Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Endringer i eiendomsskatten fra 2019

Stortinget vedtok 12. desember 2017 endringer i eigedomsskatteloven hvor hovedgrepene var at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, overgangsregler i den forbindelse og endring i promillesatsene (skattesatsene).

Overgangsregelen

Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4

Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4 lyder:
Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.

Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.

Resultatet av dette er at «Verk og bruk» opphører som eiendomskategori og i stedet blir kategorisert som næringseiendom og følgelig er utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven endret tilsvarende. Bygning og grunn i tidligere verk og bruk må omtakseres som næringseiendom, med unntak av kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Rådmannen har i 2018 gjennomført nødvendig arbeid i denne forbindelse og legger til grunn overgangsregelen med trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019.

Endring i promillesatsene får kun betydning for Stavanger kommune dersom bystyret ønsker å endre skattesatsene i kommende planperiode. Maksimal årlig økning er nå satt til 1 promille (tidligere 2 promille). Øvre intervall på 7 promille er opprettholdt, mens nedre grense nå er 1 promille. Med bakgrunn i overgangsordningen vil det reelt ikke være mulighet for bystyret å endre skattesatsen på næringseiendom (generell sats).

Eiendomsskatt og takseringsprosjekt i nye Stavanger

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Det opprettes et administrativt prosjekt for å gjennomføre harmonisering og felles kommunal taksering basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Kostnadene prioriteres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Takseringsprosjektet er under etablering og målet er å ha arbeidet utført innen 2021. 2022 er absolutt siste frist for å ha felles regler og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt i den nye kommunen.

Siste alminnelige taksering

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 1.januar 2006 i Stavanger kommune.

Ny alminnelig taksering var først planlagt til 2016, jf. lovverket som sier at det skal foretas en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år, med en utsettelsesfrist på 3 år.

Ved kommunesammenslåing trer overgang- og harmoniseringsregler i kraft.

Med bakgrunn i ny taksering er inntektene stipulert til å øke med kr 15 mill. fra kr 272,5 mill. i 2020 til kr 287,5 mill. i 2021 i Stavanger kommune. Dette er samme vekst som er lagt til grunn i tidligere økonomiplaner. Takseringsprosjektet og inntektseffektene har blitt utsatt i flere omganger som følge av kommunereformarbeidet og kommende sammenslåing med Finnøy og Rennesøy kommuner. Ytterligere ett års utsettelse av inntektene er balansert inn i årets rullering.

Kontorjustering av takstgrunnlagene og forslag til vedtak

Bystyret gjorde følgende vedtak ved behandling av økonomiplanen for 2017-2020:

Rådmannen bes basere eiendomsskatten i fremtidige budsjetter innenfor en ramme som tilsvarer forventet lønnsvekst og må sees i sammenheng med skatteinntekter (jf. Kristiansandmodellen).

Kontormessig justering av takstgrunnlagene (jf. eigedomsskattelova § 8A-4) ble justert med 10 % for 2016 og tilsvarende anslått lønnsvekst på 2,2 % for 2017, slik at samlet kontormessig justering på 12,2 % lå til grunn for 2018. For 2019 er lønnsveksten satt til 3,15 % og følgelig er tre nye prosentpoeng lagt til og gir en samlet kontormessig justering på 15,2 % for 2019. Alternativet er å redusere bunnfradraget fra kr 400 000 til kr 340 000 for alle boenheter. Rådmannen har lagt bystyrets vedtak for 2018 til grunn også for 2019, jf. uendret bunnfradrag. Ved kontorjustering av takstene må alle eiendommer behandles likt.

Gjeldende skattesatser videreføres i hele planperioden med generell skattesats på 4 promille på faste eiendommer i kommunen og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler inntil videre. Forslag til eiendomsskattevedtak er endret i henhold til nytt lovverk, se kapittel 17. En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

Effekt på bolig og sammenligningsgrunnlag

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.3. For en standard bolig i henhold til KOSTRA vil skatten øke med kr 122 per år (+ 3,6 %). Utgangspunktet er takster fra 2006 oppjustert med 15,2 % for å tilnærme seg dagens omsetningsverdi. I 2017 sto takstene i ro.

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 12 . Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer, med unntak av Oslo. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune. Forslag om endring til 2019 endrer ikke dette bildet.