a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

3.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlig tjenestepensjon for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 25,1 mill. for 2019, jf. linje 19 i investeringstabellen for planperioden (kapittel 3.10), stigende til kr 33,5 mill. i 2022.

Fortsatt lave rentenivåer og avkastninger vil de første årene framover kunne medføre økt premienivå og betalingsplikt for kommunen. Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik. Utvikling i uttak for AFP 62-64 påvirker også kostnadsbildet.

3.7.1 Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.

Prognosene for 2019 tilsier en betydelig inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 372,8 mill. per 31.12.2017 for Stavanger kommune. Nivået er beregnet til om lag kr 617,5 mill. per 31.12.2019 og utgjør 6,2 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Utvikling i premieavvik følger i figur 3.3.

Figur 3.3 Premieavvik 2009-2019 for Stavanger kommune

Akkumulert saldo premieavvik i balansen vises her med negativt fortegn for å indikere hvor store inntekter som historisk er bokført og som skal kostnadsføres i framtiden.

Amortiseringstiden, tiden premieavviket skal tilbakeføres på, er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften. Dette blir utfordrende framover i de årene de nye premieavvikene er små og inntektsføringen ikke dekker kostnadsføringen av tidligere års premieavvik.  I 2019 utgjør kostnaden kr 90,2 mill. stigende til kr 127,5 mill. i 2020 grunnet neste års høye inntektsføring av årets premieavvik. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

3.7.2 Ny pensjonsavtale i offentlig sektor og økonomien framover

Arbeids- og sosialdepartementet inngikk 3. mars 2018 en avtale med LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. I løpet av juni i år stilte alle organisasjonene seg bak avtalen.  Departementet vil i løpet av høsten utarbeide et høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer.

Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye foreslåtte ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, i følge arbeids- og sosialministeren. Kostnadsveksten i den nye ordningen vil bli lavere og i tillegg bli mer forutsigbar, hvilket er viktige momenter for kommunene og KS.

Bransjen sier selv at det er mer vanskelig og utfordrende nå enn tidligere å regne seg fram til den økonomiske ytelsen.

3.7.3 Framtidig pensjonsleverandør og valg av assuranseordning

Historisk har Stavanger kommune hatt relativt lavt alderssnitt på kommunens ansatte og lavere uføreandel sammenlignet med gjennomsnittskommunen i Norge. Dette er forhold som trekker i retning av ikke å være en del av et utjevnende pensjonsfellesskap slik som dagens løsning i KLP. Alternativet er egen pensjonskasse.

Rådmannen utredet valgmulighetene og la fram saken til politisk behandling høsten 2016. Utredningene tilsier lavere framtidige økonomiske gevinster med bakgrunn i demografi og uføre, samtidig som analyser av historisk kapitalavkastning tilsier framtidige gevinster. En etablering av egen pensjonskasse vil kreve betydelig styrking av egenkapital utover vårt innskudd i KLP, jf. soliditetskrav, samt etableringsprosess og driftskonsept må utredes nærmere.

Bystyret behandlet sak 167/16 i november 2016 og vedtok en videreføring av dagens løsning inntil videre, bl.a. for å avvente kommunestruktur og Finansdepartementets innføring av Solvens II for rene pensjonskasser.

Stortinget vedtok endringer i kommunestrukturen 8. juni 2017, og selve kommunesammenslåingen av Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommune ble fastsatt i forskrift av KMD 19. desember 2017. Sammenslåings-prosessene pågår nå for fullt mot etableringen 1. januar 2020. Alle tre kommuner har KLP som hoved-leverandør til kommunens pensjonsordning. Medlemsmassene og økonomien må samkjøres, uavhengig av pensjonskasseløsning.

Soliditetskrav
Finansdepartementet fastsatte 8. juni 2018 et nytt soliditetskrav for pensjonskasser, som er en forenklet versjon av Solvens II-kravet.

Finansdepartementet fastsatte 8. juni 2018 et nytt soliditetskrav for pensjonskasser, som er en forenklet versjon av Solvens II-kravet.

Kravet skal fange opp risiko i hele virksomheten, og er basert på markedsverdier, på samme måte som Solvens II-kravet for forsikringsforetak. Dette innebærer blant annet at pensjonskassene må ha nok egenkapital til at de med en høy grad av sikkerhet vil kunne dekke potensielle tap fra alle deler av virksomheten. Det nye soliditetskravet, beregnet etter overgangsregelen (gradvis innfasing fram mot 2032), skal oppfylles fra 1. januar 2019.

Bakenforliggende utkast til forslaget fra Finanstilsynet har vært på høring siden 2016, etter at det ble klart at det ikke ville komme nye EU-regler om soliditetskrav for pensjonskasser. Høringsinnspillene er tilsynelatende i liten grad innarbeidet og kravene krever økt soliditet både i private og kommunale pensjonskasser. Dette tilsier ingen lettelser i det finansielle bildet som ble skissert i BYS 167/16. En nyetablering krever at man er like konkurransedyktige som de øvrige kommunale pensjonskassene – allerede fra etableringstidspunktet.

Ny vurdering av pensjonskasseløsning avventes inntil nye Stavanger er vel etablert og inngår følgelig ikke i kommunens handlings- og økonomiplan for 2019-2022.