a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

3.5 Frie inntekter

Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og et tilskudd grunnet overgangsordning for kommuner som slår seg sammen.

Kommunens frie inntekter
Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt).

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 % i 2018 (inkl. eiendomsskatt). I Stavanger kommune utgjør de samlet om lag 78 % av kommunens driftsinntekter kommende budsjettår. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 55 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.

Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Også framover vil smådriftsulemper tillegges stadig lavere vekt og i mindre grad kompenseres på kommunenivå. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig. Fra 2019 foreslås det å beregne utgiftsbehovet for kommunene på grunnlag av konserntall. Revidert distrikts indeks fra 2018 videreføres.

3.5.1 Nasjonale forutsetninger og prognoser

Prognosegrunnlag i årets budsjettprosess

Framlegging av forslag til Stavanger kommunes budsjett 2019 og handlings- og økonomiplan for perioden 2019-2022 skjer i år i forkant av regjeringens framlegging av forslag til statsbudsjett 2019. Det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen 2019, som ble behandlet av Stortinget i juni, er følgelig lagt til grunn, sammen med nyere signaler. Regjeringens anslag for det økonomiske opplegget for 2019 i forslag til statsbudsjett 2019 offentliggjøres 8. oktober og vil bli omtalt i senere tilleggsnotat.

Til prognosearbeidet er modeller fra KS1 benyttet til de frie inntektene, jf. prosedyrer tidligere år.

Anslag om årets skatteinngang

Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2018 ble i revidert nasjonalbudsjett 2018 nedjustert til kr 158,2 mrd. (jf. årsvekst på 1,0 %). Per august 2018 er skatteveksten høyere og ligger på 3,3 %. Forskuddstrekk fra arbeidsgivere utgjør hovedtyngden av skatteinntektene. Disse inntektene har i perioden januar-august økt med 4,7 % i kommunene og utgjør en sterk drivkraft i den samlede veksten hittil. Samtidig viser første utlegg av ligningsoppgjør for 2017 at skattytere har både mer til gode og mer restskatt enn året før, og at nettoendringen her vil kunne trekke ned årets samlede skatteinngang. Effektene vil først vise seg endelig i november inngangen. RNB-nivået legges til grunn for 2018.

Vekst i frie inntekter og effektiviseringskrav øker handlingsrommet

I kommuneproposisjonen legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom kr 1 mrd. og kr 2 mrd. Inntektsveksten er beregnet fra nivå i RNB 2018, som inneholder kr 2,4 mrd. i engangstilskudd fra havbruksfondet til kommuner med vekst i oppdrettsnæringen. I statsbudsjettet for 2019 vil regjeringen komme tilbake med endelig forslag til inntektsrammer.

Regjeringen legger videre opp til en vekst i frie inntekter på mellom kr 2,6 mrd. og kr 3,2 mrd. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 0,7 – 0,9 %. Veksten vil i hovedsak bli tildelt kommunene.

Innenfor veksten i frie inntekter er følgende satsinger begrunnet:

  • kr 200 mill. til opptrappingsplanen for rusfeltet
  • kr 100 mill. til opptrappingsplanen habilitering og rehabilitering

Regjeringen peker på at det er forskjeller i tjenestetilbudet og at kommunene kan øke eget handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Ved å sette et effektiviseringskrav til egen kommune på 0,5 %, tilsvarer dette kr 1,2 mrd. i 2019 for hele kommunesektoren samlet2 . I tillegg kommer tidligere års oppfordring om effektivisering for å styrke tjenestene.

3.5.2 Lokale forutsetninger og prognoser

Lokale vurderinger om nasjonale forhold

Innbyggerveksten har blitt lavere hittil i 2018 enn tidligere prognoser la opp til. I SSB sine prognoser av juni 2018 tilsier MMMM-alternativet en nasjonal befolkningsvekst på 0,7 % de neste årene. En vekst i de frie inntektene på kr 2,5 mrd. i 2019 (0,9 %) er lagt til grunn. I de påfølgende årene er veksten satt lik innbyggerveksten.

Det regnes foreløpig med en kommunal deflator fra 2018 til 2019 på 2,8 % med bakgrunn i 3,15 % lønnsvekst og prisvekst rundt 2 %. Deflatoren vil bli justert i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger.

Kommunalt skattøre på 11,80 % antas videreført i 2019, jf. tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. Etter flere år med høyere vekstrater i eiendomsskatteinntektene forventes det at denne modererer seg noe. Jf. lovendringer og overgangsordning med bortfall av eiendomsskatteinntekter fra produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner (verk og bruk).

På bakgrunn av dette og fortsatt gode sysselsettingsutsikter er det anslått en skattevekst for kommunene på 3,8 % fra RNB-nivå i 2018 til 2019. Eventuell merskattevekst i 2018 videreføres ikke.

Skatteinntekter

Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 5,2 mrd. til Stavanger kommune i 2019. Utgangspunktet er en lokal skattevekst i 2018 på 2,3 % drevet fram av en høyere vekst i forskuddstrekk på løpende ytelser (per august i år) og forventninger om at både sysselsettingsnivået og lønnsveksten vil slå sterkere inn på skatteinngangen de neste årene. Sammen med en innbyggervekst på 0,7 % gir dette en lokal skattevekst på 4 % fra 2018 til 2019.

I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.

Skatteinngang per innbygger utgjør 125,7 % av landsgjennomsnittet i 2018-budsjettet. En marginalt høyere skatt per innbygger videreføres på 126 % i 2019. I 2020 antas sysselsettingseffekten å slå ut enda litt sterkere lokalt enn nasjonalt før den faller tilbake i 2021 igjen. Utviklingen sammen med anslag for kommende år framkommer i figur 3.1.

Figur 3.1 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler.

Rammetilskuddet

Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 84 mill. (3,9 %) fra justert budsjett 2018 til beregnet nivå for 2019 for Stavanger kommune. Økningen i rammetilskudd skyldes primært økning i innbyggertilskudd og noe økt inntektsutjevning av skatteinntektene.

Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 109 mill. (3,8 %) fra justert budsjett 2018 til beregnet nivå for 2019 for Stavanger kommune. Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger, justert for innbyggervekst og deflator, samt eventuelle endringer i oppgaver.

Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, beregnet etter objektive kriterier som kalles kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Stavanger betraktes som en «lett- drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,947 i 2018 som stiger til 0,953 i 2019 (før nye vekter er oppdatert). Stavanger kommune har i løpet av de siste årene nærmet seg gjennomsnittskommunen. Særlig innbyggere over 80-89 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og 6-15 år, samt innbyggere med høy utdanning, slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov.

Dette innebærer en utgiftutjevning i 2019 stipulert til kr 328 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. I planperioden øker utgiftutjevningen noe grunnet lavere opphoping / lavere arbeidsledighet. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold og i tillegg vil det bli betydelige endringer etter hvert som flere kommuner slår seg sammen og midler forflyttes. Det hefter dermed en del usikkerhet rundt framtidig utjevning.

Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd frivilligsentraler. Dette utgjør kr 21,7 mill. per år for Stavanger i planperioden.

Inntektsgarantitilskudd (INGAR) har for 2018 en isolert effekt på kr 9,5 mill. i trekk for Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall.

Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2019 antas å utgjøre kr 49,4 mill.

Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd eller ordinære skjønnsmidler. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.

For årene 2017-2019 mottar Stavanger kommune tilskudd gjennom overgangsordningen for kommuner som skal slå seg sammen innen 2020, jf. kommunereformen. Beløpet er i størrelsesorden kr 5,9 mill. i 2019 og faller bort fra 2020.

Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2019 er i størrelsesorden kr 687 mill. og øker utover planperioden til kr 714,2 mill.

Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,03 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.

Oppsummert består veksten i frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 284 mill., tilsvarende 3,9 % fra justert budsjett 2018. Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 84 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 200 mill.

Tabell 3.2 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2018 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i Stavanger kommune.

Skatt og rammetilskudd2018
opprinnelig
vedtatt
2018
justert budsjett
per 1. tertial
2019
nominelle tall
2020
2019 priser
2021
2019 priser
2022
2019 priser
Formue- og inntektsskatt -4 998 000-4 998 000-5 198 000-5 267 000-5 297 000-5 347 000
Innbyggertilskudd, overgangsordn.-3 159 069-3 163 575-3 263 470-3 321 188-3 362 729-3 400 978
Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn324 184324 084316 500339 748346 089345 188
Storbytilskudd-47 915-47 915-49 400-49 200-50 200-50 750
       
Inntektsutjevning 659 700662 000687 100714 500707 400714 200
Sum rammetilskudd inkl. inntektsutjevning-2 223 100-2 225 405-2 309 270-2 316 140-2 359 440-2 392 340
Sum frie inntekter-7 221 100-7 223 405-7 507 270-7 583 140-7 656 440-7 739 340
Sum endring i prosent  3.9 %1.0 %1.0 %1.1 %
Tabell 3.2 Sum frie inntekter for Stavanger kommune i perioden 2018-2022. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter per innbygger – sammenligning med ASSS

Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inntekter per innbygger fra 2014 til 2017 i Stavanger med tilsvarende tall for ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 3.2 viser at Stavanger i 2017 var en av tre ASSS kommuner med høyest frie inntekter per innbygger.

Stavanger hadde lavere frie inntekter per innbygger enn snittet av landet for 2017. Frie inntekter per innbygger var på kr 52 827 (+1,6 %) i Stavanger i 2017. Gjennomsnittlige frie inntekter for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på kr 51 541 mens Oslo lå på kr 62 909 (+4,6 % fra året før). Landsgjennomsnittet var kr 54 785, en vekst på 3,0 % fra 2016.

Figur 3.2 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene og resten av landet