a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

2.5 Klimavennlig og attraktiv by

Klimavennlig by og klimatilpasning

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål, som blant annet handler om landbruk, bærekraftig bruk av marine ressurser og aktivt arbeid mot klimaendringer og konsekvensene av dem.

Global oppvarming er en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Mange land vil bli hardt rammet av klimaendringer. Parisavtalen fastsetter et globalt mål om å styrke klimarobusthet i tillegg til å redusere sårbarhet for klimaendringer. Dette målet gjelder det globale samarbeidet om klimatilpasning i det enkelte land, som er forpliktet til å ha planleggingsprosesser og gjennomføre tiltak der det er hensiktsmessig. I dette arbeidet er det viktig å ta hensyn til nasjonale forutsetninger.

Klimaendringer berører mange fagområder, og kan bli svært omfattende med store konsekvenser – både for den enkelte kommune og samfunnet for øvrig. Norge er i henhold til inngått klimaavtale, Parisavtalen, forpliktet til å kutte i klimautslipp. Formålet med avtalen er å styrke det globale samarbeidet mot trusselen klimautfordringene utgjør. Dette skal blant annet gjøres ved å holde den globale temperaturøkningen godt under 2°C, samtidig som landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til under 1,5°C sammenlignet med førindustrielt nivå.

Hvert land skal ha konkrete utslippsmål og rapportere på dem. Etter olje- og gassutvinning og industri, er transport landets største kilde til klimagassutslipp. Transport er kilde til rundt to tredeler av Stavangers direkte klimagassutslipp.

Klima- og miljøplanen for Stavanger 2018-2030 beskriver utfordringer, mål og virkemidler innen en rekke tema. Handlingsplanen for perioden 2018-2022 er en detaljering av konkrete aksjonspunkt som skal bidra til at målene i klima- og miljøplanen blir nådd.

Stavanger må ta sin del av de nasjonale forpliktelsene og forberede seg på en mer offensiv nasjonal klimapolitikk for å hindre alvorlige klimaendringer og for å sikre omstilling til et lavutslippssamfunn.

I arbeidet mot et lavutslippssamfunn er det viktig å sikre en utvikling der areal- og transportplanleggingen legger til rette for et redusert transportbehov, og at nødvendige reiser blir gjort på en miljøvennlig måte. Utfordringen er å få til en utvikling i tråd med kommuneplanen, og om nødvendig skjerpe strategien ved neste rullering.

Målet om et kortreist hverdagsliv vil bli utfordret, når vekst og utbygging ikke kan utnytte mobiliteten som ligger i nærhet til bybåndet.

Utfordringer knyttet til havstigning, samt mer ekstremvær og store og intense nedbørmengder må ivaretas i det lokale klimatilpasningsarbeidet. Klimaendringer kan forandre forutsetningene og rammene for mange av kommunens oppgaver, som hvor det kan bygges, hvordan overvann kan håndteres, hvilke helsetjenester befolkningen vil behøve, hvilke bedrifter og næringsliv kommunen bør legge til rette for, og forvaltning av naturen.

Verdibevaring av kommunens bygg, anlegg, uteareal og veier er utfordrende. Økonomisk handlingsrom og helhetlig prioritering avgjør rekkefølgen av vedlikeholdet, og hvor raskt det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet kan reduseres. Det må også tas grep for å sikre smart energistyring av bygg, og fossilfrie energi- og varmeløsninger.

I arbeidet med å sikre attraktivitet i form av gode nærområder, er det viktig å jobbe systematisk med miljøutfordringer knyttet til luftkvalitet, støy og forurenset sjøbunn. Forurenset sjøbunn på grunn av utslipp av miljøgifter preger livet i sjøen, noen steder i Stavanger så mye at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr herfra.

Strategiske valg for å møte utfordringene

Stavanger vil bort fra en lineær bruk- og- kast- økonomi der man utvinner, produserer, bruker og kvitter seg med ressurser via deponi eller forbrenning, og over til sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi er basert på gjenbruk i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt. Sirkulær økonomi kan legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller.

Bioøkonomi i betydningen bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr og andre produkter kan bidra til en mer sirkulær og miljøvennlig lavutslippsøkonomi. Bioøkonomiens verdiskapningspotensiale er stort.

Det blir spennende for nye Stavanger å utforske mulighetene som ligger i et grønt skifte gjennom sirkulær økonomi og bioøkonomi. Mer landbruk og havbruk gir interessante framtidsutsikter når petroleumsnæringen etter hvert gradvis vil fases ut.

Iverksetting av fysiske tiltak alene er ikke tilstrekkelig for å nå miljø- og klimamålene. Holdningsskapende arbeid er også nødvendig. Det må være enkelt og attraktivt å velge atferd og løsninger som er mindre belastende for miljøet, og det må skapes stolthet og entusiasme rundt slike valg.

Fossilfrie energi- og varmeløsninger kan oppnås gjennom smart energistyring av bygg og økt bruk av fornybare energikilder. Kommunens kunnskap og kompetanse om klima- og miljøløsninger, også når det gjelder kommunens bygg og anlegg, vil videreutvikles både internt og i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer. Stavanger vil arbeide for å være en attraktiv by for investeringer og fagkompetanse innenfor klima og miljø. Dette kan åpne nye muligheter for næringsutvikling.

Kommuneplanens byutviklingsstrategi legger opp til samordnet areal- og transportplanlegging med sikte på en utvikling som reduserer transportbehovet og tilrettelegger for et kortreist hverdagsliv med miljøvennlig transport. Gjennom blant annet tilrettelegging for økt andel gående, syklende og kollektivbrukere, kan det stimuleres til en fossilfri transportsektor. Nærhetsprinsippet skal ligge til grunn for tjenestetilbudet i den nye kommunen. Det betyr at innbyggerne i nåværende Finnøy og Rennesøy kommuner fortsatt skal ha kort vei til de viktigste tjenestene.

Flere av de store prosjektene i Bypakke Nord-Jæren vil være under arbeid, og bidra til at Stavanger når null-vekstmålet for personbiltrafikken. Bypakkens økonomiske virkemidler forventes å gi effekter når det kommer til endringer i transportvaner. Grupper som vanskelig kan endre transportbehovet sitt, vil i størst grad komme til å merke kostnadsøkningene og det gjenstår å se hvordan disse velger å tilpasse seg.

Risikobildet

Global oppvarming, klimaendringer, areal- og transportplanlegging som legger til rette for redusert transportbehov, havstigning, ekstremvær, luftkvalitet, støy og forurenset sjøbunn er eksempel på sentrale elementer i risikobildet for dette området.

Mål og indikatorer

Klimavennlig og attraktiv by 
Mål: Begrense klimagassutslippene  
IndikatorMålsetning
Vekst i biltransport0-vekst i personbiltransport
Totalt energiforbruk (kWh/m2) fra kommunale bygg< 3 % vekst i energiforbruk per år
CO² tonn utslipp fra kommunale bygg2 % reduksjon per år
  
Mål: Omstille Stavanger til å bli et lavutslippssamfunn 
IndikatorMålsetning
Overskridelse av nasjonal målsetning for bedre luftkvalitet< 7 overskridelser per år
  
Mål: Stimulere til fossilfri transportsektor og energi- og varmeløsninger 
IndikatorMålsetning
Reisevaner ved bruk av miljøvennlig transport1 prosentpoeng forbedring per år for andel reisende med sykkel, kollektivt eller til fots.
Tabell 2.3 Mål, klimavennlig og attraktiv by
Last ned tabelldata (Excel)