3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Investeringer

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd., hvorav kr 4,66 mrd. er lagt til bykassen og kr 1,44 mrd. til kommunale foretak. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også en del nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov.

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Smartby

Med Smartby-satsingen skal kommunen, med utgangspunkt i innbyggernes behov, ta i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide. Smartby-satsningen til Stavanger henger sammen med endrede behov knyttet til økende urbanisering, miljø- og klimautfordringer, flere eldre og høyere teknologisk endringstakt. Utilfredsstillende infrastruktur er også et område smartbyavdelingen jobber med å forbedre.

2 Utfordringer og muligheter

Klimavennlig og attraktiv by

Stavanger må ta sin del av de nasjonale forpliktelsene og forberede seg på en mer offensiv nasjonal klimapolitikk for å hindre alvorlige klimaendringer og for å sikre omstilling til et lavutslippssamfunn.

7 By- og samfunnsplanlegging

By- og samfunnsplanlegging

Kommunens visjon Sammen for en levende by gir retning til arbeidet med byutvikling i Stavanger. En levende by er en by med en aktiv befolkning, mindre levekårsforskjeller, et velfungerende transportsystem og boligmarked, som forebygger og håndterer lokale så vel som globale utfordringer. Kommunen må samarbeide med befolkning, næringsliv og offentlige samarbeidspartnere for å nå sine mål.

10 Kommunale foretak

Stavanger byggdrift KF

Stavanger byggdrift KF utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold for Stavanger kommune på de fleste kommunale bygg. Stavanger byggdrift KF  vedlikeholder og istandsetter boligene til Stavanger Bolig KF.  Stavanger byggdrift KF driver sentralkjøkkenet som tilbereder og leverer mat til flere kommunale sykehjem.

7 By- og samfunnsplanlegging

Et kortreist hverdagsliv

For å få til en god by å bo i og legge til rette for byliv, er det også viktig at byen er velbetjent med offentlig og privat tjenesteyting, arbeidsplasser, rekreasjonsområder og nærservice. Gode planer har stor betydning for folkehelse, kvalitet i boligprosjekter, gode uterom, kvalitet i tjenestetilbud og tilknytning til byens friområder i et hverdagsliv med korte avstander, der det er enkelt å gå, sykle og reise kollektivt.

11 Befolkning

Befolkning

Stavanger kommune hadde per 1. januar 2018 totalt 133 166 innbyggere. Befolkningsveksten i 2017 var på 410 innbyggere (0,3 %). Arbeidsmarkedet i regionen har forbedret seg det siste året og det legges dermed til grunn en noe høyere befolkningsvekst enn tidligere. Framskrivningene viser at Stavanger vil ha 138 130 innbyggere i 2022 og 155 603 i 2034. Dette gir en årlig gjennomsnittlig vekst i folketallet på om lag en prosent i perioden 2019-2034.

2 Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter

På lang sikt forventes betydelige demografiske endringer, økt press på velferdstjenestene og stramme økonomiske rammer. Stavanger må legge til rette for et variert næringsliv for å skape en plattform for fremtidig vekst og velferd. Som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn, forventes et «kortreist hverdagsliv» og med Bypakkens økonomiske virkemidler, endrede transportbehov og -vaner.

5 Oppvekst og utdanning

God fordeling av barnehageplassene mellom bydelene

Stavanger kommune har et mål om at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i bydelen der de bor. Kommunen har et tilstrekkelig antall barnehageplasser i byen totalt sett, men det er fortsatt ujevn fordeling mellom bydelene. Særlig de sentrumsnære områdene Storhaug og Våland bydel har underskudd på plasser.

2 Utfordringer og muligheter

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen er sammensatt av samfunnsdelen med mål og strategier og arealdelen med bestemmelser og retningslinjer. Kommuneplanens tidshorisont er 16 år og den rulleres hvert fjerde år. Sammen med tematiske planer gir kommuneplanen overordnede føringer for handlings- og økonomiplanen og årsbudsjettet for neste år. Det pågår nå et arbeid med å revidere kommuneplanen. Samfunnsdelen vil bli utvidet til å omfatte Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner.

7 By- og samfunnsplanlegging

Trygghet og sikkerhet

Trygghet og sikkerhet er grunnleggende forutsetninger for en levende by. Stavanger arbeider målrettet med samfunnssikkerhet og beredskap og sikrer seg nødvendig kunnskap om det stadig skiftende utfordringsbildet. Klimatilpasning og digitale trusler er blant oppgavene som prioriteres.

4 Organisasjon, utvikling og kontroll

Økt innsats for å redusere sykefraværet og øke nærværet

Sykefraværet i Stavanger kommune økte i 2017 til 8,2 %. Arbeidet med å redusere sykefraværet og øke nærværet vil fortsatt ha høy prioritet.

3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Økonomiske måltall

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet (for bykassen) er:
Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %.

10 Kommunale foretak

Stavanger utviking KF

Stavanger utvikling KF sine kjerneoppgaver er å utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretakets virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, utbyggingsplan og handlings- og økonomiplaner.

6 Helse og velferd

Helse og velferd

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET. Målet er å gi bedre og billigere tjenester. Arbeidet med å implementere og videreutvikle Leve HELE LIVET vil stå sentralt i Helse og velferd i hele planperioden. Velferdsteknologi skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud, og bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester. I planperioden skal det også gjennomføres et forsknings- og utviklingsprosjekt som gjelder tjenester til brukere med rus- og psykiske lidelser.

2 Utfordringer og muligheter

Utjevning av sosiale ulikheter

De sosiale ulikhetene øker.
Det må settes inn forsterket innsats for å ruste barn og unge til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

1 Innledning

Framtidens utfordringer krever handling nå

Stavanger kommune skal videreutvikle gode velferdstjenester de neste fire årene for å ruste kommunen for strammere økonomiske rammebetingelser på lang sikt. Betydelige demografiske endringer og økt press på velferdstjenestene vil kreve både nye arbeidsprosesser og teknologi. Stavanger kommune vil møte utfordringene gjennom kunnskapsbasert utvikling, innovasjon og digitalisering på alle tjenesteområder. Dette handler om å forenkle, forbedre og fornye de tjenestene kommunen skal levere i framtiden.

3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Vekstforutsetningene i regionen de neste fire årene er mer positive enn for få år tilbake. Samtidig er veksten mer nøktern og til dels kortvarig. Langsiktige drifts- og investeringsanalyser viser at kommunens utgiftsvekst forventes å være betydelig høyere enn inntektsveksten. Rådmannen foreslår samlede driftsrammer for tjenesteområdene på kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Det samlede forslaget til investeringer i planperioden 2019-2022 for konsernet utgjør totalt kr 6,1 mrd.

3 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

Brutto driftsrammer

I løpet av planperioden stiger samlede brutto driftsrammer for tjenesteområdene fra kr 11,3 mrd. i 2019 og opp til kr 11,5 mrd. i 2022. Nærmere omtale av endringene innenfor tjenesteområdene finnes i avsnitt 3.11.

6 Helse og velferd

Leve HELE LIVET

Stavanger kommune må innrette tjenestene for å møte veksten i antall eldre og det økte behovet for helse- og omsorgstjenester som vi allerede nå ser konturene av. Omstillingsprogrammet Leve HELE LIVET videreføres i planperioden, og utvides gradvis til flere brukergrupper, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Gjennom aktivisering, hverdagsrehabilitering, opplæring og veiledning og velferdsteknologiske hjelpemidler, skal brukerne få støtte til å mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem. Målet er å gi bedre og billigere tjenester, og på den måten redusere behovet for heldøgns omsorg.

8 Bymiljø og utbygging

Overgang til sorteringsanlegg for avfall

I forbindelse med at IVAR setter i gang det nye sorteringsanlegget for restavfall på Forus og biogassanlegget for organisk avfall på Grødaland i Hå, er miljø- og renovasjonsavdelingen i gang med å gjennomføre omlegginger for innsamlingen av husholdningsavfall i Stavanger. De fleste offentlige ubetjente miljøstasjonene (returpunktene) blir avviklet når sorteringsanlegget settes i drift i løpet av 2019.

4 Organisasjon, utvikling og kontroll

Forbedrings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

I årene som kommer må kommunen håndtere utfordringer og løse innbyggernes behov innenfor strammere økonomiske rammer. Det må leveres flere og bedre tjenester billigere. Å få til dette innebærer systematisk forbedrings- og omstillingsarbeid over tid. Analyser med utgangspunkt i innbyggernes behov, ønskede effekter og resultater er viktig for å identifisere forbedringsområder. Effektivisering kan oppnås gjennom nye arbeidsformer, endrede arbeidsprosesser, bruk av teknologi og digitalisering. Dette er tidkrevende endringsarbeid som krever tilstrekkelig kraft og kompetanse.

8 Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging leverer tjenester til alle innbyggere, hver dag, hele året. Ny klima- og miljøplan skal legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimautfordringene.

Vedlikeholdsetterslepet på veier, kaier, ledningsnett og bygninger er fortsatt høyt. Tilpasset materialbruk og nye løsninger kan gi god verdibevaring, og samtidig være mer kostnadseffektivt.

4 Organisasjon, utvikling og kontroll

Organisasjon, utvikling og kontroll

Analyser og prognoser viser at Stavanger kommune må levere gode tjenester innenfor langt strammere økonomiske rammebetingelser enn det som gjøres i dag. Det innebærer at organisasjonen må finne mer effektive måter å levere tjenester på. Effektivisering kan oppnås gjennom bedre prosesser, bruk av ny teknologi, digitalisering og nye arbeidsformer. Organisasjonens kompetanse og kapasitet knyttet til analyse, prosess og endring skal derfor styrkes i planperioden. Forskning, innovasjon og utviklingsarbeid har også stor betydning for kommunen i årene som kommer.

1 Innledning

Optimisme i regionen

De økonomiske utsiktene for regionen er i bedring, sysselsettingsutviklingen er positiv og arbeidsledigheten er lavere. Det er gjennomført betydelige omstillinger i regionen de siste årene. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at mange kostnadskrevende arbeidsprosesser har blitt effektivisert og utføres på en annen måte i dag. Stavanger kommune må være til stede og følge den teknologiske utviklingen. Ved å gå foran skal Stavanger skape framtidens tjenester sammen med innbyggere og næringsliv.

5 Oppvekst og utdanning

Forebyggende arbeid blant barn og unge

Stavanger kommune arbeider aktivt for å skape gode helsefremmende tiltak for barn og unge. Arbeidet med Rett hjelp tidlig videreføres gjennom opprettelse av tverrfaglige barnehageteam. Revidert plan for psykisk helsearbeid gjelder fra 2019 og vil inneholde ulike satsinger for å styrke barn og unges psykiske helse. Tidligere styrking av skolehelsetjenesten videreføres for å følge opp den nasjonale satsingen på skolehelsetjenesten.

2 Utfordringer og muligheter

Handlekraftig og innovativ organisasjon

De store demografiske endringene på lang sikt vil bidra til å øke presset på velferdstjenestene, og det vil ikke være bærekraftig å løse oppgavene på samme måte som i dag. Det er et økende krav til effektivitet, kvalitet og kompetanse samtidig som tjenestene blir mer komplekse. For å opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder må kommunen løse oppgavene på nye måter. Dette vil kreve nye kompetanser og ny kunnskap.

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Omstilling og arbeidsplasser

Bystyret har vedtatt å bidra til å bevare og skape 10 000 nye arbeidsplasser i regionen. Stavanger kommune skal teste nye former for samhandling med næringslivet for å bidra til økt innovasjonstakt og vekst. Stavangerregionen har et tydelig behov for bredere og mer bærekraftig arbeids- og næringsliv.

10 Kommunale foretak

Sølvberget KF

Sølvberget er i ferd med å avslutte en lang periode med endringer og store investeringer. Prosjektet Nye Sølvberget blir ferdigstilt i 2018. Kiellandsenteret vil åpne februar 2019, og med det er en omfattende omorganisering og ombyggingsfase over. Sølvberget vil da ha publikumsaktiviteter fra 1. til 4. etg

1 Innledning

Nye Stavanger etableres i 2020

1. januar 2020 slås dagens Stavanger kommune sammen med Rennesøy og Finnøy kommuner. Arbeidet med å forberede denne sammenslåingen har pågått i hele 2018 og vil i stor grad prege arbeidet i 2019. Å danne en ny kommune gir muligheter for å tenke nytt om hvordan man lager gode tjenester i samarbeid med innbyggerne.

5 Oppvekst og utdanning

Oppvekst og utdanning

Gjennom god kvalitet i barnehager, skoler og øvrige tjenestetilbud, skal kommunen bidra til å ruste barn og unge til å bli aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Stavanger satser på rekruttering og kompetanseutvikling for å sikre nok kvalifiserte ansatte. Arbeidet for inkludering og mot sosialt utenforskap blir høyt prioritert.

6 Helse og velferd

Velferdsteknologi, innovasjonspartnerskap og digitalisering

Velferdsteknologi har nå blitt en integrert del av kommunens tjenestetilbud. I kommunens nye Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022 er målet at velferdsteknologiske løsninger skal gi økt selvstendighet og egenmestring, og bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester. Implementering av velferdsteknologi vil kreve økte ressurser i forbindelse med oppstart, men vil på sikt kunne gi økonomiske innsparinger og frigjøre helsepersonell til andre viktige oppgaver. Realisering av gevinster krever rett kompetanse og god samhandling på tvers av ulike tjenesteområder og faggrupper, samt kompetanseutvikling i både stab og virksomheter.

2 Utfordringer og muligheter

Demografiske endringer

Etter oljeprisfallet i 2014 har Stavanger og regionen opplevd en svak utvikling i folketallet på grunn av nedgang i antall arbeidsplasser og utflytting. Arbeidsmarkedet har imidlertid bedret seg betydelig det siste året. I de nye befolkningsframskrivingene for Stavanger legges det derfor opp til en noe mer optimistisk utvikling, med sysselsettingsvekst i alle år fram mot 2034. Veksten forventes å bli på om lag 0,6 prosent i 2018, og gjennomsnittlig 1 prosent i perioden 2019-2034.

10 Kommunale foretak

Stavanger parkeringsselskap KF

Stavanger Parkeringsselskap KF ble opprettet som et kommunalt foretak for å bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk. Foretakets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven.

6 Helse og velferd

Tjenesteutvikling for mennesker med rus- og psykiske lidelser (ROP)

Stavanger kommune har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet på brukere med ROP-lidelser, og da spesielt brukere som motsetter seg hjelp. I forbindelse med årsoppgjøret for 2017 ble det avsatt 10 mill. til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til mennesker med ROP-lidelser. Målsettingen vil være å utvikle nye måter å gi tjenester til disse brukerne på, og identifisere juridiske og organisatoriske hindringer for å gi nødvendig og tilstrekkelig hjelp. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med et forskningsmiljø, og forventes å strekke seg over 2-3 år fra oppstart i 2019.

8 Bymiljø og utbygging

Store byggeprosjekter

Stavanger eiendom skal gjennomføre flere store byggeprosjekter ved skolene Madlamark, Gautesete, Tastaveden, Vaulen, Storhaug og Nylund, og ved barnehagene Tasta, Tastavarden og Ytre Tasta avd. Vardeneset. Andre byggeprosjekter er demenslandsby i Ramsvig, ombygging av rådhuset, byggetrinn 3 på Tou scene, nye brannstasjoner i Lervig og Schancheholen og nytt garderobeanlegg/klubbhus på Hinna. Grafisk museum i gamle Stavanger skal bygges nytt og integreres i gamle lokaler. Rehabilitering av Domkirken pågår og ferdigstilles i 2024 slik at den er klar til byjubileet i 2025. Renovering og ombygging av Stavanger svømmehall og resten av Olav Kyrres gate 19 ferdigstilles 1. kvartal 2019.

11 Befolkning

Flere eldre og færre yrkesaktive

En aldrende befolkning gir økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det forventes økte krav til mengde og kvalitet i tjenesteproduksjon. Prognosen viser samtidig at arbeidskraften som er tilgjengelig for å produsere helse- og omsorgstjenestene reduseres. Forholdstallet mellom befolkningen over 67 år og de i arbeidsfør alder (16-66 år) forventes å stige med 7 prosentpoeng i perioden 2019-2034.

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Innbygger- og samfunnskontakt

Innbygger- og samfunnskontakt er tverrfaglig sammensatt av avdelingene Smartby, Innbyggerservice, Kommunikasjon, Kultur, Politisk sekretariat og Næring. Tjenesteområdet har et utstrakt samarbeid med innbyggere, næringsliv og andre aktører. Et utenfra og inn- perspektiv skal ligge til grunn for arbeidet til tjenesteområdet. Det betyr at innbyggere og næringsliv skal involveres og være med og legge premissene for utviklingen av nye, bærekraftige løsninger.

7 By- og samfunnsplanlegging

Folkehelsearbeid

Kommunens folkehelsearbeid er høyt prioritert og kjennetegnes av stor grad av tverrfaglig innsats. Spesielt er områdesatsingen på Storhaug et viktig innsatsområde, hvor kommunen i samarbeid med staten, gjennomfører prosesser og tiltak for å utjevne levekårsforskjeller. Også i Hillevåg er en områdesatsing igangsatt, som blir tett integrert med byutvikling og infrastrukturutbygging i området.

5 Oppvekst og utdanning

Satsing på digitale verktøy i skolen

Fra og med 2018 disponerer alle elever fra 2.-10. trinn sin egen digitale enhet. På nyåret 2019 inkluderes også første 1. trinn, og Stavanger vil da nå målet om at alle elever og lærere i skolen skal disponere sin egen digitale enhet til bruk i læringsarbeidet. Det er viktig å utnytte de nye mulighetene verktøyene gir til å involvere og aktivisere elevene mer i undervisningen, og til å variere og tilpasse opplæringen. Digitalisering skal også bidra til økt involvering av foresatte som en ressurs i utdanningsløpet.