a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

20 Svar på spørsmål

Rådmannens forslag

20 Svar på spørsmål

Det er mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter framleggelsen av forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 for Stavanger kommune. Parti samt mottaksdato framkommer ved hvert spørsmål.

20.1 Svar på spørsmål

1. Venstre, 17. oktober 2018

Det er beskrevet utfordringer med rekruttering av fastleger. Bergen kommune med omkringliggende kommuner har ALIS-Vest modellen. Dette er et statlig drevet prosjekt med fastlønnet leger under utdanning. Har rådmannen lagt til grunn et behov for fastleger som er ansatt av kommunen?

Svar: Rådmannen har ikke lagt inn midler til finansiering av kommunalt drevet fastlegekontor i Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Det er lagt inn midler til spesialiseringsløp i allmennmedisin for kommunalt ansatte leger. Det har vært en bedre rekrutteringssituasjon så langt enn for eksempel Bergen og andre større byer har hatt. Det er imidlertid behov for flere nye fastlegehjemler i kommunen de nærmeste årene, og valg av driftsform (privat eller kommunal) er et aktuelt spørsmål.

 2. Venstre, 17. oktober 2018 

Det er lagt opp til økt budsjettering med kr 1 mill. for sykehjemsleger. Vil dette være tilstrekkelig for å møte behovet for leger i sykehjem? Vil det ta høyde for behovet for differensierte pasienttilbud i sykehjemmene?

Svar: En del av den økte budsjetteringen på kr 1 mill. er justering for tidligere underbudsjettering av lønnsutgifter for sykehjemslegene. Hoveddelen av budsjettøkningen vil derfor ikke komme eventuelle nye stillinger til gode. Stavanger kommune har høy dekning av sykehjemsleger sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket, men stadig mer komplekse medisinske problemstillinger blir nå ivaretatt i kommunen, spesielt i korttidsavdelingene/ etterbehandlingsavdelinger. Det kan være at en på sikt må styrke den medisinske bemanningen.

3. Venstre, 17. oktober 2018

Scenario og beregninger for fremtidig behov for heldøgns sykehjemsplasser: Når Helse Stavanger bygger nytt sykehus er det vår forståelse at det legges opp til et lavere anslag av liggedøgn for pasienter. Med den demografiske utviklingen vi ser i dag og med konsekvensene av samhandlingsreformen, er det tatt høyde for sykehusfaktoren i de fremtidige scenarioberegningene?

Svar: De fremtidige scenariene for heldøgns sykehjemsplasser er basert på framskriving av befolkningen. De tar høyde for at vi blir flere eldre og at vi lever lengre. Etter rådmannens vurdering vil effekten av sykehusfaktoren først og fremst få betydning for hjemmebaserte tjenester. De fleste som skrives ut fra sykehuset skrives ut til hjemmet. Det er stor oppmerksomhet rundt omstilling i hjemmebaserte tjenester og det pågår et kontinuerlig arbeid, for å kunne møte de nye utfordringene.

4. Venstre, 17. oktober 2018

Det er avsatt kr 410 mill. til Senter for demens.  Kan disse midlene eventuelt, i sin helhet, flyttes over til et en annen tomt med samme formål?

Svar: Rådmannen har i henhold til bystyrets vedtak arbeidet med realisering av demenssenteret ved Ramsvigtunet siden 2017. Prosjektet er godt i gang. Utflytting av beboerne i omsorgsboligene til nye permanente boliger har allerede startet, for å gjøre klar for byggetrinn 1. Kostnadskalkylen i prosjektet er knyttet til oppføring av demenssenteret på Ramsvigtunet. Flytting til en annen tomt kan medføre at kostnadsbildet endres. Rådmannen gjør oppmerksom på at eventuelle endringer av lokasjonen kan medføre forsinkelser i prosjektet. Forsinkelsen vil avhenge blant annet av reguleringsomfanget som eventuelle nye tomter kan ha.

 5. Venstre, 17. oktober 2018

Saken fra Tolga kommune og utviklingshemmede.  Har samsvar mellom reelt antall og midler som vi mottar? Hvor mye penger mottar vi og hvordan benyttes de?  Hvorfor er det egenandel på dagtilbudet på Arbeidsgården, når kommunen mottar tilskudd for å legge til rette for gode tilbud?

Svar: I 2017 ble det rapportert inn 343 personer over 16 år med diagnosen psykisk utviklingshemming. Diagnose skal være dokumentert i brukerens journal, og blir kontrollert av revisjonen før innmelding skjer hvert år. Rammetilskudd for psykisk utviklingshemmede var for 2017 beregnet til kr 655 000 per person.

Rammetilskudd som Stavanger kommune mottar blir ikke øremerket konkrete tjenester/ansvar, men kommunen har langt høyere kostnader til tjenester til mennesker med utviklingshemming enn det som blir dekket gjennom rammetilskudd. ASSS-rapporten viser at Stavanger i 2017 hadde utgifter på i snitt kr 1 mill. per person med utviklingshemming, etter at refusjon for ressurskrevende tjenester er trukket fra.

Det er egenandel på dagtilbudet på Arbeidsgården, på samme måte som det er egenandel på dagsenter for eldre og for unge med en demenssykdom.  Kommunen tar egenandel fordi det etter lov og forskrift er anledning til å gjøre det, og fordi egenbetaling er med på å finansiere tjenestene til kommunen.

6. Venstre, 17. oktober 2018

Dersom 13 millioner kroner som er forslått til Tou i statsbudsjettet blir også endelig vedtatt, står vi da fritt til å benytte de til investeringsformål siden byggetrinn 2 er pr. nå fullfinansiert?

Svar: Stavanger kommune søkte kulturdepartementet om tilskudd i forbindelse med utvidelse og oppgraderinger ved Tou Scene. Først nå i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2019 ble det kjent at tilskuddet er bevilget. Ettersom utfallet av søknaden ikke har vært kjent inntil nå, har rådmannen ikke budsjettert med dette tilskuddet i fremlagt budsjettforslag.

Rådmannen vil i forbindelse med utarbeidelse av tilleggsinnstilling (korrigeringer for statsbudsjett) legge frem oppdatert investeringsbudsjett hvor det tas høyde for dette tilskuddet. Tilskuddet gis som øremerket til finansiering av det pågående arbeidet ved prosjektet Tou scene trinn 2. og kan ikke disponeres til andre formål. Tilskuddet vil medføre at budsjettert låneopptak reduseres, som betyr at finanskostnadene i driftsbudsjettet reduseres noe.

 7. Venstre, 22. oktober 2018

Støyskjerming Schancheholen – Motorveien
Det er planlagt støyskjermingstiltak i dette området i forbindelse med sykkelstamveien. Er tilstrekkelig støyskjermingstiltak fullfinansiert?

Svar: Sykkelstamveien bygges på vestsiden av E39, et prosjekt som gjennomføres av Statens vegvesen, og nødvendig støyskjerming som utløses på vestsiden av E39 vil finansieres gjennom bymiljøpakke-midler.

8. Høyre, 22.oktober 2018

Hva er de reelle kostnadene ved bygging av demenslandsbyen: hva må kommunen betale og hva refunderer staten?

Svar: Rådmannen har i forslaget til investeringsbudsjett 2019-2022 innarbeidet en total brutto investeringsramme på kr 410 mill. til oppføring av Demenslandsbyen, hvor av kr 350 mill. er brutto kostnadsramme for selve Demenslandsbyen og kr 60 mill. knyttet til erstatningsboliger iht. vedtak i formanskapssak 120/18. Det forventes at kommunen kan oppnå Husbanktilskudd for oppføring av 90 sykehjemsplasser på totalt kr 183 mill. samt momsrefusjon på kr 87 mill. slik at total netto investeringskostnad vil utgjøre kr 80 mill. Byggetilskudd fra Husbanken utbetales når bygget står ferdig i 2023 og er derfor ikke synlig i rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2019-2022.

9. FrP, 30. oktober 2018

Kan vi få en oversikt på investeringskostnadene per sykehjemsplass i Stavanger. Det vil si netto og brutto kost per sykehjemsplass på Lervig og nå demenslandsby.

Svar: Sluttregnskap for Lervig sykehjem ble behandlet i KMU i sak 128/18. Brutto kostnaden per sykehjemsplass utgjorde kr 3,7 mill. Netto kostnad per sykehjemsplass når momsrefusjon og statlig byggetilskudd trekkes fra utgjør kr 1,1 mill.

Revidert brutto byggekostnad for Demenslandsbyen eks. erstatningsboliger (kr 60 mill.) anslås til kr 350 mill. jf. sak 120/18 som ble behandlet i FSK 6. september 2018. Det anslås at brutto byggekostnad per sykehjemsplass vil utgjøre kr 3,9 mill. Netto kostnad per sykehjemsplass når momsrefusjon og statlig byggetilskudd trekkes fra vil utgjøre kr 0,9 mill. Det gjøres oppmerksom på at beregningen av brutto og netto investeringskostnader for Lervig sykehjem er basert på faktiske regnskapstall, mens beregningene for Demenslandsbyen er basert på anslåtte verdier, blant annet når det gjelder forventet momsrefusjon. Mer presist nivå for momsrefusjonen kan beregnes når detaljert romprogram foreligger.

10. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 5. Nye Tou byggetrinn 3

Er dette prosjektet påbegynt? Er det noe statlige penger i byggetrinn 3?

Svar: Byggetrinn 3 er ikke påbegynt. Det er ikke budsjettert med statlig medfinansiering av byggetrinn 3 da det ikke er bevilget i statsbudsjettet for 2019.

11. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 20. Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT systemer

Hvilke IT systemer er det her snakk om? Vil dette medføre besparelser og i så fall hvor mye?

Svar: I gjeldende handlings- og økonomiplaner/budsjetter 2018-2021 for Stavanger, Rennesøy og Finnøy ble det avsatt en investeringsramme på til sammen kr 21,25 mill. til anskaffelse og fornyelse av IT-systemer og fordelingen er slik mellom kommunene:

  • Stavanger kr 20 mill.
  • Rennesøy kr 0,75 mill.
  • Finnøy kr 0,5 mill.

For Stavanger er investeringen fordelt over årene 2018 med kr 5 mill. og kr 15 mill. i 2019. Investeringene gjelder eventuelle anskaffelser av nye systemer, endringer i lisensutgifter som en følge av sammenslåingen, etablering av «datasjø» og migrering/flytting av data fra de fagsystemer som skal utfases over til nytt fagsystem. Investeringene forventes å gi gevinster på sikt, men det er ikke mulig å redegjør for konkrete gevinster før anskaffelsesprosesser og implementering av nye systemer og migrering av data er gjennomført. Overgang til felles fagsystem og migrering av data er noe man ikke kommer utenom ved kommunesammenslåing.

12. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 21. Kjøp og utvikling av prosjekter.

Hvilke konkrete prosjekter er dette?

Svar: Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det bevilget kr 5 mill. til kjøp og utvikling av ulike prosjekter, og disse midlene er bl.a. brukt til oppfølging av gjeldende forpliktelser i inngåtte avtaler som for eksempel salg av areal til Bate hvor kommunen måtte utbetale sin andel av støyskjerming samt kommunens andel av kostnader knyttet til sjøpromenade / fylling i Siriskjær, jf. dom i Stavanger tingrett 14. mars 2018. I tillegg ble bevilgningen benyttet til gjennomføring av terrorsikringstiltak i sentrum. Det vil også være behov for midler i 2019 og fremover til oppfølging av tilsvarende avtaleforpliktelser, og til å finansiere kjøp og utvikling av prosjekter i prioriterte satsingsområder som eksempelvis i sentrum, Forum samt til andre utviklingsprosjekter.

13. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 24. Olav Kyrres gate 23, sykkelparkering

Hvor mange sykkelparkeringsplasser har vi i dag og hvordan har man kommet fram til behovet på 500 sykkelparkeringsplasser?

Svar: Stavanger kommune har i dag ca. 190 sykkelparkeringsplasser, hvorav 112 er i P-Kyrre. Det er i tillegg ca. 30 offentlige sykkelparkeringsplasser sør for hotellet.

Stavanger eiendom har estimert kapasitet og kostnader for sykkelparkering m/garderobe og dusj i OK23 U-etg. Anlegget er tiltenkt ansatte i hele rådhuskvartalet jf. sak 94/18 «Stavanger rådhus, mulighetsstudie rehabilitering» som ble behandlet i Stavanger formannskap 7. juni 2018.

Utgangspunktet var å kartlegge arealer i underetasjen i OK23 som er funksjonelle og egnet til formålet. Arealene er deretter kapasitetsvurdert. Maks kapasitet er 565 sykkelparkeringsplasser fordelt i to høyder og 192 garderobeskap (a 40 cm). Antall sykkelparkeringsplasser er avhengig av type løsning som velges.

14. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 99 Kreative lekeplasser

Hvor mye er avsatt til kunstnerisk utsmykking på lekeplassene?

Svar: I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er det ikke avsatt midler til kunstnerisk utsmykking av lekeplasser. Avsatte midler til «kreative lekeplasser» er øremerket lekeplasser med vekt på stedstilpassing, kvalitet på design og et spennende uttrykk. I 2018 og 2019 er Valberget prioritert, og det er laget forstudie med mål om en særlig spennende temalekeplass.

15. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 100. Prosjekt friområde

Hvilke prosjekter og hvor er de og hva er kostnad på de ulike prosjektene?

Svar: Disponeringen konkretiseres i årsprogram for Park og vei som behandles i KMU. For 2019 og framover vil hoveddelen bli disponert til Gauselstraen, i første omgang erverv av eiendom inkludert advokatutgifter. Det vil også bli bygget ny parkeringsplass og atkomst for Møllebukta i 2019. I kommende år vil det gå en del midler til turvei langs Byfjorden og til grunnerverv av grønne områder på Storhaug. Kostnadene for opparbeidelse er ikke kalkulert, fordi en ikke er kommet fram til avtaler om tilpasning og avbøtende tiltak. Grunnervervsutgiftene fastsettes som regel av skjønnsrettene, og er vanskelige å anslå på forhånd.

16. FNB, 31 oktober 2018

Investering, 103. Idrettsanlegg rehabilitering

Hvilke idrettsanlegg skal rehabiliteres i 2019?

Svar: Plan for disponeringen konkretiseres i årsprogram som Park og vei legger frem for behandling i KMU. For 2019 er lys på ridestien i Sørmarka, tennisbaner i Sørmarka og kjøp av utstyr til idrettsanleggene prioritert.

17. FNB, 31 oktober 2018

Driftsutgifter, 28. Kirkelig fellesråd

Er dette lovpålagte utgifter for kommunen?

Svar: Kommunens økonomiske forpliktelser er skissert i Kirkeloven §15. Til grunn for Stavangers tilskudd til Kirkelig fellesråd ligger et prinsipp om likebehandling med øvrige kommunale virksomheter.

18. FNB, 31 oktober 2018

Driftsutgifter, 47 Barn i barnehage

Følger Stavanger Kommune bemanningsnormen for barnehager

Svar: Stortinget har vedtatt en ny bemanningsnorm og en skjerping av pedagognormen. Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Skjerpet pedagognorm innebærer minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barnehagene må innfri ny bemanningsnorm innen 1. august 2019, og pedagognorm innen 1. august 2018. Kommunale barnehager får budsjettmidler – og private barnehager får tilskudd – nok til å bemanne i henhold til dette.

Det som gjør at det er krevende å komme i mål med ny pedagognorm er rekruttering. Regionen har i lang tid hatt utfordringer med for få barnehagelærere. Dersom pedagoger med dispensasjon fra utdanningskravet inkluderes, mangler kommunale og private barnehager i overkant av 100 barnehagelærere for å tilfredsstille kravene. Det er igangsatt flere tiltak for å skaffe til veie flere barnehagelærere, både rekrutteringstiltak og videreutdanningstiltak.

Bemanningstettheten varierer fra barnehage til barnehage, men i kommunen under ett er bemanningsnormen godt dekket. I Stavanger kommune totalt er det rundt 5,9 barn per ansatt i grunnbemanningen. Til sammenligning har Sandes 6,4 barn per ansatt, og Kristiansand og Bergen 6,3 barn per ansatt, og Trondheim har 6,2 barn per ansatt. Stavanger kommune har derfor i utgangspunktet større voksentetthet enn sammenlignbare kommuner. Rådmannen forventer at bemanningstettheten vil være tilfredsstillende i hver enkelt barnehage innen fristen 1. august 2019.

19. FNB, 31 oktober 2018

Driftsutgifter, 145 Varig tilrettelagt arbeid

Det ligger inne et punkt 92 med varig tilrettelagt arbeid under Arbeidstreningsseksjonen, og på 145 ligger det samme. Hva er forskjellen på disse to?

Svar: Punkt 145 skyldes økning i antall VTA-plasser og et budsjettetterslep over tid som nå skal tilpasses kostnadsnivået.

På punkt 92 skyldes den første økningen på kr 0,5 mill. innføring av bonuslønn til deltakerne i kommunalt forsøk med VTA. Videre økning på kr 1,5 mill. fra 2021 skyldes bortfall av statlige tilskudd til forsøksordning med kommunale VTA-plasser. Det er et ønske om å opprettholde plassene etter at tilskuddet faller bort, og beløpet foreslås dermed lagt i rammen. Det henvises for øvrig til sak om «Flere VTA-plasser, praksisplasser for funksjonshemmede og kafedrift på Lervig sykehjem» som ble behandlet i formannskapet den 15. mars 2018, sak 36/18.

20. FNB, 31 oktober 2018

Sykefravær

Hvor stor kostnad utgjør sykefraværet for kommunen årlig?

Svar: Kostnader som følge av produksjonstap – verdien av arbeid som ikke blir utført

Stavanger kommune har et potensial for produksjon av velferdstjenester og andre kommunale oppgaver tilsvarende ca. 8 000 årsverk. Dette tilsvarer en verdi målt i lønnskostnader, inkludert sosiale utgifter, på om lag kr 5,7 mrd. Et sykefravær på 8,1 prosent betyr da et produksjonstap for samfunnet på om lag kr 462 mill.

Fordeling av kostnader mellom stat og kommune når sykefraværet er 8,1%

Sykefraværet deles mellom korttids- og langtidssykefravær. Korttidssykefraværet omfatter fravær inntil 16 dager og hvor kostnadene dekkes av kommunen. Fra og med dag 17 mottar kommunen refusjon fra staten. Refusjonen omfatter ikke alle kostnader kommunen har til en medarbeider, men utgjør ca. 70 prosent. Statistikken viser at om lag 65 prosent av sykefraværet er langtidsfravær og 35 prosent er korttidsfravær. Ut fra dette gir beregninger at kommunen har en kostnad knyttet til korttidsfravær på om lag kr 162 mill. + kr 90 mill. som er den andelen av langtidsfraværet man ikke får refundert. Det betyr at kommunen har en kostnad på ca. kr 252 mill. (55 prosent), mens staten har kostnader på om lag kr 210 mill. (46 prosent), se tabell 20.1.

StavangerBeløp (1000 kr)Prosent
Totale lønnskostnader 5 700 000  
Sykefravær 461 700 8 %
Sykefravær 347 700 6 %
   
Langtidsfravær andel 300 105 65 %
Korttidsfravær andel 161 595 35 %
   
Langtidsfravær kostnad 90 032 30 %
Korttidsfravær kostnad 161 595  
Sum Stavanger 251 627 55 %
Sum staten 210 074 46 %
Tabell 20.1. Kostnadsberegning sykefravær
Last ned tabelldata (Excel)

KS har en annen modell for beregning av sykefravær, se tabell 20.2.

Opplysningene baserer seg på data fra PAI registeret per 1. desember 2016 hvor antall årsverk er 7222 og lønnskostnadene mindre. Legges det inn samme sykefraværsdata i denne modellen, det vil si sykefravær på 8,1 % hvorav langtidsfravær utgjør 5,3 % og korttidsfraværet utgjør 2,8 % så blir kostnaden (et produksjonstap) for Stavanger kommune kr 260 mill. og staten kr 108 mill.

Årlige kostnader av sykefravær (overslag)ProsentKostnader (mill.kr) 
Sykefravær i alt8.1 %368,2 
Sykefravær i arbeidsgiverperioden5.3 %260,4 
Sykefravær utover arbeidsgiverperioden2.8 %107,7 
Tabell 20.2 Kostnadsberegning av sykefravær, modell fra KS
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjettmessige effekter av sykefravær

Tabell 20.2 viser at kommunens totale kostnad for sykefravær på 8,1 prosent, og med de forutsetninger som er lagt til grunn, er på om lag kr 462 mill. Dette ville også vært den budsjettmessige effekten, altså det beløp kommunen måtte legge inn til dekning av utgifter til sykefravær, hvis alt sykefravær skulle dekkes inn. Det er imidlertid ikke slik at sykefravær dekkes inn fra dag en, og det er også grunn til å understreke at innleie av vikarer for sykefravær varierer mye mellom tjenesteområdene.

Ved langtidsfravær – hvis det anslås at kommunen totalt leier inn vikarer for 2⁄3 av sykefraværet, så vil sykepengerefusjonen tilnærmet være lik de merutgifter vikarinnleien medfører.

Korttidsfraværet utgjør ca. 35 prosent av det totale sykefraværet. Hvis det forutsettes at det leies inn vikarer for halvparten av de som har et korttids sykefravær, så vil det i tillegg til «ikke utført» arbeid fått en ekstra utgift på om lag 81 millioner kroner på årsbasis. Innleie av vikarer ved korttidsfravær vil ikke bli refundert.

Hvor mye besparelse vil det være for kommunen ved 2 % lavere sykefravær?

Produksjonstap

Et sykefravær på 6,2 prosent betyr en kostnad (produksjonstap) for samfunnet på om lag kr 353 mill. Det vil si at det kan produsere flere tjenester og utføre flere oppgaver tilsvarende kr 114 mill. Det har en positiv effekt på arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten.

Budsjettmessige effekter av sykefravær

Langtidsfravær: Hvis det anslås at kommunen totalt leier inn vikarer for 2⁄3 av sykefraværet, så vil sykepengerefusjonen tilnærmet være lik de merutgifter vikarinnleien medfører. Det vil si at når langtidssykefraværet går ned så reduseres utgifter og inntekter i takt, og det har dermed ingen direkte økonomisk virkning verken for kommunen som helhet eller for enheter.

Korttidsfravær: Dersom korttidsfraværet reduseres, så kan dette ha en direkte økonomisk virkning. Brukes samme beregning som tidligere, men med utgangspunkt i kr 353 mill., så får kommunen kostnad (produksjonstap) på korttidsfraværet på kr 122 mill. Leies det inn vikar for halvparten av fraværet vil vikarutgiftene være kr 61 mill., det vil si en innsparing på kr 20 mill. Hvor stor effekten vil være avhenger av i hvilken grad virksomheten leier inn vikarer ved korttidsfravær.

Oppsummert

Et sykefravær på 6,1 prosent betyr at kommunen kan produsere flere tjenester og utføre flere oppgaver tilsvarende kr 114 mill. Det har en positiv effekt på arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten. Antall timer en leder bruker på oppfølging av sykemeldte og innleie av vikarer vil reduseres.

Budsjettmessig vil det lønne seg å få ned korttidsfraværet. Hvor stor effekten vil være avhenger av i hvilken grad virksomhetene leier inn vikarer ved korttidsfravær.

21. FrP, 1.november 2018

Hvor mange står på venteliste til varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA-plass) i Stavanger. Ligger det en styrking av VTA-ordningen i Statsbudsjettet?

Svar: Det er NAV som godkjenner søkere til VTA-plass i skjermet virksomhet og som derfor også har oppdaterte ventelister for dette området. NAV Rogaland opplyser at det per 31. oktober 2018 står 34 personer på venteliste til VTA-plass i Stavanger. En del av disse (ikke opplyst hvor mange) har andre tilbud i påvente av VTA-plass.

I statsbudsjettet er det avsatt kr 200 mill. i økning til Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser). Dersom dette blir vedtatt må det antas at NAV Rogaland får en forholdsmessig andel som kan fordeles til kommunene i fylket.

22. FNB, 31. oktober 2018

Driftsutgifter, 125 hjemmebaserte tjenester

Hvilke konkrete effektiviseringsgevinster forventes det å hente ut av omstillingsarbeidet?

 Svar: Omstillingsarbeidet innenfor hjemmebaserte tjenester er et stort prosjekt som vil innebære endringer i organisatorisk sammensetning og tjenesteinnhold. Hjemmetjenesten vil, litt avhengig av tjenesteinnhold, ha en samlet budsjettramme på opp mot kr 500 mill., så omfanget er stort. Det ble i Handlings- og økonomiplan 2018-2021 lagt til grunn at man gjennom dette omstillingsarbeidet kunne ta ut noen effektiviseringsgevinster, i all hovedsak knyttet til sparte leiekostnader og reduserte administrative kostnader som følge av at antall lokasjoner reduseres fra 7 til 3 i løpet av planperioden. I tillegg forventer kommunen at videre implementering og utrulling av medisindispensere vil redusere kostnadene i hjemmetjenesten ytterligere.

 23. FNB, 31. oktober 2018

Hvor mye bruker kommunen på innleide vikarer i helsevesenet?
Hvor mye bruker kommunen på innleide vikarer i barnehager?
Hvor mye bruker kommunen på innleide vikarer i skolen?

Svar: De samlede kostnadene på innleide vikarer i 2017 utgjorde kr 39,6 mill. De samlede kostnadene fra januar til og med september 2018 utgjorde kr 44,2 mill. Økningen i kjøpte vikartjenester var særlig høy i mars for barnehage og skole og årsaken er trolig det høye sykefraværet i januar og februar i år. Innenfor Helse og velferd er økningen i kjøpte vikartjenester i år størst like etter sommeren.

Tjenesteområde2017Jan.-sep. 2018
Barnehage23 82619 600
Skole og SFO6191 916
Helse og velferd15 184 22 652
Sum39 62944 168
Tabell 20.3 Kjøpte vikartjenester 2017 og januar-september 2018 (tall i 1000 kr)
Last ned tabelldata (Excel)

24. SV, 5. november 2018

Hvor mye bruker man på leie av vikarer årlig i kommunen?

Svar: Det er i hovedsak innenfor tjenesteområdene helse og velferd og oppvekst og utdanning at kommunen tar i bruk innleide vikarer. Tabell 20.3 (spørsmål nr. 23) viser totale kostnader for disse områdene i 2017, samt til og med september 2018.

25. SV, 5. november 2018

Hvor mye bruker de kommunale foretakene på kjøp av eksterne konsulenttjenester?

Svar: De kommunale foretakene (KF) gjennomførte i 2017 kjøp av eksterne konsulenttjenester for total kr 13,2 mill., jf. noteopplysninger til årsregnskap 2017. Tabellen viser kjøp av konsulenttjenester fordelt på det enkelte foretak. Som det framgår av tabellen så er det en samlet nedgang på kr 2,8 mill. fra 2016. Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF ble etablert med virking fra 1. juli 2016.

Kjøp av konsulenttjenester20172016
Sølvberget KF2 893 8492 093 852
Stavanger parkeringsselskap KF6 390 7977 490 269
Stavanger natur- og idrettsservice KF407 0094 973 111
Stavanger utvikling KF3 003 987528 958
Stavanger boligbygg KF76 36591 600
Stavanger byggdrift KF402 610828 492
Sum13 174 61716 006 282
Tabell 20.4 Kjøp av konsulenttjenester i kommunale foretak
Last ned tabelldata (Excel)

26. FNB, 31. oktober 2018

Garderobeanlegg
Hvor mye bruker kommunen på renhold av garderobeanlegg i forbindelse med fotballbaner?

Svar: Stavanger natur- og idrettsservice vil fakturere Idrett ca. kr 2,45 mill. i 2018 for renhold av garderobeanlegg i forbindelse med fotballbaner. Disse garderobeanleggene benyttes også av skole, sfo og friidrett. Det er derfor ikke mulig å skille ut kun fotball.

27. SV, 5. november 2018

Hvor langt har forhandlingene med Domkirken sykehjem kommet? Når vil det være klart om disse plassene skal over til Lervig, og når er det påregnelig at disse pasientene i så fall bli flyttet over?

Svar: Forhandlingene pågår fortsatt. Det er ikke mulig å si på nåværende tidspunkt når forhandlingene vil være sluttført og når pasientene på Domkirkens sykehjem eventuelt kan overføres til Lervig.

28. SV, 5. november 2018

Hvor mange står i kø pr. i dag for å få plass på arbeidstrening (VTA)?

Svar: Se svar på spørsmål nr. 21. NAV Rogaland opplyser at det per 31. oktober 2018 står 34 personer på venteliste til VTA-plass i Stavanger. En del av disse (ikke opplyst hvor mange) har andre tilbud i påvente av VTA-plass.

29. SV, 5. november 2018

Hvor mye benyttes totalt på Spaniaplassene?

Svar: Stavanger kommune har i 2018 kjøpt totalt 6 rehabiliteringsplasser ved CAN i Spania med en budsjettramme på kr 4,4 mill. (justert for lønns og prisvekst i henhold til kontrakt). I 2019 vil Stavanger kommune kjøpe totalt 3 rehabiliteringsplasser ved CAN til en budsjettramme på kr 2,1 mill.

30. FNB, 31. oktober 2018

Driftsutgifter, 24. Folkevalgte
Hva vil reduksjonen være ved å fjerne finans? (ut fra dagens situasjon)

Svar: De totale kostnadene for kommunalstyret for finans utgjør årlig om lag kr 600 000. Dette er inkludert møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og møtemat. Administrative ressurser fra politiske sekretariat eller administrativ ledelse er ikke inkludert.

 31. SV, 5. november 2018

Regnskapet for 2017 sier at det kom 319 490 000 inn i eiendomsskatt. Allikevel budsjetteres det med 275 500 000 kr. for 2019. Hva skyldes at man ikke kan forvente inntekter tilsvarende 2017?

Svar: Bakgrunnen er tidligere bruttoføring av eiendomsskatte-fritak, som medførte tilsvarende økte inntekter som kostnadsføring av fritaket. Jf. omtalt i årsrapporten for 2017 (forklaring til tabell 3.7): Eiendomsskatt er brutto eiendomsskatt, kr 319,5 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2017 kr 263,4 mill.

Fra og med budsjettåret 2018 blir fritaket ikke bruttoført i budsjettet eller regnskapet.

32. SV, 5. november 2018

Hvor mye utgjør en økning i eiendomsskatten på 1 promille for bolig og næring, både i inntekter og økning for en bolig (ca. 120 kvm). Og gjerne med ulike bunnfradrag (500 000, 600 000 og 700 000)?

Svar: En økning i eiendomsskattesatsen med 1 promille for næring (dvs. fra 4 til 5 promille) utgjør kr 29 mill. For boliger (fra 3 til 4 promille) utgjør endringen snaut kr 51 mill. (med dagens bunnfradrag på kr 400 000). Samlet utgjør dette en økning på kr 80 mill.

Inntektene fra eiendomsskatt bolig vil ikke øke fullt så mye dersom bunnfradraget samtidig settes opp. Økes bunnfradraget til over kr 600 000, vil inntektseffekten med å øke skattesatsen med 1 promille for boliger bli utlignet. Se oversikt i tabell for inntektseffekt for kommunen og i tabell for effekter for en bolig på ca. 120 kvm, jf. Kostra-definisjon på standardbolig.

  Inntektsendringer ved å
øke skattesatsen
med 1 promille til:
 
KategoriBunnfradragBolig 4 ‰
(mill. kr)
Annet/
næring 5 ‰
(mill.kr)
Annen eiendom og næringIngen 29
Bolig og fritidsbolig400 000
(dagens bunnfradrag)
51 
    
 500 00028 
 600 0005 
 700 000-19 
Tabell 20.5 Effekten av å øke promillesatsen med 1 promille
Last ned tabelldata (Excel)

Merk begrensning grunnet overgangsreglene for verk og bruk / næring:

Når en kommune har eiendom som blir berørt av overgangsreglene grunnet tidligere verk og bruk, kan ikke kommunen endre på skattesatsen på disse eiendommene. Skattesatsen kan imidlertid endres for øvrige objekter innen annen eiendom / næring. Eiendomsskattesatsen for bolig / fritidsbolig vil maksimalt kunne økes fra 3 ‰ til 4 ‰ i 2019 og deretter til 5 ‰ i 2020. Da er maksimalsatsen nådd iht. regjeringens forslag i statsbudsjett 2019.

Eiendomsskatt per standardbolig
(1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
   
Bunnfradrag3 ‰4 ‰Endring
400 0003 5004 6671 167
(dagens bunnfradrag)   
500 000 4 267767
600 000 3 867367
700 000 3 467-33
Tabell 20.6 . Tall i hele kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 20.6 viser effekten av å øke promillesatsen med 1 promille og endret bunnfradrag på bolig sammenlignet med foreslått nivå for 2019.

33. SV, 5. november 2018

Hvor mange helsesøstre mangler Stavanger Kommune for å nå normen anbefalt av Helsedirektoratet? Hvor mye vil det koste å innfri denne normen?

Svar: Anbefalt bemanning er beskrevet at Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

  • I barneskolen beregnes 300 elever per 100 % helsesøsterstilling
  • I ungdomsskolen beregnes 550 elever per 100 % helsesøsterstilling
  • I videregående skole beregnes 800 elever per 100 % helsesøsterstilling

For å oppnå anbefalt bemanningsnorm mangler Stavanger kommune:

  • 17,6 årsverk i barneskolen
  • 0,6 årsverk i ungdomsskolene
  • 1,35 årsverk i 1-10 skoler (i hovedsak private skoler)
  • 4,1 årsverk i videregående skole/helsestasjon for ungdom

Dette vil utgjøre rundt kr 15 mill. i økte kostnader for kommunen.

34. FNB, 10. november 2018

Hva blir kostnaden om Stavanger kommune skal øke antall helsesøstre slik at normen fra Helsedirektoratet blir oppfylt? Hvor mange helsesøstre mangler i dag for å oppfylle denne normen?

Svar: Besvares under spørsmål 33.

 35. Sv, 5.november 2018

Hva vil det koste å innføre søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage?

Svar: I en ny moderasjonsmodell der barn nummer to får 30 prosent rabatt og ytterligere barn får 50 prosent rabatt, uavhengig om de går i barnehage eller SFO, vil mindreinntekten for ett år være kr 15,9 mill. i forhold til nåværende modell.

36. SV, 5. november 2018

Hvor mye vil det koste å innføre friplass i SFO til barn i 5te til 10ende klasse (barn med særlige behov)?

Svar: Høsten 2018 er det 10 barn med 60 % plass og 63 barn med 100 % plass med særlige behov i SFO på 5.-10. trinn. Innføring av friplass i SFO til disse barna vil bety bortfall av foreldrebetaling på til sammen kr 2,3 mill. Det er langt flere som kvalifiserer for SFO-plass, så dersom tilbudet blir gratis er det naturlig å tro at antallet kan øke.

37. FNB, 8. november 2018

Hvor mye vil det koste å innføre friplass i SFO til barn i 5 til 10 klasse (barn med særlige behov)?

Svar: Besvares under spørsmål 36.

38. SV, 5. november 2018

Hva er total kostnad for skolenes driftsstyrer, inkludert medgått lærer og rektors arbeidstid?

Svar: I årsbudsjettet for Stavanger kommune er det på skolebudsjettet avsatt kr 680 000 til dekning av kostnadene med honorar/møtegodtgjørelse til driftsstyrenes medlemmer. Dette tilsvarer kr 17 000 per skole og er et beløp som har stått uendret siden driftsstyreordningen ble innført i 2002. Arbeidstiden skoleledelsen vil bruke på å forberede seg til møtene kommer i tillegg.

 39. SV, 5. november 2018

Hvor mange barn står på venteliste til barnehageplass? Hvor mye vil det koste kommunen å gi alle disse barna barnehageplass?

Svar: Stavanger kommune praktiserer kontinuerlig opptak etter hvert som det er ledige plasser i barnehager som er aktuelle for familien. I supplerende opptak er det de eldste barna som blir sortert først etter søkerdato. Det er totalt 544 barn på listen over de som har søkt barnehageplass og ønsker en plass fra nå fram til juli 2019. Av disse har 295 barn ikke lovbestemt plass før august 2019.

Hovedgrunnen til at disse barna ikke har barnehageplass, er fordi ledige plasser er for langt borte til at familien ønsker eller kan benytte plassen.

  • 2013 barn = 13
  • 2014 barn = 30
  • 2015 barn = 34
  • 2016 barn = 52
  • 2017 barn = 168
  • 2018 barn =247

Dersom Stavanger kommune skulle tilby alle disse 544 barna en barnehageplass, ville den samlede kostnaden være i underkant av kr 8 mill. per måned.

40. SV, 5. november 2018

Hvor mye bruker kommunen på konsulenttjenester?

Svar: I 2017 var det bokført kr 98 mill. på konsulenttjenester i regnskapet til Stavanger kommune. Av disse var kr 39,5 mill. innleie av vikarer i skoler, barnehager, sykehjem og hjemmebaserte tjenester og kr 13 mill. direkte kjøp av fagekspertise som private leger, psykologer, advokater og tolketjenester. Ordinære konsulenttjenester var bokført med kr 45 mill. i 2017.

 Regnskap 2017
Helse og velferd26 687 746
Oppvekst og utdanning32 829 478
Rådmann, stab og støtte8 985 328
Innbygger- og samfunnskontakt4 539 864
Bymiljø og utbygging10 020 779
Felles inntekter og utgifter12 266 012
By- og samfunnsplanlegging2 526 498
Sum97 855 705
 Regnskap 2017
Kjøp av tjenester fra private leger, psykologer, terapauter og advokater6 178 580
Ordinære konulenttjenester45 381 703
Innleie av vikarer skoler, barnehage, sykehjem og hjemmebaserte tjenester39 504 012
Tolke- og oversettertjenester6 791 410
Sum97 855 705
Tabell 20.7 Bruk av konsulenttjenester
Last ned tabelldata (Excel)

 41. FNB, 8. november 2018

Driftsutgifter, 164 Digitale trygghetsalarmer

Hvor mye utgjør den økte egenandelen per bruker?

Svar: I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022, punkt 164, ble det lagt til grunn at inntektene knyttet til betaling for digital trygghetsalarm skulle økes med totalt kr 0,5 mill., og at dette skulle skje gjennom en økning i brukernes egenandel. Betalingen er avhengig av brukernes nettoinntekt, og fordelingen her varierer, noe som gjør at inntektsgrunnlaget kan være vanskelig å estimere. Det er til enhver tid omkring 1 800 trygghetsalarmer i omløp, og i snitt ville hver alarm måtte blitt fakturert ca. kr 280 mer årlig for å nå inntektskravet.

Fra det tidspunkt driftstiltakene i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan ble utarbeidet og frem til i dag, viser utviklingen i inntekter fra egenbetaling for trygghetsalarm en merinntekt i forhold til gjeldende budsjett. Med dette som utgangspunkt ble det besluttet at egenbetalingsbudsjettet kunne økes uten at satsene trengte å bli justert, og følgelig er den økte egenandelen per bruker ikke endret utover kommunal deflator, jfr. kap 15 egenbetalinger, gebyrer og avgifter.

42. FNB, 8. november 2018

Driftsutgifter, 190 Stavanger Ishall

Hvorfor har Stavanger Kommune overtatt Stavanger Ishall fra stiftelsen Stavanger Ishall?

Svar: Stavanger kommune har ikke overtatt Stavanger ishall fra stiftelsen Stavanger ishall. Stavanger ishall er i kommunalt eie, men stiftelsen Stavanger ishall drifter den på vegne av Stavanger kommune. Stavanger kommune overtok driftskostnadene for energi i 2018 da Stiftelsen ikke hadde økonomisk mulighet å dekke de høye energiutgiftene. Idrett reduserte samtidig driftstilskuddet til stiftelsen med kr 1 mill.

43. FNB, 8. november 2018

Driftsutgifter, 224 Nye Bygg energiutgifter

Hvorfor går energiutgiftene opp på de nye byggene? Er dette på grunn av flere bygg eller er det høyere utgifter generelt?

Svar: Årsaken til at energiutgiftene stiger er at nye bygg og økte areal på eksisterende bygg tas i bruk, det er altså en driftskonsekvens av foreslåtte investeringer.

44. FNB, 8. november 2018

Driftsutgift, 249 By Jubileum prosjektstilling

Hva er det konkret denne stillingen skal utføre? Hvorfor 9 måneder?

 Svar: I 2025 vil Stavanger kommune være involvert i minst tre større historiske markeringer med 900-årsjubileene for Stavanger by og Stavanger bispedømme, og markering av 200 år for utvandringen. Det er naturlig at Stavanger kommune tar en lederrolle i forbindelse med byjubileet, og Stavanger kommune vil også ha en rolle med tanke på bispedømmets og domkirkens jubileum, og markering av utvandringen.

Jubileene i 2025 vil involvere hele Stavanger kommune, både politisk og administrativt. Derfor er det nødvendig å utarbeide et forprosjekt som kan avklare ambisjonsnivå, organisering, samarbeid og økonomiske rammer.

I årene fram mot 2025 er det også flere andre jubileer som vil kreve koordinering og involvering av Stavanger kommune. Det er et behov for å se dette i sammenheng ut fra et overordnet nivå når det gjelder koordinering, samarbeid, økonomi og prioriteringer. Det kan ligge et stort potensial i samarbeid og helhetlig tenkning rundt dette, både med tanke på ressursutnyttelse og markedsføring av byen og regionen.

Arbeidet med forprosjektet er nå i gang og årets ressursbruk dekkes innenfor gjeldende budsjettramme. Det er ikke tilstrekkelige midler i 2019 til å fullføre forprosjektet og det er derfor foreslått en avsetning som tilsvarer et engasjement i 9 måneder. Rådmannen vil legge fram en sak for bystyret om forprosjekt for byjubileum innen sommeren 2019. Prosjektstillingens varighet følger av dette arbeidet.

45. FNB, 10. november 2018

Hva vil kostnaden for Stavanger kommune bli om det innføres 50 % søskenmoderasjon for barn nr. to og gratis for barn utover det.

Svar: Stavanger kommune ville da fått en årlig mindreinntekt på kr 6,5 mill., dersom søskenmoderasjonen ble oppjustert fra 30 til 50 prosent for barn nummer to og 100 prosent for ytterligere barn.

46. FNB, 10. november 2018

Hva vil kostnaden bli for Stavanger kommune om søskenmoderasjon også gjelder mellom barnehage og SFO etter modellen med 50% moderasjon for barn nr. to og gratis for barn utover det?

Svar: I tillegg til den årlige mindreinntekten som følge av søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO på kr 15,9 mill., ville Stavanger kommune få en årlig mindreinntekt på kr 13,1 mill., dersom søskenmoderasjonen ble oppjustert fra 30 til 50 prosent for barn nummer to og 100 prosent for ytterligere barn. Total årlig mindre inntekt kr 29 mill.

47. FNB, 10. november 2018

Hva blir kostnaden for kommunen om det innføres leksefri heldagsskole?

Svar: I en artikkel i Stavanger Aftenblad tidligere i år ble det skrevet en sak om Sandnes kommune sin beregning ved innføring av heldagsskole ved alle barneskoler. Dersom man bruker Stavanger kommune sine elevtall vil en slik ordning koste omkring kr 211 mill.

48. AP, 12. november 2018

Til linje 56 side 51 – Senter for personer med demens. Hvor store statlige tilskudd kan kommunen forvente (eksempelvis Investeringstilskudd/Husbanken) ved bygging av et sykehjem på 120-130 langtidsplasser i henhold til dagens regelverk? Ber også om at eventuell momskompensasjon blir spesifisert i samme oversikt og netto investeringskostnader for kommunen.

Svar: Her viser rådmannen til byggekostnader (eks. tomt og rekkefølgekrav) knyttet til Lervig sykehjem som eksempel. Sluttregnskap for Lervig sykehjem ble behandlet i KMU i sak 128/18. Brutto byggekostnad utgjorde totalt kr 455 mill. Netto byggekostnad utgjorde kr 135 mill. Stavanger kommune mottok totalt kr 230 mill. i byggestilkudd fra Husbanken og momsrefusjonen utgjorde ca. kr 89 mill.

49. AP, 12. november 2018

Åmøy har i dag fritak for eiendomsskatt. Hvor mye utgjør dette?

Svar: Basert på gjennomsnittsbetraktninger og dagens regelverk utgjør bortfall av eiendomsskatt på Austre Åmøy om lag kr 0,43 mill. per år.

50. AP, 12. november 2018

Jf. punkt 151 Nye lokaler Byfjordparken: Hvor mye utgjør husleieforpliktelser i dagens lokaler (som erstattes av Byfjordsparken) på toppen?

Svar: I beregningen er det lagt til grunn at lokalene som Eiganes hjemmebaserte tjenester i dag disponerer vil koste kommunen om lag kr 1,2 mill., med bakgrunn i at kontrakten utløper 1. oktober 2019. Avtalen for lokalene som Tasta hjemmebaserte tjenester i dag disponerer utløper først 1. oktober 2022, og en gjennomsnittlig årlig kostnad er beregnet til kr 1,4 mill. i perioden. I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det derfor satt av kr 2,6 mill. i 2019, og 1,4 mill. resten av planperioden til disse forpliktelsene.

51. SV, 14. november 2018

Hva er status for vannsklia som ble vedtatt i fjorårets budsjett?

Svar: Vannsklie er anskaffet og vil monteres i løpet av 2018 i Kvernevik og Hundvåg svømmehall.

52. SV, 5. november 2018

Hva er total kostnad på årlig vikarbruk ved kommunens barnehager?

Svar: I 2017 var vikarutgiftene i kommunens barnehager på totalt kr 86,7 mill. Korrigert for refusjon av sykepenger og foreldrepenger ble netto kostnad på årlig vikarbruk kr 39,6 mill. Dette inkluderer innleide vikarer (kjøpte tjenester), vikarer ved sykefravær, foreldrepermisjon, ekstrahjelp mv. Vikarkostnadene er inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift.

53. SV, 5. november 2018

Hva er total kostnad på årlig vikarbruk ved kommunens grunnskoler?

Svar: I 2017 utgjorde kommunens vikarutgifter ved grunnskole, inklusive SFO, kr 70,1 mill. Korrigert for refusjoner var kostnaden i 2017 kr 9,4 mill. Dette inkluderer innleide vikarer (kjøpte tjenester), vikarer ved sykefravær, foreldrepermisjon, ekstrahjelp mv. Vikarkostnadene er inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift.

54. FNB, 8. november 2018

Hvor mye utgifter vil kommunen spare om sykefraværet i barnehagene blir redusert med 2 %?

Verdien av arbeid som ikke blir utført
De kommunale barnehagene og ressurssenter for styrket barnehagetilbud har et potensial for produksjon av tjenester tilsvarende ca. 1 370 årsverk. Dette tilsvarer en verdi målt i lønnskostnader, inkludert sosiale utgifter, på om lag kr 976 mill. Et sykefravær på 10 % betyr da et produksjonstap (tapt arbeid) for samfunnet på om lag kr 97,6 mill. Ved et sykefravær på 8 % er produksjonstapet på kr 78,1 mill. En reduksjon på 2 prosentpoeng utgjør dermed kr 19,5 mill.

Langtidssykemeldte
Langtidssykemeldte utgjør om lag 70% av det totale sykefraværet. Dersom man leier inn vikar for alle langtidssykemeldte, så får man utgifter knyttet til den andelen av langtidsfraværet man ikke får refundert fra staten. Har man et sykefravær på 10 % så utgjør dette en kostnad på kr 20 mill. Dersom sykefraværet er 8 % så utgjør det en kostnad på kr 16 mill. Det vil si en innsparing på kr 4 mill.

Korttidsfravær
Korttidsfraværet utgjør om lag 30% av det totale sykefraværet. Dersom fraværet reduseres fra 10% til 8% får man en reduksjon tilsvarende kr 5,8 mill. Dette er verdien av ikke utført arbeid. Leier man inn vikarer for halvparten av korttidsfraværet så får man en merkostnad på kr 14,5 mill. når det totale sykefraværet er 10 % og en merkostnad på kr 12 mill. når fraværet er 8 %. Det vil si en reduksjon i vikarutgifter på kr 3 mill.

Oppsummert
Et sykefravær på 8 prosent betyr at barnehagene kan produsere flere tjenester og utføre flere oppgaver tilsvarende en verdi i lønnskostnader på kr 19,5 mill. Det har en positiv effekt på arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten. Antall timer en leder bruker på oppfølging av sykemeldte og innleie av vikarer vil reduseres.

Budsjettmessig vil det lønne seg å få ned korttidsfraværet. Hvor stor effekten vil være avhenger av i hvilken grad virksomhetene leier inn vikarer ved korttidsfravær.

55. FNB, 8. november 2018

Sandvikveien barnehage har hatt stor nedgang i sykefraværet etter at det ble med i et prøveprosjekt med flere ansatte pr barn?

Prøveprosjekt startet i august 2017 og skal evalueres våren 2019. Det er for tidlig å si om økt bemanning har hatt noe å si for sykefraværet. Det har vært en prosentvis reduksjon etter at prøveprosjektet startet, med dette er en liten barnehage med få årsverk og i små enheter vil enkeltpersoners sykefravær gjøre stort utslag i statistikken. Det samme forholdet får en hvis bemanningen øker og sykefraværet er det samme, da vil sykefraværsprosenten bli mindre.

Hva ville kostnaden blitt for Stavanger kommune om alle kommunale barnehagene skulle ha samme voksentetthet som Sandvikveien?

Svar: Sandvikveien barnehage har deltatt i et prosjekt der bemanningstettheten har vært betydelig høyere enn det normen krever. Barnehagen har hatt 4,67 barn per voksen, i stedet for 6 barn per voksen. Dersom Stavanger kommune skulle ha lik praksis i alle kommunale barnehager ville barnehagerammen måtte blitt tilført kr 138 mill. Tilsvarende måtte private barnehager blitt kompensert ihht. forskrift om tilskudd til private barnehager, noe som ville tilsvare en økt utgift til disse på kr 83 mill. Totalt ville tiltaket koste kr 221 mill.


Hvor mye ville Stavanger kommune spart i forhold til redusert sykefravær om alle barnehagene fikk samme reduksjon av sykefraværet som de har hatt i Sandvikveien i den perioden de har vært med på prosjektet?

Svar: Se svar på spørsmål 54.

56. AP, 12. november 2018

Driftsbudsjettet: Hva er netto årlige driftskostnader for kommunen for Lervig sykehjem ved full kapasitetsutnyttelse? Ber om at antall og type plasser blir spesifisert.

Svar: Dersom man antar at de resterende 26 plassene ved Lervig sykhjem tas i bruk som langtidsplasser vil samlet nettobudsjettramme til Lervig sykehjem ved 18 korttidsplasser, 4 skjermet enheter og 105 langtidsplasser være kr 73 mill. Egenbetaling knyttet til denne fordelingen av plasser vil være ca. kr 22 mill.

 57. AP, 12. november 2018

Hvor mye får Stavanger Forum i årlig driftsstøtte fra Stavanger kommune?

Svar: Stavanger Forum AS mottar ikke ordinært årlig driftstilskudd. Stavanger kommune gikk inn som aksjonær i 2016, og deltok i den forbindelse med kr 10 mill. i en kapitalforhøyelse, jf. sak 155/16. Bystyret vedtok videre i sak 177/16 at Stavanger kommune skal delta i kapitalforhøyelser i 2017, 2018 og 2019 med henholdsvis kr 5 mill., kr 5 mill. og kr 2,5 mill. Midlene var øremerket økt satsning på salg/markedsføring. Bystyret godkjente også kjøp av selskapet andel i Forum Expo mv. den 29. oktober 2018 i sak 93/18.

Stavanger kommune har gitt tilskudd til arrangement som er avholdt på Forum-området. Stavanger Forum AS har hatt ulike roller i gjennomføringen av arrangementene. I notat til formannskapssak 115/18 ble det varslet at en oversikt over arrangement som har mottatt kommunalt tilskudd vil innarbeides i sak om framtidig organisering av virksomheten til Stavanger Forum AS, jf. sak 75/18. Stavanger Forum AS betaler for øvrig leie til Stavanger kommune for disponering av bygg på Forum-området.

 58. AP, 14. november 2018

I HØP 2019-2022 linje 30. Storhaug bydel, ny skole inkl. gymsal 21 klasserom (ferdig 2023) skriver rådmannen at «Ny skole kan tidligst stå klart ved skolestart 2023». I en mediasak i Aftenbladet kan vi lese at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Pensjonistpartiet i en i en felles pressemelding «skal stå ferdig i 2022, slik som det ble vedtatt i desember i fjor». Er det praktisk mulig å få skolen ferdig til skolestart 2022?

Svar: Sammenlignet med planen som ble lagt til grunn ved Handlings- og økonomiplan 2018-2021 er prosjektet om lag ½ år forsinket. Detaljreguleringen vil starte ved årsskifte 2018/2019. Dersom denne prosessen går smidig kan skolen stå klar tidligst rundt årsskifte 2022/2023.

59. AP, 12. november 2018

Hvor mye bruker kommunen på alkohol i kommunale sammenhenger?

Svar: Servering av drikke i forbindelse med arrangementer for ansatte og politikere blir ikke spesifisert på egne arter i regnskapet, men inngår i serveringsutgifter, representasjon mv. For å finne kostnadene for alkohol, må man inn på det enkelte bilaget i regnskapet. Av kapasitetsårsaker er det ikke mulig å foreta en slik kartlegging på dette tidspunkt.

60. FNB, 8. november 2018

Driftsutgifter, 261 Norskopplæring for ansatte

Hvorfor avsluttes prosjektet? Har alle som har behov for det fått tilstrekkelig norskopplæring?

Hva med nyansatte som har behov for opplæring?

Svar: Dette har vært en ordning som kom i gang som et prosjekt. Finansieringen av prosjektet var begrenset til 2 år og følgelig avsluttes selve finansieringsordningen etter intensjonen i 2018.

Erfaringene fram til nå tilsier at dette er en ordning som med stor sannsynlighet bør vurderes som et ordinært tiltak fremover og innarbeides i de ordinære budsjettrammene.

Rådmannen planlegger å fortsette med ordningen høsten 2019 og vil vurdere omfanget av tiltaket og finansieringsbehovet ved rullering av neste handlings- og økonomiplan når det gjelder 2020 og utover i planperioden.

61. FNB, 14. november 2018

Dersom bunnfradraget for bolig og fritidseiendommer økes fra kr 400 000 til kr 500 000, hva vil dette bety for kommunen i reduserte inntekter?

Hva vil en slik endring utgjøre i lavere eiendomsskatt for en bolig på eksempelvis 60 m², 80 m², 120 m², 180 m² og 240 m²?

Svar: Beregningene i svaret tar utgangspunkt i en skattesats på 3 promille. Dersom bunnfradraget for bolig og fritidseiendommer økes fra kr 400 000 til kr 500 000, vil inntektene bli redusert med om lag kr 18 mill., eventuelt mer dersom eiendomsmassen består av relativt flere små boenheter. Endringen per boenhet utgjør kr 300, uavhengig av tomtestørrelse og størrelse på boenhet.

Skisse eiendomsskatt 3 promille på boenhet.
Alle med tomt på 1000 m². Alternative bunnfradrag.
     
Bunnfradrag60 m²80 m²120 m²180 m²240 m²
kr 400 0001 8412 3943 5005 1596 818
kr 500 0001 5412 0943 2004 8596 518
Endring -300-300-300-300-300
Tabell 20.8 Eiendomsskatt, alternative bunnfradrag.
Last ned tabelldata (Excel)

62. AP, 14. november 2018

Hvordan ligger Stavanger an sammenlignet med andre kommuner når det gjelder makstaket på egenandel på sykehjem?

Svar: Beregning av egenandel er regulert av forskrift om egenandel for opphold i institusjon mv. som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i Lov av 24. juli 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Av inntekt inntil folketrygdens grunnbeløp beregnes 75 %, fratrukket et fribeløp og 85 % av overskytende inntekt.

Om maksimal egenandel sier forskriften at egenbetalingen ikke kan overstige de reelle oppholdsutgifter.

Med bakgrunn i sak 16/12795 Beregning av egenandel for langtidsplass ved sykehjem behandlet av Stavanger Bystyre 13. juni 2016 ble maksbeløpet økt fra kr 40 1313 per måned til kr 64 666 med virkning fra 2017. Maksbeløpet har blitt prisjustert i 2018 og er nå kr 66.347.

Tabell 20.9 som viser maksbeløpet i 2018 i 7 kommuner.

KommuneMaksbeløp
Stavanger66 347
Drammen65 000
Bærum62 666
Sandnes55 000
Bergen41 100
Kristiansand39 300
Sola37 700
Tabell 20.9 Maksbeløp egenandel sykehjem
Last ned tabelldata (Excel)

63. MDG, 16. november 2018

Hvor mye kan Stavanger Kommune spare per år på å bli en Av-og-Til kommune (penger brukt på alkohol)?

Svar: Av-og-til er en organisasjon som jobber for godt alkovett. En rekke frivillig organisasjoner og kommuner samarbeider med organisasjonen om forebyggende tiltak.

Det er ikke gjort beregninger på hvor mye Stavanger kommune kan spare per år på å bli en «Av-og-til-kommune», da det er svært vanskelig å anslå hvor mye som blir brukt på alkohol i dag, jf. svar på spørsmål nr. 59.

64. MDG, 16. november 2018

Har Stavanger Kommune en egen Byarkitekt og eventuelt hvordan fungerer det?

Svar: Stavanger har ingen Byarkitekt-stilling eller funksjon i dag. Kommunen har arkitektkompetanse blant annet ved Byutvikling, Byggesak/byantikvar og Stavanger Eiendom, som ivaretar arkitekturfaglige spørsmål i ulike saker.

Situasjonen er litt ulik i de største byene. Bergen kommune har nylig opprettet en Byarkitekt, som er en rådgivende etat under Byrådsavdeling for byutvikling. Byarkitekten arbeider for å fremme kvalitet i bygde omgivelser i kommunen. Etaten har ikke vedtaksmyndighet, men har en rådgivende funksjon i enkeltsaker og for kommunen som utbygger. Oslo kommune har et Råd for byarkitektur, oppnevnt av Byrådet, som uttaler seg om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for rådet. Trondheim kommune har ikke en ordning med byarkitekt, og har en tilsvarende situasjon som Stavanger.

20.2 Spørsmål under arbeid