a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Handlings- og økonomiplan 2019–2022

Rådmannens forslag

2.3 Sysselsetting og demografiske endringer

Et arbeidsmarked i endring

Arbeidsmarkedet påvirker befolkningsutviklingen, dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og Stavanger kommunes økonomi. De økonomiske utsiktene er i bedring, sysselsettingsutviklingen er positiv og arbeidsledigheten er avtagende. Det er gjennomført betydelige omstillinger i regionen de siste årene og dette gjelder spesielt innenfor olje- og gassnæringen. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at mange kostnadskrevende arbeidsprosesser har blitt effektivisert og utføres på en annen måte i dag. Den teknologiske utviklingen beveger seg raskt, med store framskritt innenfor blant annet robotisering og kunstig intelligens, og mye tyder på at utviklingshastigheten vil øke i årene som kommer. Dette vil bidra til å endre arbeidsmarkedet. Ulike utdanningsforløp og etterutdanningsmuligheter må også tilpasses den teknologiske utviklingen i arbeidslivet.

Stavanger trenger et diversifisert næringsliv for å sikre framtidig velferd.
Kommunen skal derfor være en aktiv tilrettelegger for at nye næringer etableres.

Næringsstrukturen i regionen har fortsatt sitt tyngdepunkt innenfor olje- og gassnæringen, og vil ha det i lang tid framover. Konjunkturnedgangen de siste årene har medført at næringsstrukturen i regionen har endret seg i retning av å bli noe mer variert, men det er fortsatt behov for å drive dette videre. Uavhengig av oljeprisutviklingen står regionen overfor en fase med behov for å bygge opp nye, større næringer. Framover må kommunen være en mer aktiv tilrettelegger for at nye næringer etableres og nye arbeidsplasser skapes.

Tilrettelegging for økt verdiskapning i regionen gjøres blant annet gjennom Strategisk næringsplan 2018-2025, som er en regional plan med kommunenes felles oppfatning av ståsted, utfordringer og muligheter. Stavanger kommune har utarbeidet: Handlingsplan næring 2018-2021 med hensikt å følge opp og gjennomføre kommunens egne prioriterte tiltaksområder.

Søkelys på økt bærekraft kan vise seg på mange områder, og fører blant annet til stadig økende interesse for å utvikle tjenester og produkter lokalt. Dette gir eksempelvis nye vekstmuligheter innenfor landbruk, turisme og energi. Rennesøy og Finnøy vil tilføre nye Stavanger mer landbruk og havbruk, når den nye kommunen etableres.

Styrking av forsknings- og innovasjonsmiljøer vil sannsynligvis tiltrekke arbeidstakere med høy kompetanse samt forskningsbaserte og -relaterte bedrifter. Stavanger kommune spiller en sentral rolle som vertskapsby for de største forskningsinstitusjonene i regionen, som Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger Universitetssykehus (SUS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), VID vitenskapelig høgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Forskningsmiljøer tiltrekker kompetente arbeidstakere med internasjonale nettverk, noe som kan øke regionens attraktivitet overfor investorer og arrangører av kongresser.

Kommunen må jobbe sammen med innbyggerne for å finne nye arbeidsmåter som kan løse de store samfunnsutfordringene. Smartbyarbeidet er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Smartbyarbeidet handler om å utvikle bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne, bidra til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, redusere klimagassutslipp og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Smartbyarbeidet kjennetegnes av tre drivere: Teknologi, innbyggerinvolvering og samarbeid. Prioriterte satsingsområder i Smartbyarbeidet er Helse og velferd, Utdanning og kunnskap, Energi, klima og miljø, Urban kunst og Styring og demokrati.

Demografiske endringer

Etter oljeprisfallet i 2014 har Stavanger og regionen opplevd en svak utvikling i folketallet på grunn av nedgang i antall arbeidsplasser og utflytting. Arbeidsmarkedet har imidlertid bedret seg betydelig det siste året. I de nye befolkningsframskrivingene for Stavanger legges det derfor opp til en noe mer optimistisk utvikling, med sysselsettingsvekst i alle år fram mot 2034. Veksten forventes å bli på om lag 0,6 prosent i 2018, og gjennomsnittlig 1 prosent i perioden 2019-2034. Nærmere detaljer om befolkningsframskrivningene finnes i kapittel 11.

Befolkning i Stavanger etter ulike alternative vekstbaner

Figur 2.1 Folketall fram mot 2035 i ulike alternativer. Kilde: Stavanger kommune/SSB

SSB sine tre alternative vekstbaner ligger under kommunens egen befolkningsframskrivning. SSBs modell for befolkningsframskrivninger er sammensatt av ulike forventninger til flytting og innvandring, men lokale effekter av sysselsettingsutvikling, boligmarked eller samferdselsprosjekter ligger ikke til grunn. Forventningene til sysselsettingsvekst og et godt boligmarked for kjøper gjør at Stavanger sine framskrivinger nå ligger over den høye vekstbanen til SSB.

SSB befolkningsprognoser

Forklaring til SSB befolkningsprognoser:
Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring, M=middels, L=lav og H=høy.

De største målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 15 år, og innbyggere eldre enn 67 år. De store fødselskullene fra etterkrigstiden nærmer seg pensjonsalder. Det forventes en lavere andel innbyggere i inntektsbringende arbeid på lang sikt, og at en økende andel vil ha behov for kommunens helse- og omsorgstjenester. Samtidig kan dette medføre en redusert inntektsvekst for kommunen, med den konsekvens at kommunen vil ha utfordringer med å tilfredsstille behovet for kommunale tjenester.

Andelen unge voksne (20-29 år) må økes
for å sikre en bærekraftig utvikling i kommunen.

Demografiske endringer får raskt effekt innen barnehage- og skoleområdet. Derfor er det viktig å dimensjonere barnehage- og skolekapasiteten i samsvar med den demografiske utviklingen. Barnehage- og skolebruksplanene krever tverrfaglig oppfølging for å sikre god samordning av offentlige tjenester og boligbygging.

Sysselsettingsmuligheter og et attraktivt boligtilbud for både barnefamilier og andre er av vesentlig betydning for kommunens befolkningsutvikling. Et variert næringsliv med rom for innovasjon og nytenkning, både i nystartede og små bedrifter så vel som i etablerte bedrifter, er av betydning for kommunens attraktivitet.

 

Årlig prosentvis vekst

Figur 2.2 Befolkningsframskriving for perioden 2018-2022

Strategiske valg for å møte utfordringene

Kommunen vil i samarbeid med næringslivet og akademia fortsette tilrettelegging for å bevare og skape arbeidsplasser, næringsutvikling og utdanningsmuligheter. Nye samarbeidsformer mellom offentlig sektor, næringsliv, akademia og innbyggere vil bli viktig.

I tillegg til sysselsettingsmuligheter har situasjonen i boligmarkedet avgjørende betydning for befolkningsutviklingen i Stavanger. De fleste boligene bygges av private aktører. Kommunen bidrar gjennom god planberedskap og effektiv plan- og byggesaksbehandling. Det er viktig å tilrettelegge for et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle. Gode oppvekst- og bomiljø med barnehager, skole, utdannings- og aktivitetstilbud for barn og unge og et kortreist hverdagsliv er viktige satsingsområder.

Kommunen har et boligsosialt ansvar overfor grupper som ikke kan komme inn på boligmarkedet på egen hånd. De kommunale foretakene Stavanger utvikling KF og Stavanger boligbygg KF samarbeider med private aktører, for blant annet å bidra til å utvikle viktige utbyggingsområder og sørge for en målrettet boligproduksjon, deriblant boliger for vanskeligstilte.

Risikobildet

Oljeprisen, renteutviklingen, sysselsettingsmuligheter, evne til nyskaping og samskaping med innbyggerne, boligpris og tilgang på bolig, demografisk utvikling inkludert innvandring og innenlandsk flytting er eksempel på sentrale element i risikobildet for dette området.

Mål og indikatorer

Sysselsetting og demografiske endringer 
Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser 
IndikatorMålsetning
Antall sysselsatte i StavangerVekst
Antall arbeidsplasser i StavangerVekst
  
Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle 
IndikatorMålsetning
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose100 % av byggeprognosen
  
Mål: Befolkningsvekst 
IndikatorMålsetning
Netto befolkningsvekst1 % økning per år
Tabell 2.1 Mål, sysselsetting og demografiske endringer
Last ned tabelldata (Excel)