3.6.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Endringer i eiendomsskatten fra 2019

Stortinget vedtok 12. desember 2017 endringer i eigedomsskatteloven hvor hovedgrepene var at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, overgangsregler i den forbindelse og endring i promillesatsene (skattesatsene).

Overgangsregelen

Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4

Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4 lyder:
Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.

Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.

Resultatet av dette er at «Verk og bruk» opphører som eiendomskategori og i stedet blir kategorisert som næringseiendom og følgelig er utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven endret tilsvarende. Bygning og grunn i tidligere verk og bruk må omtakseres som næringseiendom, med unntak av kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Rådmannen har i 2018 gjennomført nødvendig arbeid i denne forbindelse og legger til grunn overgangsregelen med trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019.

Endring i promillesatsene får kun betydning for Stavanger kommune dersom bystyret ønsker å endre skattesatsene i kommende planperiode. Maksimal årlig økning er nå satt til 1 promille (tidligere 2 promille). Øvre intervall på 7 promille er opprettholdt, mens nedre grense nå er 1 promille. Med bakgrunn i overgangsordningen vil det reelt ikke være mulighet for bystyret å endre skattesatsen på næringseiendom (generell sats).

Eiendomsskatt og takseringsprosjekt i nye Stavanger

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Det opprettes et administrativt prosjekt for å gjennomføre harmonisering og felles kommunal taksering basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Kostnadene prioriteres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Takseringsprosjektet er under etablering og målet er å ha arbeidet utført innen 2021. 2022 er absolutt siste frist for å ha felles regler og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt i den nye kommunen.

Siste alminnelige taksering

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Ny alminnelig taksering var først planlagt til 2016, jf. lovverket som sier at det skal foretas en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år, med en utsettelsesfrist på 3 år.

Ved kommunesammenslåing trer overgang- og harmoniseringsregler i kraft.

Med bakgrunn i ny taksering er inntektene stipulert til å øke med kr 15 mill. fra kr 272,5 mill. i 2020 til kr 287,5 mill. i 2021 i Stavanger kommune. Dette er samme vekst som er lagt til grunn i tidligere økonomiplaner. Takseringsprosjektet og inntektseffektene har blitt utsatt i flere omganger som følge av kommunereformarbeidet og kommende sammenslåing med Finnøy og Rennesøy kommuner. Ytterligere ett års utsettelse av inntektene er balansert inn i årets rullering.

Kontorjustering av takstgrunnlagene og forslag til vedtak

Bystyret gjorde følgende vedtak ved behandling av økonomiplanen for 2017-2020:

Rådmannen bes basere eiendomsskatten i fremtidige budsjetter innenfor en ramme som tilsvarer forventet lønnsvekst og må sees i sammenheng med skatteinntekter (jf. Kristiansandmodellen).

Kontormessig justering av takstgrunnlagene (jf. eigedomsskattelova § 8A-4) ble justert med 10 % for 2016 og tilsvarende anslått lønnsvekst på 2,2 % for 2017, slik at samlet kontormessig justering på 12,2 % lå til grunn for 2018. For 2019 er lønnsveksten satt til 3,15 % og følgelig er tre nye prosentpoeng lagt til og gir en samlet kontormessig justering på 15,2 % for 2019. Alternativet er å redusere bunnfradraget fra kr 400 000 til kr 340 000 for alle boenheter. Rådmannen har lagt bystyrets vedtak for 2018 til grunn også for 2019, jf. uendret bunnfradrag. Ved kontorjustering av takstene må alle eiendommer behandles likt.

Gjeldende skattesatser videreføres i hele planperioden med generell skattesats på 4 promille på faste eiendommer i kommunen og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler inntil videre. Forslag til eiendomsskattevedtak er endret i henhold til nytt lovverk, se kapittel 17. En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

Effekt på bolig og sammenligningsgrunnlag

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.3. For en standard bolig i henhold til KOSTRA vil skatten øke med kr 122 per år (+ 3,6 %). Utgangspunktet er takster fra 2006 oppjustert med 15,2 % for å tilnærme seg dagens omsetningsverdi. I 2017 sto takstene i ro.

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 12 . Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer, med unntak av Oslo. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune. Forslag om endring til 2019 endrer ikke dette bildet.

3.6.2 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 55 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 10 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten være på 3,5 % i 2019, 3,95 % i 2020, 4,35 % i 2021 og 4,5 % i 2022. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene budsjetteres og føres i investeringsregnskapet. Rådmannen har i 2018 tatt et initiativ overfor Lyse og de øvrige aksjonærene for å utrede en fortsatt effektiv finansiering av konsernet, herunder etablering av ulike kapital- og låneinstrumenter.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2018 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 500 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 218,4 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år blant annet i «Styrets melding til eierne 2016». I meldingen blir det også redegjort for konsernmål mot 2020, som blant annet omfatter oppnåelse av et årsresultat etter skatt større enn kr 1 mrd. Lyse har tidligere påpekt at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene sammenlignet med 2012-nivået. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 550 mill. i 2019, kr 600 mill. i 2020, kr 625 mill. i 2021 og kr 650 mill. i 2022. Tabell 3.4 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose, overføringer fra Lyse	Stavanger kommunes andel 43,68 %	2019	2020	2021	2022
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.	1 310 280	873 520	829 844	786 168	742 492
Avdrag til føring i investering		43 676	43 676	43 676	43 676
Rente til føring i drift		30 600	32 800	34 200	33 400
Utbytte til føring i drift		240 000	262 000	273 000	284 000
Sum		314 276	338 476	350 876	361 076

Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2018 utdelt et utbytte på kr 8,2 mill., hvorav Stavanger kommunes andel er på kr 2,7 mill.

I perioden 2014-2018 er det utdelt et samlet utbytte på kr 80,1 mill. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte.

Basert på selskapets egenkapitalsituasjon og oppnådde resultater de siste årene foreslås det å justere ned årlig utbytteforventning i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 med kr 0,6 mill. Dette innebærer et årlig utbytte på kr 3,3 mill. for Stavanger kommune. Samlet årlig utbytte til aksjonærene vil da være på ca. 10,0 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS.

I 2018 utdeler Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 for kommende planperiode. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 1 mill.

3.6.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,5 % i 2019. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.6 i kap 3.10. Kompensasjonsinntekter i 2019 er beregnet til kr 22,6 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kap 3.10.