10.3.1 Rådmannens tilrådning

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2019 og handlings- og økonomiplan 2019-2022. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 18. september 2018. Det vises til kapittel 10.3.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på kr 183,2 mill., driftskostnader på kr 182,9 mill. og et regnskapsmessig resultat etter finansposter på kr 0. Foretaket legger til grunn at lønnsoppgjør dekkes inn i hovedkontraktene. Det er videre foretatt en økning i hovedkontrakt og lønnsmidler fra 2019 som følge av at Stavanger svømmehall åpner igjen etter rehabilitering, samt helårseffekten av kostander knyttet til Hetlandshallen. Foretaket har foretatt organisatoriske endringer for å arbeide mer målrettet opp mot eksterne kunder. Oppdrag fra eksterne kunder skal delvis kompensere for tidligere endringer i oppdragsvolum fra hovedbestillerne.

Vedtatte bestillerbudsjett og oppdragsavtalene med Park og vei, Idrett og Stavanger Eiendom vil være styrende for hvilke overføringer foretaket kan forvente fra bestillerne i 2019. Styret er ansvarlig for at aktivitetsnivået tilpasses disse rammer.

NIS har behov for utskifting av eldre kjøretøy og maskiner/utstyr. Foretaket har av den grunn lagt til grunn en investeringsramme på kr 6 mill. i 2019, hvorav kr 3 mill. i egenfinansiering og kr 3 mill. i lån fra Stavanger kommune. Økningen i investeringsrammen vil bidra til å redusere reparasjonskostnader og sikre økt pålitelighet gjennom redusert nedetid.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2019 for Stavanger natur- og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.
2. Økonomiplan for perioden 2019–2022 anses som retningsgivende for den videre drift.

10.3.2 Forslag til årsbudsjett 2019 og handlings- og økonomiplan 2019-2022

Formål og visjon

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) jobber på oppdrag for Stavanger kommune med drift og vedlikehold av offentlige anlegg og uteområder.

I gjeldende eierstrategi er oppdragene gjennom formål og visjon omtalt som følgende:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker.

Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med særlig oppmerksomhet på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets visjon, VI JOBBER FOR LIVET, utfyller kommunens overordnede visjon, SAMMEN FOR EN LEVENDE BY.

Vår visjon henspiller til foretakets formål om å bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser ved:

• drift og funksjonsansvar for svømme- og idrettsanlegg
• drift og funksjonsansvar for turstier, parker og veiareal
• drift og ansvar for sikkerhet knyttet til lekeplasser og badeanlegg

Organisering

NIS er i dag organisert med optimal struktur for å ivareta ansvar og oppgaver. Ansvar og oppgaver i foretaket er i hovedsak driftsrelaterte oppgaver, HMS, system og markedsoppfølging både for bestillerenhetene og eksterne kunder.

Foretaket er fortsatt IA bedrift og tillitsvalgte benyttes ved aktuelle saker der det er relevant. Organisering for ledelse og HMS slik det er organisert p.t kan best fremstilles ved modellene nedenfor:

Administrasjon

HMS

Mål, prioriterte oppgaver og framtidsutsikter:

Foretakets mål er godt forankret blant ansatte og ledere. NIS leverer på pris og kvalitet og har gode målinger på sykefravær og avvik.

Våre hovedmål er i tråd med foretakets intensjon og eierstrategi følgende:

1. Helse, miljø og sikkerhet

• Godt driftsmiljø med oppmerksomhet på trygghet for våre ansatte og omgivelsene vi opererer i.
• Nullvisjon for arbeidsuhell med fravær og generelt sykefravær under 6%.

2. Ansatte

• Mulighet for alle til utvikling innen teori og praksis ved praktisk fagbrev eller ansvarsutvikling.
• Til en hver tid 10 arbeidsplasser for tilrettelegging og arbeidstrening.
• 1-2 nye faglærlinger hvert år, med mulighet til å øke både antall lærlinger og fagområder som f.eks fagopplæring for maskinfører og/eller verksted.

3. Drift

• Fungerende og operativt avvikssystem
• Innovative løsninger og moderne maskinpark
• Miljørettet drift og bærekraftig tjenesteytelse

4. Marked

• Hovedoppmerksomhet og prioritering mot våre bestillerenheter i Stavanger kommune
• Bekjentgjøre og utvikle NIS til et naturlig valg for eksterne kunder
• Fornøyde og trygge kunder og brukere av våre anlegg og ansvarsområder

Prioriterte oppgaver

Prioriterte oppgaver de neste årene er å videreutvikle foretakets posisjon som profesjonell aktør innen våre tjenester. Det vil kommende periode bli lagt vekt på følgende områder:

1. Videreutvikle det gode samarbeidet med våre bestillerenheter og presentere flere driftsløsninger for effektivisering av drift og miljøriktig produksjon. Foretaket er også i gang med å optimalisere samarbeidet med bestillere med mål om å redusere unødig saksbehandling til fordel for mer driftsrelaterte oppgaver. Det vil være naturlig å videreføre dette arbeidet frem mot en alternativ organisering i nye Stavanger fra 2020.
2. På lengre sikt må NIS kombinere faste ansatte med vikarløsninger på grunn av fremtidig usikkerhet i økonomiske rammer.
3. Styrke rollen til foretaket i kommunens beredskapsarbeid og forebygging mot naturkatastrofer og krisesituasjoner.
4. Opprettholde eller øke andelen ansatte i arbeidstrening. Viktig samfunnsansvar der også NIS må ta sin andel.
5. Styrke tjenesteleveransene og inntjening i markedet for eksterne kunder. Prioriteres som følge av tapte inntekter fra Stavanger kommune.
6. Intern kommunikasjon vil bli prioritert. Ved bruk av intranett, nyhetsbrev og referater fra interne møter skal flere ansatte få innblikk og forståelse for foretakets posisjon og verdier.
7. Evaluering og vurdering av resultater etter konkurranseutsetting av Tasta bydel. 

Framtidsutsikter

Planlegging med langsiktige mål og evne til å følge plan er avgjørende for å lykkes også i fremtiden. Foretaket har det siste året gjennom omstilling og strukturering styrket posisjonen både med fagkunnskap og oppdragsforståelse. Vårt oppdrag for Stavanger kommune er nettopp å levere faglig riktig kvalitet og størst mulig arbeidsmengde innen våre rammevilkår. Det er spesielt viktig i en tid der budsjetter reduseres og hver time må utnyttes optimalt.

Stavanger natur- og idrettsservice KF er bedt om å vurdere og komme med innspill til våre hovedbestillere, Idrettsavdelingen og Park og vei, for hvordan de tjenesteområder på Rennesøy og Finnøy, som naturlig hører til NIS, kan organiseres mest mulig effektivt inn i produksjonen.

Samtidig utfordres vår plassering som foretak i Stavanger kommune, samt vårt potensiale for å effektivisere samarbeidet med bestillere. Det virker naturlig for foretaket å foreta en slik vurdering når tre kommuner skal bli til en. For alle parter handler det om å få flest mulig timer på produksjon og ikke nødvendigvis øke andelen saksbehandlere. Foretaket skal i året som kommer ha gode samarbeidsmøter med våre bestillere og utfordre de med tanke på å vurdere ytterligere grep for å trygge kvaliteten på leveransene i en situasjon med reduserte rammebetingelser.

I dette prosjektet vurderes også samlokalisering med andre driftsenheter i kommunen ettersom NIS og andre enheter i kommunen vil ha fremtidig arealbehov både på kort og lang sikt.

Våre leveranser på privat markedet er også styrket etter omorganisering. Det er nå tydeligere skille mellom leveranser til Stavanger kommune og eksterne kunder. Den nyetablerte avdelingen er i vekst og har god ordrereserve.

Foretaket får høsten 2018 innsyn og resultat av benchmarkingen i Tasta bydel. Dersom det viser seg at entreprenør leverer lavere kvalitet og/eller mer kostbare tjenester, er foretaket klar til å overta.

Sentrale forutsetninger i budsjettforslaget

Vårt budsjettforslag har følgende forutsetninger:

1. Lønnsøkning dekkes inn gjennom økte bestillerbudsjett.
2. Ingen ytterligere kutt i våre budsjetter som følge av økonomisk usikkerhet i Stavanger kommune. NIS har tidligere blitt påført store kutt i rammer og tjenesteområder.
3. Eventuelle effektiviseringsgevinster i perioden beholdes i foretaket for fremtidige pensjons- og investeringskostnader.

Driftsbudsjett 2019-2022:

Under ligger driftsbudsjett for perioden 2019-2022:

	Budsjett 2019	Budsjett 2020	Budsjett 2021	Budsjett 2022
Driftsinntekter
Faste kontrakter med Stavanger kommune	-113 300	-116 700	-120 200	-123 800
Refusjon materialkjøp fast kontrakt	-15 600	-16 000	-16 400	-16 800
Andre salgsinntekter	-54 300	-55 900	-57 600	-59 300
Sum inntekter	-183 200	-188 600	-194 200	-199 900
Driftsutgifter
Lønn inkl. sos utgifter	104 500	107 650	110 850	114 200
Materialkjøp kontrakt	15 300	15 700	16 100	16 500
Driftskostnader	60 100	61 950	63 950	65 900
Egenfinansiering av investeringer	3 000	3 000	3 000	3 000
Sum utgifter	182 900	188 300	193 900	199 600
Netto driftsresultat	-300	-300	-300	-300
Finansposter
Finansinntekter	-200	-200	-200	-200
Finansutgifter	500	500	500	500
Sum finansposter	300	300	300	300
Netto resultat (overskudd)	0	0	0	0
Investeringsbehov	6 000	7 000	6 000	7 000

Foretaket legger til grunn fortsatt drift på samme nivå som dagens, med kun endringer for lønnsoppgjør og prisreguleringer.

Det forutsettes at lønnsøkning fortsatt dekkes inn i hovedkontraktene. Det foretas en økning i hovedkontrakt og lønnsmidler fra 2019 da Stavanger svømmehall åpner igjen etter rehabilitering, samt at helårseffekten av kostnader knyttet til Hetlandshallen også påløper.

Eventuelle ekstrainntekter/utgifter i forbindelse med kommunesammenslåingen til nye Stavanger er ikke innarbeidet i budsjettet, da disse er svært usikre.

Foretaket legger opp til egenfinansiering av investeringer på kr 3,0 mill. hvert år i planperioden. Stavanger kommune har et mål om å egenfinansiere minst 50 % av de årlige investeringene, og med en årlig egenfinansieringsprosent på henholdsvis 43 %, 50 %, 43 % og 50 % i økonomiplanens fireårsperiode, nærmer foretaket seg disse måltallene.

Investeringsbudsjett:

Foretaket har arbeidet systematisk med innovasjon og miljøtiltak. Satsningen på kjemikaliefri ugressbekjempelse har ført til behov for økte investeringer, i tråd med satsningen til våre bestillere i Park og vei og politiske vedtak. Flere biler, maskiner og utstyr som før ble drevet av fosilt brennstoff erstattes nå av batteridrevne alternativer. Foretaket har søkt om midler til å dekke deler av merkostnadene ved innkjøp av el-biler, ladestasjoner og el-utstyr, og har i 2018 fått innvilget inntil kr 500 000 fra Miljødirektoratet til dette formålet. Vi vil sende tilsvarende søknader hvert år i planperioden.

Det har de siste årene vært gjort investeringer i dyrt utstyr, noe som har ført til at store deler av investeringsbudsjettet har gått med til dette. Utstyr og kjøretøy har derfor blitt foreldet, og vi ser et skrikende behov for fornyelse på flere områder. Foretaket har nå eksempler på lastebiler hvor det er brukt mer penger på reparasjoner de siste 2 årene enn hva antatt salgsverdi er i dag.

Foretaket økte i fjorårets handlings- og økonomiplan investeringsnivået fra kr 4 mill. årlig til mellom kr 6 mill. og kr 7 mill. for å heve standarden på utstyrsparken generelt. En slik heving av standard vil også bidra til reduserte reparasjonskostnader, samt mindre stopptid. Dette er et viktig element for å imøtekomme våre oppdragsgiveres krav til pålitelighet og punktlighet.

Dagens og fremtidens krav fra våre oppdragsgivere til å rykke ut i ulike situasjoner forbundet med kriser eller nødsituasjoner er økende. Det er da helt essensielt for å nå målet at utstyrsparken holder nødvendig nivå.

Investeringsbudsjett	Budsjett 2019	Budsjett 2020	Budsjett 2021	Budsjett 2022
Investeringer	6 000	7 000	6 000	7 000
Lånefinansiert	3 000	4 000	3 000	4 000
Dekning via drift/EK	3 000	3 000	3 000	3 000

Foretaket velger å finansiere en vesentlig del av de årlige investeringskostnadene gjennom overføringer fra drift fremfor lånefinansiering for å unngå å akkumulere så mye gjeld. Foretaket har per september 2018 ca. kr 13,3 mill. i lånegjeld, og betaler ca kr 1,9 mill. hvert år i avdrag. Selv med budsjettert egenfinansiering på kr 3,0 mill. hvert år i planperioden, vil foretakets lånegjeld øke med kr 6,4 mill., som utgjør en gjeldsøkning på 48 %. Dersom ikke foretaket egenfinansierer deler av investeringsbudsjettet i planperioden, vil lånegjelden mer enn dobles i løpet av fireårsperioden.

Vedtak:

Styret vedtar forslag til Handlings- og økonomiplan for foretaket med vedlagte resultat for perioden.

 

Kurt Idland                                                            Anders Torvik Hansen

Daglig leder                                                           Økonomiansvarlig