalisert ulike steder. Samlokalisering vil skje i hhv. 2019 og 2020, og rådmannen foreslår å avsette kr 0,5 mill. i 2019 med helårseffekt kr 2,0 mill. fra 2020 i økte leieutgifter knyttet til de to samlokaliseringene.

131. Hjemmebaserte tjenester, innbytte av biler 
Som en konsekvens av at kommunen bytter ut flere av dagens fossilbiler mot nullutslipps-biler, i tråd med vedtak om at kommunen kun skal ha nullutslippsbiler i sin bilpark, vil det i 2019 påløpe avslutningskostnader knyttet til innbytte før kontraktstidens utløp. Rådmannen foreslår å øke rammen med kr 0,4 mill. i 2019.

132. Hjemmesykepleie, vekst i antall brukere
Utviklingen i antall netto nye brukere som mottar hjemmetjenester har vært økende det siste året, og veksten fra januar 2017 sammenlignet med tilsvarende periode i 2018 er på om lag 14 %. Dette utgjør i overkant av 120 nye brukere. Rådmannen foreslår å videreføre styrkingen fra 2. tertialrapport 2018, slik at budsjettet er i samsvar med aktivitetsnivået. Budsjettet foreslås styrket med kr 18 mill. årlig.

Krisesenteret i Stavanger

133. Krisesenteret for menn, økt bemanning   
Det ble i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 vedtatt en styrking med kr 0,2 mill. for å øke bemanningen på krisesenteret for menn som følge av «Forskrift for fysisk sikkerheit i krisesentertilbodet», som trådte i kraft i mars 2017. I forskriften fremgår det at kommunene må sørge for ordninger som sikrer at ansatte er tilgjengelige hele døgnet for å ivareta sikkerheten til brukerne av krisesentrene. For å opprettholde dagens nivå, og for å oppfylle kravet i ny forskrift, foreslår rådmannen å øke bemanningen på krisesenteret med ytterligere en 100 % stilling. Stavanger kommune sin andel tilsvarer kr 0,2 mill. fra 2019.

NAV

134. NAV flyktningeveiledere, reversering        
NAV-kontorenes oppfølgingsansvar overfor flyktninger har økt i omfang som følge av sterk økning i antall bosatte flyktninger de siste årene. NAV-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningeveileder hver. Denne bidrar i forberedelse til yrkesdeltakelse og overgang til arbeid for deltakere i introduksjonsprogrammet. Antallet deltakere i programmet vil holde seg på et høyt nivå i 2019. Den vedtatte nedtrappingen av kapasiteten med 1 årsverk forskyves derfor fra 2019 til 2020 med kr 0,75 mill., og fra 2021 med ytterligere 1 årsverk slik at totalbeløpet blir 1,5 mill.

135. Sosialhjelp, reduksjon
Budsjettet til økonomisk sosialhjelp økte med kr 15 mill. i 2018, avtakende til kr 10 mill. fra 2019 og ut planperioden. Utgiftene til sosialhjelp økte både i 2016 og 2017, og må sees i sammenheng med høy arbeidsledighet. Antallet langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgeransvar har økt, noe som innebærer at hver enkelt mottaker utløser høyere beløp.

136. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde

137. NAV Hundvåg og Storhaug, nye lokaler   
NAV Hundvåg og Storhaug flytter inn i nye lokaler i løpet av 2019. Rådmannen forslår å øke flytte- og etableringskostnader med kr 1,5 mill. i 2019.

138. Bosetting av flyktninger, nedtrapping av sosialhjelpsutgiftene     
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av det tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en nedtrapping i planperioden. Sosialhjelpsbudsjettet ble styrket med kr 5 mill. Rådmannen foreslår en nedtrapping på kr 2,3 mill. fra 2021. Stor nedgang i antall bosatte flyktninger forventes å gi reduksjon i utbetaling av sosialhjelp til målgruppen, for eksempel gjennom langt lavere antall personer som skal ha hjelp til etablering og livsopphold i ankomstfasen mv.

Rehabiliteringseksjonen

139. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

140. Matservering til rusavhengige     
Mange rusmiddelavhengige har dårlig ernæringsmessig status. Dette kan ha innvirkning på generell helsetilstand, og både psykisk – og fysisk helse. For å få å forebygge helseskade og overdose kan tilgang på mat/måltid være avgjørende. Invitasjon til måltidsfellesskap er for mange også inngangsporten til andre tjenester. Matservering kan være et verktøy i arbeidet med utsatte grupper. Mat inngår allerede i tjenestetilbudet, uten at virksomheten er kompensert for merkostnadene dette har medført. Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,4 mill. årlig.

Sentrale midler legetjeneste

141. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

142. Leger, spesialisering
I mars 2017 kom ny forskrift med krav om spesialitet eller spesialisering i allmennmedisin for alle kommunale leger i fast stilling. Rådmannen har innarbeidet en kostnadsvekst på kr 0,75 mill. årlig til kurs, veiledningsgrupper og fravær under spesialisering.

Sentrale midler levekår

143. Bosetting av flyktninger, redusert aktivitet
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Det er totalt fordelt ut kr 106 mill. til aktuelle virksomheter i 2017 og 2018. Det innebærer at deler av vedtatt nedtrapping har vært mulig å håndtere uten at tildelte midler til virksomhetene må trekkes inn i 2019. Rådmannen har hatt en ny gjennomgang av både inntekts- og utgiftssiden tilknyttet bosettingssitasjonen. Under forutsetning av at antall bosatte flyktninger i 2018, dvs. ca. 140, er representativt for årene i planperioden, vil antallet nyankomne flyktninger og deltakere i introduksjonsprogrammet synke dramatisk.  Det samme gjelder inntektene gjennom integreringstilskudd fra staten.  Det legges derfor opp til en reduksjon i ressursene på kr 11,5 mill. i 2019, kr 19,5 mill. i 2020, kr 23,5 mill. fra 2021.

144. Bompengekostnader, økning
Som en konsekvens av byggingen av 37 nye bompengestasjoner i distriktet, vil en måtte forvente en økning i utgiftene knyttet til bompenger (evt. leasingkostnader). Hovedvekten av kjøretøy finnes i hjemmesykepleien, men også NAV, HSK, og enkelte bydekkende tjenester innenfor helse- og velferdsområdet vil få økte driftskostnader, enten på egne kjøretøy eller ved at ulike transporttjenester man kjøper for å frakte brukere blir dyrere. Rådmannen foreslår å videreføre tiltaket fra Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 , og tilføre ytterligere kr 3,05 mill. i 2019, slik at samlet beløp vil beløpe seg til kr 3,66 mill. Ordningen trer i kraft fra 1. oktober 2018, og midlene fordeles til berørte virksomheter ved detaljbudsjetteringen etter at omfanget for den enkelte er mer kjent.

145. Varig tilrettelagt arbeid (VTA), økning  
Kommunen har i dag 164 VTA-plasser, der 12 av disse var nye i 2018. Gradvis volumøkning, i tillegg til generell satsjustering over tid som ikke er kompensert, har medført et budsjettmessig etterslep i forhold til kostnadsnivået. Rådmannen foreslår å gradvis innrette budsjettet til gjeldende kostnadsnivå i løpet av planperioden, og foreslår en styrking på kr 2,1 mill. i 2019, økende til kr 4,2 mill. fra 2020.

146. Trygg hjemme, prosjektstilling     
Rådmannen foreslår å innarbeide midler til en prosjektstilling i 2019 på kr 0,75 mill. som skal bistå i å kartlegge brannsikkerheten hos alle brukere som er i risikogruppen.  Jfr. Vedtak i KL sak 31/18.

147. Habilitering og rehabilitering, opptrapping  
Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen knyttet til opptrapping innenfor habilitering og rehabilitering. Den foreslåtte styrkingen, som tilføres over statsbudsjettet som frie inntekter som en del av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, vil erstatte dagens tilskuddsordning. Midlene foreslås brukt på til tre ulike formål: 1) Styrking av koordinerende enhet, 2) Ambulant innsatsteam rehabilitering i hjemmet og 3) IKART – interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam. Rådmannen forslår å styrke opptrappingen med kr 2,6 mill. totalt, noe som er tilsvarende det regjeringen legger opp til Kommuneproposisjonen for 2019.

148. Ressurskrevende tjenester, økt refusjonsinntekt 
Rådmannen foreslår å øke inntektene knyttet til den statlige refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere med kr 18,8 mill. i forhold til opprinnelig budsjett 2018. Økningen henger sammen med de økte utgiftene på helse- og sosialkontorene (kjøpte tjenester), og bør sees i sammenheng med dette.

149. Friere faglighet, mindre byråkrati, prosjektkoordinator    
For å sikre gjennomføringen av prosjektet «Friere faglighet og mindre byråkrati i hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune» vedtatt i kommunalstyret for levekår, interpellasjon nr. 1/16, foreslår rådmannen å innarbeide midler til en prosjektstilling med delårseffekt kr 0,25 mill. i 2019 og helårseffekt kr 0,5 mill. i 2020 og 2021.

150. Bosetting av flyktninger, reduserte tolkeutgifter 
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplan  2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Budsjettpotten som avsettes til å refundere virksomhetens utgifter til tolketjenester ble styrket med kr 4 mill. av disse. I tråd med vedtatt nedtrappingsplan foreslår rådmannen å redusere potten i 2021 med kr 2,0 mill. og kr 4,0 mill. fra 2022.

151. Nye lokaler Byfjordparken, økte husleieutgifter  
Jf. sak 16/02994, vedtatt i kommunalstyre for levekår om «Friere faglighet og mindre byråkrati i hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune» fremkommer det blant annet at bestillerkontoret skal samlokaliseres med hjemmetjenesten. De aktuelle virksomhetene fra Eiganes og Tasta flytter derfor inn i nye lokaler i Byfjordparken i løpet av høsten 2018. Samlet leiekostnad er kr 0,5 mill. høyere enn dagens nivå, og rådmannen foreslår å innarbeide dette. Kommunen vil også fortsatt ha husleieforpliktelser på dagens lokaler i løpet av planperioden. Rådmannen foreslår derfor å legge inn midler til dette, samtidig som det arbeides videre med å finne løsninger for å få inn andre leietakere. Samlet kostnad vil utgjøre kr 2,8 mill. i 2019 og kr 1,6 mill. fra 2020.

152. Opptrappingsplan rus, finansiering av eksisterende prosjekter     
Økningen i rammetilskuddet knyttet til opptrappingsplanen for rus, gitt over statsbudsjettet, er for 2019 beregnet til å bli kr 5,2 mill. Bruken av disse i årets Handlings- og økonomiplan er på kr 2,5 mill., fordelt på OBS-teamet, Matservering til rusavhengige og alkoholveileder på Helsehuset.

Resterende midler – kr 2,7 mill. – skal finansiere eksisterende prosjekter fra 2020. Grunnet dekning for alle prosjekter i 2019, ble kr 2,7 mill., det vil si restmidlene fra 2019-tildelingen, omfordelt til andre formål innenfor helse- og velferd i 2019. Midlene på kr 2,7 mill. føres tilbake i sin helhet fra 2020 for å være med å finansiere nye og eksisterende tiltak inn forbi rusfeltet.

153. Utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), betalingsplikt  
Regjeringen legger opp til at kommunene fra 2019 skal betale for utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri. Regjeringens anslag på totale kostnader for kommunene vil ligge på mellom kr 150 – 220 mill. Stavanger kommune sin andel i henhold til en kostnadsnøkkel blir på ca kr 5,5 mill. Rådmannen foreslår å legge inn dette i Handlings- og økonomiplan for 2019-2022, og ev. justere beløpet i tråd med forslag til statsbudsjett når det blir offentliggjort.

Stab helse og velferd

154. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

155. Kurs- og kompetanseheving for virksomhetene 
Stab helse og velferd holder jevnlig interne kurs for virksomhetene innen helse- og velferd. For å dekke driftskostnadene knyttet til disse kursene, foreslår rådmannen å innarbeide kr 0,2 mill. årlig til dette.

Stavanger legevakt

156. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

157. Ny legevaktmodul, FDV-kostnader
Rådmannen foreslår å innarbeide forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader av planlagt legevaktmodul på kr 0,5 mill. årlig, i påvente av bygging av nytt legevaktsbygg.

158. Bosetting av flyktninger, nedtrapping av tildelte midler  
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Smittevernkontoret ble styrket med kr 0,7 mill. som tilsvarer en stilling, for å imøtekomme den økte pågangen av antall brukere. Rådmannen foreslår å trekke tilbake denne stillingen i 2021 i tråd med vedtatt nedtrappingsplan.

Tekniske hjemmetjenester

159. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

160. Medisindispensere, leasingkostnader      
Stavanger kommune har i løpet av 2018 kommet godt i gang med utrullingen av medisindispensere til brukere som mottar hjemmesykepleie. Totalt er det planlagt utrulling av 250 dispensere, til en årlig kostnad på kr 3,6 mill. Rådmannen foreslår å finansiere disse ved en omdisponering av budsjettmidler fra helse- og sosialkontorene til tekniske hjemmetjenester, med den begrunnelse at antall vedtak knyttet til hjemmebesøk, og dermed også utgiftene, nå vil kunne reduseres.

161. Digitale trygghetsalarmer, leasingkostnader      
Stavanger kommune har gått til anskaffelse av digitale trygghetsalarmer for sine 1700 brukere, noe som har en årlig leasingkostnad på kr 1,8 mill. Rådmannen foreslår derfor å styrke budsjettrammen til tekniske hjemmetjenester for å kunne ivareta de økte driftskostnadene.

162. Velferdsteknologi, økt ressurs til teknisk vedlikehold
Innføringen av 250 medisindispensere og 1700 digitale trygghetsalarmer gjør at behovet for økt teknisk vedlikeholdskompetanse er nødvendig, og det foreslås å øke med en stilling på tekniske hjemmetjenester for å ivareta dette. Stillingen vil besettes i løpet av siste halvår 2019, med helårseffekt fra 2020, og rådmannen foreslår derfor å øke budsjettet kr 0,38 mill. i 2019, og kr 0,75 mill. fra 2020 og utover.

163. Tekniske hjemmetjenester, leasing bil      
Tekniske hjemmetjenester har behov for å gå til anskaffelse av en ekstra bil til sin bilpark. For å dekke leasing av en stor bil/varebil, foreslår rådmannen å styrke rammen til tekniske hjemmetjenester med kr 0,12 mill. fra 2019.

164. Digital trygghetsalarm, økt egenbetaling 
Kommunen mottar egenbetaling fra brukere som abonnerer på trygghetsalarm. De digitale trygghetsalarmene har en høyere leasingkostnad, men er et mye bedre produkt for brukerne. Rådmannen foreslår derfor å øke egenbetalinger på trygghetsalarmer med kr 0,5 mill. årlig for å delvis finansiere de økte leasingkostnadene. Endringen innarbeides i nye egenbetalingssatser for 2019.

By- og samfunnsplanlegging

Beredskap

165. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

166. Nytt nødnett, innkjøp og drift 
Rådmannen foreslår å innarbeide kostnadene til innkjøp av radioterminaler i 2019 på kr 0,15 mill. I tillegg utgjør årlig drift kr 0,1 mill. fra 2019 som omfatter abonnement for hver radioterminal.

167. Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), ny stilling
Det er behov for å styrke kommunens innsats på det kriminalitetsforebyggende feltet, jf. FSK 197/17. Det er søkt om statlig tilskudd (delfinansiering) til ressurser for en ny stilling for 2019 og 2020. Rådmannen foreslår å innarbeide den kommunale egenandelen av ressursen på kr 0,62 mill. i 2019 og 2020, kr 0,82 mill. fra 2021.

Planavdelinger

168. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stab Samfunnsutvikling

169. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Bymiljø og utbygging

Avløpsverket

170. Bemanningsøkning iht. hovedplan
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022. Det foreslås lagt inn kr 0,4 mill. i 2019, 0,7 mill. i 2020, kr 1,1 mill. fra 2021.

171. Driftsutgifter/generell prisstigning     
Det er lagt til en kostnadsøkning på 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. Dette utgjør kr 1,0 mill. i 2019, kr 2,0 mill. i 2020, kr 3,0 mill. i 2021 og kr 4,1 mill. i 2022.

172. Avskrivninger      
Basert på planlagt investeringsnivå øker avskrivningene på kr 2,2 mill. i 2019, med en opptrapping hvert år til kr 5,1 mill. i 2022.

173. Renter restkapital
Rådmannen foreslår en økning i renter restkapital på kr 3,4 mill. i 2019 samt en ytterligere opptrapping til kr 6,1 mill. i 2022. grunnet en høyere rentesats.

174. Bruk/avsetning til selvkostfond    
Avløpsverket har pr 31.12.17 kr 27,6 mill. avsatt på bundne fond. Det foreslås å avsette kr 11,3 mill. i 2019, kr 19,5 mill. i 2020, kr 19,7 mill. i 2021 og kr 19,1 mill. i 2022.

175. Avløp, økte gebyrinntekter        
Rådmannen foreslår en gebyrøkning i 2019 på 15 %. Årsaken til gebyrøkningen skyldes økte priser hos IVAR, et høyere rentenivå og et høyre investeringsnivå. Inntektene utgjør kr 29,3 mill. i 2019, kr 48,4 mill. i 2020, kr 54,2 mill. i 2021 og kr 57,7 mill. i 2022.

176. Fastledd, IVAR      
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin økonomiplan 2018-2022 samt fremskrevet befolkningsmengde. Det budsjetteres med kr 1,6 mill. i 2019, kr 4,5 mill. i 2020, kr 5,1 mill. i 2021 og kr 5,3 mill. i 2022.

177. Mengdevariabelt ledd, IVAR   
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin økonomiplan 2018-2022 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022 (17 mill. m3 i 2022). Det budsjetteres med kr 8,9 mill. i 2019, kr 13,7 mill. i 2020, kr 15,4 mill. i 2021 og kr 16,0 mill. i 2022.

178. Teknologiutvikling          
Det investeres i ny teknologi slik at Vann, – og Avløpsverket kan utvikle et system for å kunne se avviket mellom det faktiske volumbruket for vann og avløp i realtid og det budsjetterte, såkalt lekkasjevarsling. Midlene skal også finansiere nye prosjekter for rensing av vannledninger med ispigging, kompetansesenteret for VA på Ås (sammen med de andre store kommunene) og prosjekter som støtter andre nyvinninger som utforskes. Det budsjetters med kr 0,5 mill. årlig.

Idrett

179. Oilers Investa AS, indeksregulering            
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til Idrett med kr 0,1 mill. i 2019, med en gradvis opptrapping til kr 0,4 mill. i 2022 for å dekke kostnader knyttet til indeksregulering av avtalen med Oilers Investa AS. Avtalen regulerer kommunens kostnader ved leie av Oilers Arena.

180. Hetlandshallen, dobbel idrettshall, drift  
Hetlandshallen ble offisielt åpnet i september 2018. Rådmannen foreslår å øke driftsbudsjettet til Idrett med kr 1,5 mill. årlig for å kompensere for kostnader ved drift av hallen.

181. ONS, bortfall av leieinntekter i 2019 og 2021
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra Offshore Northern Seas, olje, – og gassutstilling (ONS). I 2019 og 2021 arrangeres ikke ONS og inntektsbortfallet utgjør kr 1,2 mill. disse to årene.

182. OTD, leieinntekter i 2019 og 2021 
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra Offshore Technology Days (OTD). Rådmannen foreslår å justere inntektsbudsjettet fra OTD med kr 0,7 mill. i 2019 og 2021.

183. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

184. Gamlingen, driftsmidler   
Driftsutgiftene på Gamlingen øker som følge av økt publikumsinteresse. Dette innebærer at Natur- og idrettsservice KF har måttet øke bemanningen, utvidet åpningstidene for barnebassenget samt foreta ekstra renhold. De økte driftsutgiftene er anslått til kr 2 mill.

185. Gamlingen, økte billettinntekter 
Som følge av økt publikumsinteresse forventes billettinntektene på Gamlingen å øke med kr 2 mill.

186. SR-Bank Arena (Viking Stadion), leie
Stavanger kommune har inngått en leieavtale om å leie banetid på SR-Bank Arena (Viking Stadion og treningsbanen. Jf. vedtak i formannskapet sak 26/18. Rådmannen foreslår å innarbeide helårsvirkningen på kr 2,04 mill. i budsjettrammen til idrett.

187. Stavanger svømmehall, driftsutgifter        
Stavanger svømmehall åpner opp etter rehabilitering i april 2019. Rådmannen foreslår å øke driftsbudsjettet med kr 5,3 mill.  i 2019 og kr 7 mill. fra 2020.

188. Stavanger svømmehall, inntekter fra besøkende
Stavanger svømmehall forventes være ferdig renovert i 2019. Rådmannen foreslår derfor å økte inntektsbudsjettet for 2019 med kr 2,8 mill. og kr 3,7 mill. fra 2020.

189. Hinna garderober, driftsutgifter  
Idrett skal drifte de nye garderobene på Hinna. Anlegget forventes å komme i drift fra 2019. Rådmannen foreslår å sette av kr 0,4 mill. årlig i planperioden til drift og vedlikehold.

190. Stavanger ishall, driftsutgifter  
Idrett har i 2018 tatt over driftskostnader fra Stiftelsen Stavanger ishall. I denne tidsperioden har energikostnadene økt betraktelig. Rådmannen foreslår derfor å øke driftsbudsjettet til idrett med kr 2,5 mill. i 2019 og utover i planperioden.

191. Idrettsanlegg, økte kommunale avgifter   
De kommunale avgiftene samlet for kommunale idrettsanlegg har økt fra kr 1,1 mill. i 2014 til kr 3, 6 mill. i 2018. Budsjettrammen har i samme periode vært uforandret på kr 0, 895 mill. Det foreslås at budsjettet styrkes med kr 2,7 mill. årlig fra 2019.

Juridisk

192. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

193. Juridisk, redusert budsjettramme
Rådmannen foreslår å redusere juridisk sin budsjettramme med kr 0,5 mill. i planperioden 2019-2022 som en generell omstilling.

194. Parkeringsanlegget ved OK23, bortfall av inntekter 
Rådmannen forslår å kompensere budsjettrammen til Juridisk i forhold til bortfall av leieinntekter på parkeringsanlegget ved OK23 med kr 1,31 mill. årlig i planperioden.

Miljø

195. Ullandhaug økologiske gård, engangstilskudd 2018
Stavanger bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 å medvirke til den videre utviklingen av Ullandhaug økologiske gård innenfor en ramme på kr 4,0 mill. i 2018. Tilskuddet på kr 4 mill. er en engangsstøtte som vill utbetales i 2018 eller 2019 avhengig av prosjektets utvikling.

196. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

197. Miljø, redusert budsjettramme
Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammen til Miljø med kr 0,5 mill. i planperioden 2019-2022 som en generell omstilling.

Park og vei

198. Attende, Arboreet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler
Avtalene med Attende, Rogaland Arboret og friluftsområdene forutsetter en årlig indeksregulering av avtalene. Dette utgjør kr 0,15 mill. i 2019 og økes opp til kr 0,6 mill. i 2022.

199. Vertskommune under festival, reduserte bidrag
Bystyret har bevilget midler til å ivareta et større vertskommuneansvar ved prioriterte festivaler. Rådmannen foreslår en reduksjon med kr 0,5 mill. i 2019, kr 0,2 mill. i 2020 og reduksjon på kr 0,5 mill. i 2021 og 2022.

200. Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale
Avtalen med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning gjelder i 3 år fra 01.01.2012, med opsjon på 1 + 1 år. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,1 mill. i 2019 og trappes opp til 0,4 mill. i 2022.

201. Biologisk mangfold        
I handlings- og økonomiplanen for 2013-2016 bevilget bystyret kr 0,25 mill. for 2013, med en årlig økning på kr 0,25 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på kr 0,25 mill. i resten av planperioden.

202. Framkommelighet
Med bakgrunn i økt volum fra utbyggingsområder og nye veianlegg vedtok bystyret i handlings- og økonomiplanen 2017-2020 å bevilge kr 0,4 mill. til å bedre fremkommeligheten på veinettet, med en årlig økning på kr 0,4 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår å videreføre denne økningen med kr 0,4 mill. i 2019 og med en opptrapping til kr 1,6 mill. i 2022.

203. Trafikksikkerhet og miljø 
I Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 bevilget bystyret kr 0,3 mill. til trafikksikkerhetstiltak grunnet nye investeringer innen sykkel, trafikksikkerhet, miljø og gatetun, med en årlig økning på kr 0,3 mill. i planperioden. Rådmannen foreslår en økning på kr 0,1, mill. i 2019, kr 0,6 mill. i 2020, kr 0,7 mill. i 2021 og kr 1 mill. i 2022.

204. Nye anlegg, park og vei     
Det er bygget, og bygges mange nye store anlegg som Park og vei overtar drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som Jåttåvågen, Hillevåg torg, Tastarustå, nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder. Dette medfører behov for ressursøkning til drift og vedlikehold. I Handlings- og økonomiplan 2018-2021 bevilget bystyret kr 0,6 mill. til drift og vedlikehold av anleggsøkningen, samt en fortsatt økning pr år utover i planperioden. Rådmannen foreslår en økning med kr 0,6 mill. i 2019, kr 1 mill. i 2020, kr 1,4 mill. i 2021 og kr 1,8 mill. i 2022.

205. Park, friområder og aktivitetsanlegg, vedlikehold
Rådmannen foreslår å avsette kr 0,15 mill. i 2019 og en opptrapping til kr 0,75 mill. i 2022 til vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg grunnet arealøkning.

206. Park og vei og NIS, bompengekostnader  
Som et resultat av de økte bompengeutgiftene i Stavanger foreslår rådmannen en økning av driftsmidler for Park og vei og NIS på kr 1,1 mill. i 2019 og videre utover i planperioden.

207. Plasser, vei og torg
Det er investert betydelige summer i vedlikeholdskrevende arbeid på sentrale torg og parker som Stavanger Forum, Konserthuset og De Historiske Hagene på Eiganes. For å ivareta disse investeringene foreslås det å videreføre bevilgningen i Handlings- og økonomiplan 2019 – 2022 med en økning på kr 0,2 mill. i 2019 og opptrapping til kr 0,8 mill. i 2022.

208. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

209. Nedklassifiserte fylkesveier til kommunale veier 
Stavanger kommune mottok 21.06.17 brev fra Statens vegvesen «Omklassifisering av fylkesvei 404, 421 og 428 i Stavanger kommune», der det foreslås å omklassifisere deler av veinettet fra fylkesvei til kommunal vei. Saken er behandlet i KMU 05.09.17 og i Formannskapet 07.09.17, sak 135/17. Denne omklassifiseringen blir gjennomført i 2018 og gjelder Kirkegårdsveien, Paradisveien, Consul Sigval Bergesensvei, Sandviksveien, Armauer Hansensvei, Rogalandsgata og Musegata. For å ivareta forsvarlig vedlikehold og planlagt vedlikehold av omklassifiserte veier på tilsammen 5,91 km, kreves en årlig bevilgning på kr 1,5 mill. I 2019 foreslår rådmannen en bevilgning bare på kr 0,75 mill. som et generelt omstillingstiltak, men kr 1,5 mill. i resten av planperioden.

210. Nattfløtt til byøyene, ny avtale     
Kolumbus har utlyst nytt anbud på hurtigrutene til byøyene for perioden 01.01.2019 til 31.12.2022, med opsjon på 1 + 1 år. I dette anbudet inngikk også Nattfløtten til byøyene. Stavanger inngår deretter en ny avtale om Nattfløtt med Kolumbus. Ny avtale innebærer en kostnadsøkning årlig på kr 0,257 mill. KMU har den 10.04.2018 , sak 69/18,  vedtatt en økning i billettprisen på  kr 40, slik at netto utgiftsøkning for Stavanger kommune blir årlig kr 0,2 mill. En stor del av prisøkningen skyldes at båtene i det nye anbudet kun skal gå på biodiesel, som er betydelig dyrere enn vanlig diesel, men mer klimanøytral.

211. Administrasjonsbygg på Løkkeveien, reduksjon i leieutgifter
I 2019 flytter Park og vei ut fra leide lokaler på Løkkeveien som betyr en reduksjon i leieutgifter på årlig kr 3 mill.

Renovasjon

212. Selvkostfond, bruk/avsetning
Renovasjonen har pr 31. desember 2017 kr 16,6 mill. på bundne fond. Rådmannen foreslår å avsette kr 0,07 mill. til fondet i 2019, kr 0,85 mill. i 2020, kr 1,78 mill. i 2021 og kr 2,27 mill. i 2022.

213. IVAR, økt leveringsgebyr og mengde 
Det er foreslått en moderat økning i avfallsmengder og enhetspriser basert på beregninger utført av Renovasjonen. Beløpet øker med kr 0,5 mill. i 2019 og øker gradvis opp til kr 2,1 mill. i 2022.

214. Renovasjonen IKS og Norsk gjenvinning, volumøkning
Økningen skyldes ikke bare økt volum uten også økte lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. Beløpet øker med kr 1,59 mill. i 2019 og øker opp til kr 9,94 mill. i 2022.

215. Kalkulerte finanskostnader    
Rådmannen foreslår en redusering av finanskostnadene på cirka kr 0,3 mill. i 2019, kr 0,29 mill. i 2020, og kr 0,28 mill. fra 2021 grunnet reduserte avskrivningskostnader.

216. Kjøp av varer og tjenester, generell prisstigning
Rådmannen foreslår å øke innkjøp av varer og tjenester til renovasjonen med kr 0,45 mill. i 2019 med en gradvis opptrapping til kr 1,24 mill. i 2022.

217. Renovasjon, økte gebyrinntekter
Økningen i gebyrinntektene er en kombinasjon av økt volum og økt gebyrsats. Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 2,0 % i 2019. Inntektene økes med kr 2,31 mill. i 2019 og opp kr 15,27 mill. i 2022.

218. Renovasjonstjeneste for Rennesøy og Finnøy, refusjonsinntekter
Inntekter knyttet til renovasjonstjenester på Rennesøy og Finnøy. Stavanger har inngått samarbeidsavtaler med Renovasjonen IKS og Rennesøy kommune, samt tilsvarende med Finnøy kommune, for innsamling av husholdningsavfall i egenregi. Samhandlingen er en del av forberedelsene til en felles renovasjonstjeneste i nye Stavanger fra 2020. Årlige inntekter er beregnet til 12,45 mill.

219. Renovasjonstjeneste for Rennesøy og Finnøy, kostnader 
Kostnader til renovasjonstjenester på Rennesøy og Finnøy. Sees i sammenheng med refusjonsinntektene. Stavanger har inngått samarbeidsavtaler med Renovasjonen IKS og Rennesøy kommune, samt tilsvarende med Finnøy kommune, for innsamling av husholdningsavfall i egenregi. Samhandlingen er en del av forberedelsene til en felles renovasjonstjeneste i nye Stavanger fra 2020. Årlige utgifter er beregnet til kr 12,45 mill.

Stab strategi og målstyring

220. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stavanger eiendom

221. Rehabilitering av OK19, korrigerte husleiekostnader
I forbindelse med rehabiliteringen av Olav Kyrres gate 19 var det behov for å leie 115 kontorplasser i rehabiliteringsperioden. Rådmannen foreslår å redusere kostnadene med kr 2,85 mill. i 2019 og utover i planperioden da leieperioden avsluttes.

222. Nye bygg, vedlikehold- og renholdsutgifter
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 15,6 mill. i 2019 til forvaltning, drift og vedlikehold som følge av nye bygg som tas i bruk i planperioden, med en gradvis økning til kr 32,2 mill. i 2022. Beregningsmetoden er basert på middels sats etter Holte FDV nøkkelkalkyle. Middels sats innebærer verdibevaring av bygningsmassen og forebygging av vedlikeholdsetterslep.

223. Bygg, forsikring
Utgifter til forsikring av bygg øker og Rådmannen foreslår en årlig økning på kr 0,2 mill. i 2019 med en opptrapping til kr 0,8 mill. i 2022. Kostnadsøkningen skyldes en kombinasjon av økte priser og økt volum.

224. Nye bygg, energiutgifter
Bystyret vedtok i Handlings og økonomiplanen 2017 – 2020 å øke strømbudsjettet i planperioden som følge av nye bygg som tas i bruk med en gradvis økning mot år 2020. Rådmannen har innarbeidet opptrappingen i budsjettforslaget for planperioden med kr 0,85 mill. i 2019, kr 1,15 mill. i 2020, og kr 1,45 mill. i 2021-2022.

225. ENØK-innsparinger
ENØK-tiltak iverksettes og rådmannen legger til grunn at energikostnadene vil reduseres med kr 1,5 mill. fra 2019 og ut planperioden.

226. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

227. Brannsikringstiltak i trehusbebyggelsen, fra investering til drift
Tiltaket gjelder brannsikringstiltak i trehusbebyggelsen i Stavanger. Tiltakene må defineres som drift og bokføres i tråd med forskrifter. Rådmannen foreslår derfor at kr 1,5 mill. flyttes fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.

228. Overtagelse av bygg, Blidensol, Tennishallen, Tasta skatepark, FDV-kostnader overtagelse av bygg
Tennishallen har tidligere vært driftet av Tennis SK og Stavanger Forum. Etter at Stavanger kommune overtok driftsansvaret blir anlegget driftet og vedlikeholdt på lik linje som de andre idrettshallene. Stavanger eiendom har i 2018 også overtatt driftsansvaret for Blidensol sykehjem og Tasta skatepark. Rådmannen foreslår at driftsbudsjettet til Stavanger forvaltning øker med kr 7,1 mill. i perioden 2019-2021 og kr 6,85 mill. i 2022.

229. Vedlikehold, reduksjon
Vedlikeholdsbudsjettet på bygningsporteføljen til Stavanger kommune foreslås redusert med kr 2 mill. i 2019 og utover i planperioden som et generelt omstillingskrav.

Vannverket

230. Justeringer iht. hovedplan, bemanningsøkning    
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2011-2022. Budsjettet økes fra kr 0,4 mill. i 2019, kr 0,7 mill. i 2020 og kr 1,1 mill. fra 2021.

231. Driftsutgifter, generell prisstigning
Det er lagt til en kostnadsøkning på cirka 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. I tillegg er det justert i forhold til årsregnskapet for 2015. Budsjettet økes fra kr 0,8 mill. til kr 3,3 mill. i 2022.

232. Avskrivninger       
Basert på planlagt investeringsnivå øker avskrivningene med kr 0,6 mill. i 2019, samt en ytterligere opptrapping til kr 3,3 mill. i 2022.

233. Renter restkapital
Høyere rentenivåer medfører en økning i renter restkapital på kr 2,2 mill. i 2019 med en opptrapping til kr 4,7 mill. i 2022.

234. Selvkostfond, bruk/avsetning
Avløpsverket har pr 31. desember 2017 kr 23,525 mill. avsatt på bundne fond. For 2019 foreslås det et bruk av fondet på kr 4,2 mill. I resten av planperioden blir det avsatt midler; kr 4,1 mill. i 2020, kr 6,2 mill. i 2021 og kr 5,4 mill. i 2022.

235. Vannverket, økte gebyrinntekter
Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 12 % i 2019 for å dekke økte kostnader fra IVAR, høyere rente og planlagte rehabiliteringer. Inntektene økes med kr 13,2 mill. i 2019 og økende til kr 40 mill. i 2022.

236. Fastledd, IVAR
Økningen i fastledd IVAR er basert på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 samt fremskrevet befolkningsmengde. Budsjettet økes med kr 5,1 mill. i 2019 og til kr 9,4 mill. i 2022.

237. Mengdevariabelt ledd, IVA
Økningen i mengdevariabelt ledd IVAR baseres på IVAR sin langtidsplan 2016-2020 og fremskrevet vannforbruk iht. Hovedplan 2011-2022. (17 mill. m3 i 2022). Budsjettet økes fra kr 7,8 mill. og til kr 12,3 mill. i 2022.

238. Teknologiutvikling 
Det investeres i ny teknologi slik at Vann, – og avløpsverket kan utvikle et system for å kunne se avviket mellom det faktiske volumbruket for vann og avløp i realtid og det budsjetterte, såkalt lekkasjevarsling. Midlene skal også finansiere nye prosjekter for rensing av vannledninger med ispigging, kompetansesenteret for VA på Ås (sammen med de andre store kommunene) og prosjekter som støtter andre nyvinninger som utforskes. Det budsjetters med kr 0,5 mill. årlig.

Innbygger og samfunnskontakt

Innbyggerservice

239. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Kommunikasjon

240. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Kultur

241. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

242. De tre regionale institusjonene – Rogaland teater, MUST, SSO    
Rådmannen foreslår økt driftstilskudd på kr 3 mill. til institusjonene i samsvar med avtalefestet fordelingsnøkkel. Den endelige kostnaden til dette fastsettes over statsbudsjettet. I tillegg til dette foreslår rådmannen å bevilge kr 1,7 mill. i lønns- og prisvekst fordelt mellom de tre institusjonene. Samlet årlig økning blir dermed kr 4,7 mill.

243. Økt tilskudd MUST 
Rådmannen foreslår en økning i driftstilskuddet til MUST på kr 2 mill. Ledelsen av museet har orientert om den stramme økonomiske situasjonen og som har medført et strengt kostnadsregime over tid som ikke har gitt mulighet til å sette av tilstrekkelige midler til fornying. Rådmannen foreslår å øke driftsstøtten slik at dette kan bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av museet fremover.

244. Rogaland Teater, tilskudd til Sceneskifte utgår      
Kvalitetssikring av konseptutvalgsutredningen vil ble ferdigstilt i løpet av høsten 2018.  Tilskuddet på kr 0,57 mill. trekkes ut i budsjettåret 2019.

245. Filmkraft Rogaland         
Filmkraft Rogaland sitt årlige tilskudd fra eiere er skjevfordelt sammenlignet med eierbrøken. Sammenlignet med største eiers årlige bidrag på kr 4,47 mill. kan Stavanger kommunes årlige tilskudd estimeres til kr 3,13 mill.  FSK vedtok i sak 59/16 at Stavanger kommune ikke skulle tegne seg for eierandeler i det nye konsoliderte filmfondet for Vestlandet. FSK vedtok videre at eierskapet i Filmkraft Rogaland «ligger fast» og at «intensjonen er å styrke det regionale filmsenteret ved en gradvis økning av driftstilskuddet». Filmkraft Rogaland har søkt om et driftstilskudd for 2019 på kr 2,7 mill. Rådmannen foreslår å øke driftstilskuddet med kr 1,07 mill. som da tilsvarer et årlig driftstilskudd på kr 2,7 mill. fra og med 2019.

246. Opera Rogaland    
Opera Rogaland ble i Stavanger formannskap sak 50/14 godkjent som et interkommunalt selskap. Eierne, Sandnes og Stavanger kommune, har gjensidig forpliktet seg til å gi årlig driftstilskudd til selskapet. Rådmannen foreslår å øke tilskuddet med kr 50 000 årlig.

247. STAR, økt tilskudd
Driftstilskuddet til STAR (Stavanger Rock) har ikke vært prisjustert de siste 11 årene, som innebærer at handlingsrommet til STAR har vært gradvis redusert i løpet av disse årene. Rådmannen foreslår derfor å innarbeide en økning i tilskuddet med kr 0,1 mill. for å kompensere for dette.

248. Tou Scene, økt økonomisk vederlag
Formannskapet vedtok i sak 175/14 driftsavtale med Tou Scene AS for forvaltning og drift av hele Tou-anlegget. I følge avtalen skal kommunen yte Tou Scene et årlig økonomisk vederlag. Dette vederlaget indeksreguleres fra og med 2016. I henhold til avtalen er det forhandlet fram justert økonomisk vederlag på kr 0,7 mill. med utgangspunkt i at Tou Scenes driftsansvar er utvidet i forbindelse med at musikkfellesskapet blir ferdigstilt.

249. Byjubileum, prosjektstilling       
Rådmannen foreslår å innarbeide en prosjektstilling på 9 måneder i 2019 med kr 0,74 mill. som gjelder forprosjekt til Byjubileet. Dette foreslås finansiert av det generelle disposisjonsfondet, jf. linje 23.

Næring

250. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Politisk sekretariat

251. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 

Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Smartby

252. Smartby, fra investering til drift
Rådmannen foreslår å flytte kr 3 mill. fra investeringsbudsjettet og over til drift. Dette fordi flere av prosjektene som er startet opp er av en slik karakter at utgiftene må bokføres i driftsbudsjettet i tråd med gjeldende forskrifter.

Stab og støtteenheter

Kommuneadvokaten

253. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Stab og støtte

254. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

255. IT, anskaffelse av sikkerhetssystem ferdigstilt 2018 
Anskaffelsen av sikkerhetssystem er ferdigstilt som planlagt i 2018. Bevilgning på kr 0,565 mill. utgår fra 2019.

256. IT, skybasert datasjø, backup-site, uCMDM,
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen samlet med kr 1,18 mill. i 2019 og fra 2020 med kr 0,93 mill. årlig for skybasert datasjø, backup-site og uCMDM.

Et prioritert område er Azure datalake. En slik skybasert datasjø vil forberede kommunen på Big Data. Kommunen vil kunne sette sammen data på nye måter og få et sterkere grunnlag for fremtidige beslutninger – for eksempel i en strategisk kontekst.

I tillegg ønsker rådmannen å flytte langtidslagring fra Løkkeveien 51 til Green Mountains lokasjon på Rjukan, dette innebærer økte kostnader på kr 0,13 mill. Gjennom å lagre dataene på Rjukan har man alt samlet hos Green Mountain, men vil skille produksjonsdata og backup på to fysisk uavhengige lokasjoner (Rennesøy og Rjukan). Tiltaket innebærer kjøp av teknisk utstyr og årlige leiekostnader.

Rådmannen foreslår også kr 0,63 mill. i 2019 til datakommunikasjon som gjelder uCMDB – automatisert kartlegging av elementer og sammenhenger i kommunens infrastruktur og årlig kostnader på kr 0,5 mill. fra 2020. Systemet støtter oppdagelse av både systemer som kjører lokalt og systemer en eventuelt måtte ha i ekstern sky. Systemet innebærer kvalitetsheving og økt internkontroll.

257. IT, ekstern gjennomgang av IT infrastruktur i et sikkerhetsperspektiv
Rådmannen foreslår å innarbeide en engangskostnad i 2019 på kr 2 mill. til utgifter for ekstern gjennomgang av kommunens IT infrastruktur i et sikkerhetsperspektiv. Gjennomgangen skal avdekke eventuelle sårbarheter og anbefale endringer i dagens rammeverk. Det ønskes å trygge informasjonssikkerheten gjennom for eksempel enhetlig behandling av alle systemer i kommunen. For å møte fremtidige endringer knyttet til ytterligere digitalisering av kommunen, vil det oppdatere og forbedre dokumentasjon på arkitektur, infrastruktur, prosesser og håndtering av dataflyt mm. Denne dokumentasjonen er en viktig del av internkontrollen og et skritt i riktig retning dersom kommunen ønsker å ISO-sertifisere seg i fremtiden.

258. IT, personvern og sikkerhet
Rådmannen foreslå å innarbeide kr 0,8 mill. årlig til en stillingsressurs med ansvar for personvern/sikkerhet. Med ny personvernlov (GDPR) opplever kommunen en økt bevissthet rundt personvern og sikkerhet. Antall henvendelser til kommunens personvernombud/sikkerhetsansvarlig har økt betraktelig sammen med saksbehandlingstiden. Behovet er stort for rådgivningskapasitet på området både for å følge opp tjenesteområder og innbyggere. Rådmannen må sikre at kommunen har en forsvarlig håndtering av sikkerhet og ikke minst en god internkontroll knyttet til området.

259. IT, lisenser, reduksjon       
Rådmannen foreslår å redusere budsjettrammene til lisenser med kr 0,3 mill.  fra og med 2019. Microsoft varslet økte lisenskostnader, hovedsakelig på grunn av endringer i valuta og i lisensieringsmodell.  Rådmannen har foretatt nødvendige gjennomganger av brukermassen og foretatt lisenstilpasninger basert på at kommunens ansatte har ulike behov. Dette har gitt økonomiske effekter som tilsvarer at kostnadsøkningen kun er estimert til kr 0,5 mill. årlig. I tillegg har PPT tatt i bruk Public Oppvekst og dette innebærer at det gamle fagsystemet avvikles og kostnadene reduseres med kr 0,8 mill. årlig. Samlet innebærer dette en årlig reduksjon i lisenskostnader på kr 0,3 mill.

260. Arkiv, GDPR, husleie, prosjekt avsluttet   
I Handlings- og økonomiplanen 2018-2021 lå det til grunn at budsjettrammene skulle reduseres med kr 1,35 mill. fra 2019 som følge av ferdigstillelse av prosjektet Public Oppvekst. Rådmannen foreslår å ikke foreta denne reduksjonen med bakgrunn i betydelig økning i aktivitet fremover for Byarkivet.

Det forventes en betydelig økning i det digitale arkivmaterialet i årene fremover, som en konsekvens av ny teknologi, integrasjoner mot andre fagsystemer og prosjekter som Public Oppvekst og Nye Stavanger. Dette vil kreve økte ressurser til registering, overvåkning og kontroll av digitalt arkivmateriale for å ivareta sikkerhet og åpenhet i Stavanger kommune. Implementering av eArkivløsning for kontinuerlig deponering fra Public Oppvekst og andre fagsystemer vil kreve ressurser til kvalitetskontroll og forvaltning av det digitale arkivmateriale for å ivareta sikkerhet og nødvendige tilganger for brukerne.

Krav til effektiv innsynsbehandling forsterkes av borgernes rettigheter til innsyn i henhold til ny personvernforordning (GDPR), der den enkelte har rett til å vite hva som er lagret av dennes persondata i de ulike digitale systemer og arkiver. Dette krever nøyaktige søk på tvers av systemer og i millioner av dokumenter, filmer og foto. Det vil kreve ressurser for å betjene de innsynskrav som følger av kommende digitale avleveringer, Nye Stavanger og GDPR –  innsynsbehandling i digitalt skapt materiale.

På bakgrunn at dette foreslår rådmannen å øke rammen slik at det gir rom for bemanningsøkning og   økte utviklingskostnader med tilsammen kr 0,75 mill. i 2019 og fra 2020 økes beløp med ytterligere kr 0,2 mill. Økt behov for areal vil i tillegg gi økte husleiekostnader på kr 0,5 mill.

261. Norskopplæring for ansatte med svake norskferdigheter, prosjekt avsluttet 2018    
Prosjektet «Norsk opplæring for ansatte med svake norskferdigheter» avsluttes som planlagt i 2018 og budsjettet reduseres med kr 1,2 mill. årlig fra 2019.

262. HR, lederstøtte
Rådmannen foreslår å øke bemanning i HR-støtte med kr 0,9 mill. årlig for å dekke lønnsutgifter til en stillingsressurs som skal bidra med økt lederstøtte til virksomhetsledere. Sykefravær har lenge vært et viktig oppmerksomhetsområde i kommunen. Mye av HR-støtte sin kapasitet går med til å bistå ledere i å håndtere oppfølging av enkeltpersoners sykefravær. Samtidig er det behov for å øke kapasiteten på satsninger som kan fungere godt i større skala, inkludert forebyggende satsninger og nærværssatsninger. En viktig innsatsfaktor her er å styrke ledernes kompetanse på disse områdene.

263. Lærlinger 
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen med kr 1 mill. fra 2020 for å ha tilstrekkelig med midler til lærlingeordningen og for å videreutvikle dagens Opplæringskontor for å kunne møte morgendagens behov. Måltallet for antall lærlinger er 180 og måltallet videreføres i hele planperioden.

264. Innkjøp, kontraktsoppfølging, analyse
Rådmannen foreslår å øke stillingsressurs innenfor kontraktsoppfølging og innkjøpanalyse. Det foreslås at tiltaket innarbeides med halvårseffekt kr 0,45 mill. i 2019. Helårseffekt av tiltaket utgjør kr 0,9 mill. Analyse og tilrettelegging av innkjøpsdata i forkant av en anskaffelse har vist seg å være et grep som har hatt positiv effekt. Samtidig som det må bli større oppmerksomhet på oppfølging av kontrakter knyttet til om kommunen får de betingelsene avtalen innebærer (priskontroll, kontroll av avtalelojalitet, arbeidslivskriminalitet som oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår osv.) Det bør i større grad arbeides med å hente ut gevinstene avtalene innebærer gjennom rapportering og oppfølging av både kommunen selv, men også leverandørene.

265. Kemneren, økt husleie A-krimsenteret
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,15 mill. fra 2020 til økte husleiekostnader til A-krimsenteret, Kemneren, for å ivareta Stavanger kommune sine forpliktelser i senteret.