a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

2.4 Oppvekst og velferd

Utjevning av sosiale ulikheter

Sammenliknet med situasjonen i mange andre land er inntekt, utdanning, helse, bolig og andre velferdsgoder rimelig jevnt fordelt i Norge. Et sosialt sikkerhetsnett som omfatter alle har betydd mye for å jevne ut levekårene. De sosiale ulikhetene øker imidlertid, og særlig gjelder dette Stavanger som har høyere sosiale ulikheter enn landet for øvrig. Antallet sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar for barn har økt de siste årene. Barn i familier med svært lav inntekt har ofte mindre mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og på fellesarenaer med andre barn, noe som kan bidra til utenforskap og sosial ekskludering.

De sosiale ulikhetene øker.
Det må settes inn forsterket innsats for å ruste barn og unge til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Stavanger har ikke et klart geografisk øst-vestskille mellom gode og mindre gode levekår slik andre storbyer ofte har. Likevel går utviklingen i Stavanger i retning av mer sammenhengende områder nær sentrum med levekårsutfordringer. I tillegg finnes utfordrende oppvekstvilkår for barn og unge i enkelte soner i ytre bydeler. Inntektsforskjellene i Stavanger er større enn i resten av landet, og det er større forskjell i forventet levealder mellom innbyggere med lav og høy utdanning.

Barnehager og skoler favner barn uavhengig av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer for inkludering, sosial utjevning og utvikling av fellesskap. Gode grunntjenester innen barnehage- og skoleområdet er avgjørende for å sikre gode oppvekstvilkår, sysselsetting og et godt grunnlag for fremtidig verdiskaping. Målet er å sikre at unge gjennomfører videregående opplæring og kommer seg inn i arbeidslivet.

Samlet peker disse utviklingstrekkene mot at ulikhetene blant innbyggerne i Stavanger øker, både med hensyn til helse og levekår.

Helsetilstand i endring

Økning i levealder er et tegn på at helsetilstanden i befolkningen er god. Den samlede sykdomsbyrden i Norge har falt de siste 20 årene. Dette skyldes i stor grad en nedgang i hjerte- og karsykdommer. I likhet med landet forøvrig er det likevel en økende forekomst av livsstilssykdommer som overvekt og fedme, diabetes type 2, og KOLS blant innbyggerne i Stavanger. Dette er imidlertid sykdommer som i stor grad kan forebygges. I tillegg øker forekomsten av flere typer kreft og demens som følge av økt levealder, og det rapporteres om flere unge med psykiske helseplager. Flere lever med kroniske sykdommer og omfattende funksjonshemminger hele livet.

Tidlig innsats, forebygging og rehabilitering vil gi bedre tjenester,
mer selvhjulpne brukere og utsette mer omfattende hjelpebehov.

Både endringer i sykdomsbildet og hvor mange dette gjelder, stiller kommunen overfor nye utfordringer knyttet til kompetansebehov og tjenestetilpasning. Det forventes en ytterligere forskyvning fra spesialisthelsetjenesten over til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Etableringen av nye Stavanger vil kunne gi innbyggerne på Rennesøy og Finnøy tilgang til et større spekter av spesialiserte kommunale tjenester enn tidligere.

Kommunens tjenester skal understøtte viljen og evnen til egenmestring og egenomsorg. Det er et uutnyttet helsepotensial i økt fysisk aktivitet. Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot innbyggere i risikogrupper er avgjørende for å realisere dette potensialet.

Tjenester til mennesker med fysiske og eller psykiske funksjonshemninger og til dels også krevende atferd, vil fordre økt innsats de kommende årene. Stavanger kommune har hvert år en jevn tilvekst av personer med behov for tilrettelagt boligtilbud og omfattende helse- og omsorgstjenester med et livsløpsperspektiv. Levealderen for mennesker med ulike funksjonshemninger øker. Kommunen må derfor levere tjenester over en lengre periode enn tidligere, og må planlegge for tjenester gjennom et helt voksenliv.

Arbeidet med å redusere behovet for heldøgnsomsorg gjennom satsing på Leve HELE LIVET fortsetter. Denne satsingen skal gjelde i hele helse- og velferdsområdet. Forventningene til kommunale tjenester er høye, og grenseoppgangen mellom eget ansvar og det offentliges ansvar for velferd og helse vil bli et diskusjonspunkt framover.

Strategiske valg for å møte utfordringene

Målrettede og effektive tiltak er avgjørende for å redusere de sosiale ulikhetene. Opphopning av dårlige levekår i bestemte geografiske områder eller befolkningsgrupper krever både generelle befolkningsrettede tiltak, og mer spesifikke tiltak som bidrar til å løfte utsatte grupper og områder i kommunen.

Områdesatsing i levekårsutsatte områder, slik som levekårsløftet på Storhaug1og i Hillevåg, kan bidra til å snu en uheldig utvikling i geografisk avgrensede områder. I tillegg vil pågående enkeltsatsinger innenfor barnehage, skole, fritid og helsetjeneste rettes mot utsatte barn.

Skole og barnehage skal gi barn og unge kompetansen det er behov for i framtiden. Barnehage, skole, fritid og nærmiljø er viktige arenaer for sosial inkludering og utjevning. Tidlig innsats overfor barn og unge for å forebygge utenforskap og framtidige helse- og levekårsutfordringer skal prioriteres. Barns rettigheter, jf. Barnekonvensjonen, forplikter i dette arbeidet.

Satsingen på Leve HELE LIVET ble i 2018 utvidet til flere brukergrupper, uavhengig av alder. Satsingen innebærer en vridning i måten Stavanger kommune leverer helse-, sosial- og omsorgstjenester på, samt en vridning i bruken av denne kompetansen. Nye måter å løse oppgavene på hos brukerne, ny teknologi, økt kompetanse og tverrfaglig samhandling skal prioriteres. På denne måten vil potensialet til den enkelte bruker bli løftet fram.

Å bo i en egnet bolig, i et kjent miljø og med nettverk i nærheten, er viktig for å kunne mestre egen hverdag. Ved å differensiere mer i boformene, og satse på ambulante løsninger i eget hjem, kan kommunen dempe utbyggingstakten i heldøgnstilbudet. Jevn utbygging av et variert botilbud og flere dag- og aktivitetstilbud skal prioriteres. For noen brukergrupper, vil det å få tilbud på et lavere omsorgsnivå, bety en større grad av egenmestring. For eksempel kan dette gjelde personer med utviklingshemming eller psykiske lidelser.

Kommunen vil forebygge helseproblemer gjennom tilrettelegging for aktivitet og en sunn livsstil. Kommunen skal utvikles med et godt tilbud av turveier, friområder, idrettsområder og grønn infrastruktur.

Risikobildet

Utjevning av sosiale ulikheter, kommunal kunnskap om sykdomsbilde i endring, tjenestetilpasning, tilgang på nok og riktig kompetanse er eksempel på sentrale element i risikobildet for dette området.

Mål og indikatorer

Oppvekst og velferd 
Mål: Ruste barn og unge til å bli aktive og skapende deltakere i samfunns- og arbeidsliv 
IndikatorMålsetning
Gjennomsnitt nasjonale prøver 5.trinn>52,5 poeng
Gjennomsnitt nasjonale prøver 8.trinn>52,5 poeng
Gjennomføringsandel VG1> 85 %
  
Mål: Egenmestring og god helse gjennom hele livet 
IndikatorMålsetning
Andel innbyggere over 80 år uten hjemme- og institusjonstjenesterØkning med 0,5-1 prosentpoeng per år
Andel av ressursene i hjemmebaserte tjenester til opplæring og rehabiliteringØkning med 1-2 prosentpoeng per år
Dekningsgrad helsesøstre300 elever per 100 % stilling i barneskolen
 550 elever per 100 % stilling i ungdomsskolen
  
Mål: Redusere sosiale ulikheter 
IndikatorMålsetning
Inntektsulikhet i Stavanger sammenlignet med landet for øvrigReduksjon med 0,05 per år fra dagens nivå i Stavanger (3,4). Nasjonalt nivå: 2,8*
Barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt< 9,4 %
Nye sosialhjelpsmottakere mellom 18-30 år som ikke mottar sosialhjelp 3. md etter første utbetaling> 70 %
  
Mål: Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging 
IndikatorMålsetning
Helhetlig tilfredshet i brukerundersøkelser på levekårsområdet> 80 poeng
Ventelister i bofellesskap med stasjonær bemanning10 % reduksjon per år
  
Mål: Inkludering og god integrering av flyktninger 
IndikatorMålsetning
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage sammenlignet med innvandrerbarn> 89 %
Andel sysselsatte etter gjennomført introduksjonsprogram> 55 % etter introduksjonsprogram og > 70 % ett år etterpå
Andel bosatte flyktninger100 % ved utgangen av året
  
* 
*kilde: Folkehelseprofilen for Stavanger 2017 fra Folkehelseinstituttet.  
Tabell 2.2 Mål, oppvekst og velferd
Last ned tabelldata (Excel)