a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

3.1 Innledning

Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2019-2022 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, samtidig som driftsnivået er justert for demografiske endringer og politiske vedtak og planer med videre. Det er i tillegg innarbeidet tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innenfor blant annet opptrapping på rusfeltet og habilitering / rehabilitering. Ytterligere satsinger kan komme i forslag til statsbudsjett som fremmes i ettertid av rådmannens framlagte forslag og vil bli håndtert i eget tilleggsnotat.

Konjunkturnedgangen i regionen har påvirket Stavanger kommunes rammebetingelser med lav vekst i skatteinntektene de siste årene. Betydelige omstillinger er gjennomført for å tilpasse driftsnivået til de økonomiske rammene. Likevel viser sammenligninger med andre kommuner at Stavanger fortsatt leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene.

Demografiutviklingen på sikt med en aldrende befolkning og færre yrkesaktive per pensjonist utfordrer både utgifts- og inntektssiden til kommunene i årene framover, jf. den nasjonale perspektivmeldingen 2017. Framover vil vekstimpulsene til alle kommunene bli strammere. Langsiktige drifts- og investeringsanalyser på lokale forhold viser at det er nødvendig for Stavanger kommune å ta grep i dag. Dagens nivå vil ikke være bærekraftig.

I løpet av planperioden stiger samlede brutto driftsrammer for tjenesteområdene fra kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Nærmere omtale av endringene innenfor tjenesteområdene finnes i avsnitt 3.11.

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd., hvorav kr 4,66 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,44 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov. Nærmere omtale av investeringene finnes i avsnitt 3.10.

Med utgangspunkt i den stramme økonomiske situasjonen har det vært viktig å tilpasse investeringer i tråd med befolkningsutviklingen. Dette har medført at en del investeringer i gjeldende Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er foreslått forskjøvet for å skape handlingsrom til å gjennomføre prosjekter der befolkningsutviklingen har vist at veksten blir høyere enn anslått. Rådmannen presiserer at kommunens høye investeringsnivå kombinert med lav egenfinansieringsgrad medfører betydelig økning i kommunens lånegjeld og er på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt.

Økonomiske måltall

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til og opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet (for bykassen) er:

  • Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
  • Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
  • Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. Dette forutsetter også at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene i planperioden.

De økonomiske målene er krevende å oppnå og ligger under det langsiktige målkravet til kommunen.  En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene medfører at gjeldsgraden er over måltallet i planperioden. Ekstra merinntekter i ett år kan skyldes en midlertidig framskyvning og bør i større grad gå til økte netto driftsresultat og fondsavsetning eller ekstra låneavdrag for å øke framtidig handlekraft. Tilpasning til en ny økonomisk virkelighet må gjenspeiles i kommunens prioriteringer i årene framover.

Høstens vedtak i Fellesnemnda (FN sak 37/18) legger til grunn et netto driftsresultat som er større enn 2 % og minimum 3 % på sikt. Rådmannen foreslår et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 2,0 % i bykassen i snitt for planperioden. Dette er lavere enn kommunens egen målsetting, samtidig som det tilfredsstiller målet om minimum 2 % som er vedtatt av Fellesnemda.

Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Jf. også en kommunesammenslåing som vil påvirke tallene fra 2020.

Økonomiske mål2019202020212022Snitt
2019-2022
Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene2.0 %2.1 %2.0 %2.2 %2.0 %3.0 %
Investeringer, andel egenfinansiering43 %48 %35 %41 %42 %> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene65 %66 %70 %72 %68 %< 60 %
Tabell 3.1 Økonomiske måltall (eksklusiv kommunale foretak)
Last ned tabelldata (Excel)

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.8 og 3.10.